Quantcast
Channel: Høgskolen i Moldes nettavis
Viewing all 1588 articles
Browse latest View live

Mr. X gleder seg over toåringen

$
0
0

16. januar var det to år siden den første HiMoldeX-videoen kom på nettet. – Satsingen har vært artig og nyttig, sier førsteamanuensis Per Kristian Rekdal.

Rekdal – som har vært drivkraften for HiMoldeX-satsingen – unner seg en ananasbrus i sakens anledning. HiMoldeX er såkalt OpenCourseWare (OPC) som gjør studenter i Molde, Kristiansund og over hele landet (hele verden, for den del) kan følge HiMolde-kurs og forelesninger via nettet.

Esben Blix Wiborg jobber til daglig i Statolil i Hammerfest, men tar en bachelorgrad i petroleumslogistikk ved HiMolde på deltid. Foto: Privat
Esben Blix Wiborg jobber til daglig i Statolil i Hammerfest, men tar en bachelorgrad i petroleumslogistikk ved HiMolde på deltid. Foto: Privat

Per i dag ligger ligger 36 kurs med videoforelesning på HiMoldeX. Det har ført til at HiMolde har fått begeistrede fjernstudenter over hele landet.

– HiMoldeX er godt mottatt av studentene, men jeg har ikke opplevd noe dårligere oppmøte på mine kurs. Mange bruker videoene til repetisjon. HiMoldeX har aldri hatt større publikum enn nå i 2015, sier Rekdal.

Minst stryk i Kristiansund

Det er de store førsteklassefagene MAT100 (matematikk), MAT110 (statistikk) og SCM200 (innføring i supply chain management) som har flest videvisninger – mellom 100 og 200 per forelesning.

LES MER: Fra ett til 20 på ett år

HiMolde-studentene som tar petroleumslogistikk i Kristiansund kunne f.eks. i høst følge Rekdals forelesninger på kinovisning ved HiKsu. Av de 49 Kristiansund-studentene var det bare tre som strøk (6 prosent), noe som var et bedre resultat enn i Molde der strykprosenten var på 13 prosent.

– Studentene i Kristiansund sier de er fornøyde med matematikkundervisningen og det er veldig gledelig at det ble så lite stryk i matematikk denne høsten, sier Rekdal.

- Den dårligste

Den aller første videoen på HiMoldeX er også den som er mest sett. Rekdals statistikkforelesning kan i dag skilte med med over 1700 visninger.

– Den første videforelesningen er også min dårligste. Jeg er blitt mye flinkere siden den gangen, kommer meg raskere til poenget og benytter mindre fyllord. Man blir bedre pedagog av å se seg selv forelese, så det er bare sunt. Vidoene er et godt verktøy for å utvikle seg som foreleser, sier Rekdal.

Se den første HiMoldeX-videoen her:

Studerer 115 mil unna

– Per Kristian Rekdal tar jo det med Facebook helt ut. Han svarer på spørsmål og lager løsningsvidoer, så det virker jo som om han er tilgjengelig på nettet døgnet rundt, sier student Esben Blix Wiborg (31).

Han følger forelesningene fra Hammerfest – som i luftlinje ligger cirka 115 mil nordøst for Molde – der han til daglig er i full jobb som logistikkleder ved Statoils Snøhvit-anlegg.

– HiMoldeX er en helt helt fantastisk løsning for meg. Det er mye bedre å se forelesningene enn å bare lese på egenhånd. Og Rekdal er en god foreleser. Han forklarer matematikk og statistikk på et veldig forståelig nivå, sier Wiborg.

Wiborg begynte å studere petroleumslogistikk på deltid i 2011 og regner med å være ferdig med en bachelorgrad våren 2017.

– Men jeg skulle gjerne ha avlagt eksamen på en lokal høgskole. Nå har jeg reist til Kristiansund og må bo på hotell der for å ta eksamen. Det er ganske kostbart, sier han.


- Styrearbeidet er lærerikt

$
0
0

Sykepleiestudent Morten Christoffer Dahl (27) anbefaler studenter å melde seg som styremedlemmer ved HiMolde. 

– Styrearbeidet er lærerikt, sier Dahl, som har planer om å jobbe med psykiatri i London eller København når han er ferdig utdannet sykepleier til våren.

Dahl ble første gang valgt inn i styret høsten 2012. Studenttinget etterlyser nå kandidater til å overta to studentplasser i høgskolestyret og ber interesserte melde seg på tinget@himolde.no eller Facebook-sida innen tirsdag 20. januar.

– Man skjønner mer om høgskolen som institusjon ved å sitte i styret. Arbeidet med å få godkjent en doktorgrad i helsefag var interessant, og jeg har fått være med på seminarer i Ålesund og Trondheim. Jeg har lært mye om samarbeidet med næringslivet, og om budsjett og satsinger, sier Dahl.

- Merker honoraret

Styrearbeidet er honorert. Dahl sier at timelønna er såpass at han merker at honoraret kommer inn på konto og han anslår tidsbruken sin på styrearbeidet til to-tre timer med sakspapirer og rundt fire timer møtetid cirka annenhver måned.

– Studentene har jo ikke en voldsom slagkraft i styret, men arbeidet vil gi de som er valgt nye tanker og perspektiver. Møtene er åpne, så folk burde mye oftere komme og høre på dem, sier Dahl.

Dahl  – han gikk videregående i København før han studert kunst på Einar Granum Kunstfagskole i Oslo og psykologi og biologi ved Hawaii Pacific University – valgte sykepleiestudiet i Molde fordi han hadde fått høre fra en sykepleier han kjente at høgskolen er flink til å skaffe gode og relevante praksisplasser til studentene. Selv følger han for tiden vaktlista på Knausensenteret – det distriktspsykiatriske senteret i Molde.

– Jeg valgte sykepleierutdanning fordi det gir en trygg jobb, samt at jeg er interessert i psykologi og biologi. Yrket er ikke låst geografisk og man trenger ikke å jobbe med det samme hver dag, sier han.

- Ser sjarmen

Dahl syns det var en overgang å flytte til en liten by som Molde.

– Det var litt depressivt i starten, men så blir man kjent med folk, hilser på annenhver person og ser sjarmen. Her blir man ikke distrahert bort fra studiene. Det sies om moldensere at de ikke er så varme, men min erfaring er at det er en helt annen verden når man blir kjent med dem, sier Dahl.

Han planlegger å studere til både master- og doktorgrad for å kunne forske på sykepleie.

– Jeg vil bli sykepleieteoretiker, sier Dahl.

- LinkedIn er ekstremt viktig

$
0
0

Digital strateg Erik Eskedal i Iteo mener at også sykepleie- og vernepleiestudenter må markedsføre seg på LinkedIn.

Onsdag 28. januar kl. 12 vil han fortelle studenter på Molde Campus at LinkedIn er blitt «ekstremt viktig» og vise med praktiske eksempler hvordan man lager en god profil for å markedsføre seg og bygge nettverk på det sosiale mediet.

På Molde University College sin LinkedIn-side kan du blant annet finne ut hvor nåværende og tidligere HiMolde-studenter jobber og hva de jobber med. I januar 2015 er studenter fra HiMoldes avdeling for helse- og sosialfag knapt representert blant de cirka 3800 registrerte som er utdannet ved HiMolde. Skjermdump: LinkedIn
På Molde University College sin LinkedIn-side kan du blant annet finne ut hvor nåværende og tidligere HiMolde-studenter jobber og hva de jobber med. I januar 2015 er studenter fra HiMoldes avdeling for helse- og sosialfag knapt representert blant de cirka 3800 registrerte som er utdannet ved HiMolde. Skjermdump: LinkedIn

– De siste to årene har over en million nordmenn tatt LinkedIn i bruk. Folk er blitt vant til sosiale medier og skjønner at de også må ha en profesjonell tilstedeværelse på nettet. Om noen googler deg, hva får de se da? spør Eskedal.

Han sier at LinkedIn er blitt en veldig viktig rekrutteringskanal og mener at også de som ser for seg en karrierevei i offentlig sektor også må hive seg på.

Erik Eskedal er byråleder og digital strateg i Iteo i Oslo. Foto: Privat
Erik Eskedal er byråleder og digital strateg i Iteo i Oslo. Foto: Privat

– De må begynne å tenke på det, for det blir mer og mer privatisering av tjenester og de må vise seg fram. Det er ikke nødvendig at en enhver sykepleiestudent skal lage sin egen kompetanseblogg, men de bør absolutt av ha en LinkedIn-profil, sier Eskedal.

Han peker også på at LinkedIn har beveget seg fra å være en CV-database til i å økende grad være en nettverksarena med faglig fokus.

Foredraget er en del av det Karriereforum kaller Karriere Teaseren og følges opp med en kjapp innføring på norsk i CV-skriving og jobbsøking kl. 13. Denne innføringen gis også på engelsk kl. 12.

Karrieredag og -aften går av stabelen onsdag 4. februar. Andre Ree, som leder Karriereforum, sier at de ar flyttet kveldsarrangementet til Hotel Alexandra.

Andre Ree (leder) og Michela Sala (dagansvarlig) er to av studentene i Karriereforum som har jobbet med karrierearrangementen på Molde Campus 28. januar og 4. februar. Foto: Arild J. Waagbø

– Vi ville ha en litt annen og stiligere profil på kvelden enn før, med litt mer struktur. Student Hallgrim Stendal skal være konfransier og det blir standup med Christer Torjussen, opplyser Ree.

Trekkplasteret på Karrieredagen – i tillegg til alle bedriftene som kommer for å vise seg fram – er et foredrag med langrennshelten Odd-Bjørn Hjelmeset.

Øker presset på høgskolene

$
0
0
OSLO (Khrono): Kunnskapsministeren øker presset for å få alle høgskoler til å komme opp med fusjonsalternativer før fristen 1. februar. Neste uke har han meldt sin ankomst i Sogndal.


Av HEGE LARSEN, Khrono

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen krever at Høgskulen i Sogn og Fjordane, i likhet med alle andre universiteter og høgskoler, kommer opp med et godt svar på hvem de vil fusjonere eller samarbeide med. Han legger kraftig press på høgskolen, og reiser til Sogndal for å få fart på prosessen.


— Det er ikke noe alternativ å si at man ikke vil. Alle må svare på utfordringen de har fått, og det gjelder også Sogn og Fjordane, sier han.

Sterke krefter på høgskolen står fast på selvstendighet, og noe fusjonsalternativ er ikke klart, selv om det er en dialog på gang med Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen.

Tid til å heve blikket

Kunnskapsministeren har bedt alle institusjonene om å svare på hvilken strategiske profil de ønsker å ha i 2020, og hvor institusjonene ser for seg sin egen posisjon i et landskap med færre institusjoner og klare forventninger, både fra studenter og samfunn. Fristen for å svare er 1. februar. Tirsdag møtte han ledere fra alle landets høgskoler og universiteter på den årlige kontaktkonferansen, som foregikk i Universitetets aula i Oslo.

LES MER: Statssekretær Bjørn Haugstad svarer på rektor Hallgeir Gammelsæters kronikk i Rbnett (ekstern lenke)

— Det er bare 11 dager igjen til fristen utløper, men det er fortsatt tid til å heve blikket, tenke større og være med på å tegne et kart over høyere utdanning som kan stå seg i flere tiår, sa han i talen til lederne i universitets- og høgskolesektoren.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

NTNU bestemmer mye

Mye avhenger av hva NTNU vedtar på sitt styremøte 28. januar. Et av alternativene for NTNU og rektor Gunnar Bovim (bildet over) er å fusjonere med de teknologispissede høgskolene Gjøvik, Ålesund og Narvik, samt Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Hva skjer hvis NTNU sier nei til å fusjonere med noen av disse?

— Jeg kommenterer ikke den type spørsmål, men det er flere alternativer for disse høgskolene, sier Røe Isaksen til Khrono.

LES MER: Tvangsekteskap i høyere utdanning

Høgskolene som ennå ikke har kommet opp med noe fusjonsalternativ er foruten Sogn og Fjordane, også høgskolene i Østfold, Hedmark og Lillehammer.

Du legger press på Sogn og Fjordane nå, men hva med de andre som ikke har funnet seg en partner?

— Det samme gjelder for disse. Det er vår vurdering at noen av disse ikke er sterke nok til å stå alene, sier Røe Isaksen.

Høgskolen i Oslo og Akershus har nylig vært gjennom en stor fusjon og har ikke funnet seg noen ny fusjonspartner nå, men har fått signaler fra departementet om at dette er greit.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Er i dialog

Rektor Åse Løkeland (bildet over) ved Høgskulen i Sogn og Fjordane sier at ingenting er avgjort ved hennes høgskole ennå.

— Det er sterke krefter internt som ønsker selvstendighet, men det er samtidig mange som er inspirert av tanken om en løsning med større bredde på Vestlandet. Vi utforsker derfor dette alternativet nå, og er i dialog med Universitetet i Bergen og Høgskolen i Bergen, sier Løkeland.

De tre institusjonene skulle ha møte med statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet tirsdag. I neste uke kommer kunnskapsministeren på besøk til Sogndal, etter at han selv har bedt om å få komme og få en orientering om hvordan høgskolen jobber. Det skal også  arrangeres et åpent debattmøte om høgskolens framtid. Før fristen utløper skal det også være en fagdag for de ansatte og et to dagers styreseminar som skal ende med et vedtak. For å rekke alt dette har høgskolen fått utvidet frist til 5. februar.

I september fikk vestlendingene nei fra departementet til en konsortium-modell, og utdanningsinstitusjoner på Vestlandet ble kalt inn til ekstraordinært dialogmøte med departementet i desember for å få fart på fusjonsplanene.

 

Isaksens store reform

Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing (SAKS) er «superreformen» til Torbjørn Røe Isaksen.

Kunnskapsministeren har bedt institusjonene om å svare på hvilken strategisk profil de ønsker å ha i 2020, og hvor institusjonene ser for seg sin egen posisjon i et landskap med færre institusjoner og klare forventninger, både fra studenter og samfunn.

NTNU i Trondheim har tre scenarier under utredning: Fortsette alene, fusjonere med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) eller i tillegg fusjonere med Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik og bli et flercampus-universitet.

NTNU har styremøte 28,januar og deres avgjørelse vil få konsekvenser for mange.

Departementet har gitt landets universiteter og høgskoler frist til 1. februar med tilbakemeldinger om framtidig fusjonsvalg og samarbeid.

Stortingsmeldingen om struktur i universitets- og høgskolesektoren skal etter planen være ferdig i mars.

 

Planer landet rundt

Enkelte steder kan man begynne å se konturen av det nye universitets- og høgskole-Norge:

Nord-Norge:

  • To universiteter i Nord Norge (Tromsø og Nordland).
  • Høgskolene i Nesna og Harstad kan havne hos en av hver.
  • Høgskolen i Narvik ønsker fusjon med NTNU eller eventuelt Universitetet i Tromsø.

Trøndelag:

  • NTNUs styre er skeptiske til fusjoner og vil ha utredet alenegang. Fusjon kun med Høgskolen i Sør-Trøndelag skal utredes og nylig ba departementet om at NTNUutreder en flercampusmodell. Hvis denne modellen får gjennomslag vil de teknologitspissede høgskolene i Gjøvik, Ålesund, Narvik, samt HiST bli en del av NTNU.
  • Rektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag innstiller på fortsatt alenegang for HiNT, men styret har vedtatt tre likestilte alternativer: Alenegang, fusjon med Høgskolen i Sør-Trøndelag eller fusjon med Universitetet i Nordland.

Vestlandet:

  • Universitetet i Bergen har langt på vei fått klarsignal om at de kan slippe å fusjonere med noen. Vestlendingene har fått nei fra departementet til en konsortium-modell.
  • De fleste høgskolene ønsker å stå alene. I desember ble alle utdanningsinstitusjoner på Vestlandet: Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Høgskolene i Volda, Sogn og Fjordane, Molde og Ålesund kalt inn til ekstraordninært dialogmøte med departementet i desember for å få fart på fusjonsplanene.
  • Statsråden skal på ny visitt til Sogn og Fjordane denne uka.

Sør-Vestlandet:

  • Høgskolen Stord/Haugesund er klar for å bli en del av Universitetet i Stavanger.
  • Universitetet i Agder er klar for å stå alene etter at fusjonsforhandlingene med Høgskolen i Telemark brøt sammen.

Østlandet:

  • Universitetet i Oslo har også fått signal om at de kan slippe fusjoner.
  • Høgskolen i Oslo og Akershus ønsker å fortsette alene og på sikt bli profesjonsuniversitet. Men dersom flercampusmodellen til NTNUikke blir noe av har Høgskolen i Gjøvik en fusjon med HiOA som plan B.
  • Høgskolen Buskerud/Vestfold og Høgskolen i Telemark er klare for å fusjonere for å bli et profesjonsuniversitet. Sistnevnte blir vist til som eksempel til etterfølgelse.
  • Hva som skjer med Høgskolen i Østfold, Lillehammer og Hedmark er foreløpig uklart.

Lite robust analyse

$
0
0

Statssekretær Bjørn Haugstad svarer i Romsdals Budstikke 21. januar på min kronikk om tvangsekteskap i høyere utdanning. Det er faktisk den mest omfattende analysen Kunnskapsdepartementet (KD) har levert om vår institusjon og hvorfor vi bør fusjonere med andre.

Etter bestilling fra KD leverte Høgskolen i Molde (HiM) 31. oktober sitt svar om anbefaling vedr. sammenslåing. Det var en analyse på 19 sider der vi bl.a. uttrykte bekymring for hvordan en fusjon ville bli gjennomført og finansiert. KDs svar var innkalling til et møte før jul der også de andre høgskolene mellom Molde og Bergen deltok. Der ble ikke våre spørsmål besvart, ut over en oppsummerende epost 22.12 der det som omhandlet vår institusjon ble omtalt i følgende setning: «Høyskolen i Molde simpelthen er av underkritisk størrelse, gitt porteføljen av studietilbud».

LES HAUGSTADS LESERBREV HER (ekstern lenke)

Haugstads leserinnlegg utdyper denne konklusjonen bitte litt. Men bruken av statistikk er høyst selektiv og løsrevet fra det store bildet. Haugstad viser dessuten ikke hvordan en sammenslåing med andre institusjoner kan bøte på de problemene han nevner.

Et av Haugstads punkt er at HiM forsker og publiserer lite. HiM er resultat av en tidligere fusjon (!) mellom en distriktshøgskole og en sykepleierhøgskole. Sistnevnte utdanninger har også på landsbasis en relativt lav andel forskningsaktivitet og ansatte med førstekompetanse, noe som forklarer de 0,42 publikasjonspoengene Haugstad nevner. Hvis man derimot tar utgangspunkt i den delen av vår stab som har forskningstid, såkalte førstestillingsårsverk, lå HiM mellom 1,0 og 1,6 publikasjonspoeng i perioden 2010-13. Til sammenligning hadde Norges Handelshøgskole mellom 1,0 og 1,3 og Handelshøgskolen BI mellom 0,8 og 1,0.

Haugstad anfører også at andel studenter som gjennomfører bachelorgrad på normert tid er lavere enn snittet for andre statlige høyskoler. Han sier imidlertid ikke at vi ligger over snittet for den statlige utdanningssektoren som helhet (det er altså langt lavere på universitetene), eller at HiM i 2013 lå nesten 15 prosentpoeng over gjennomsnittet (og dermed på topp) når det gjaldt gjennomføring på mastergrad.

HiM er i følge Haugstad i kategorien institusjoner som har problemer med å tiltrekke seg fagfolk, har få studenter på campus og uteksaminerer få kandidater. Ikke desto mindre viser en rapport hans eget departement har bestilt at vår produktivitet økte med 88 prosent i perioden 2004-13. Det er best i sektoren, og langt over gjennomsnittet. Dette må vel bety at produksjonen har økt kraftig, og at våre relativt få ansatte (22 studenter per faglige årsverk, mot gjennomsnittlig 12-13 ved universitetene og vitenskapelige høgskoler) får mye ut av ressursene? Det er vel ikke et mål å være stor bare for å være stor?

LES GAMMELSÆTERS KRONIKK HER

KD har rett i at vi har utfordringer på studentrekruttering innen sykepleie. Men vil rekrutteringen til sykepleiestudiet i Molde (og Kristiansund) bli bedre om HiM blir slått sammen med f.eks. Høgskolen i Ålesund eller NTNU? I tilfelle hvorfor? Hvilke mekanismer er det som da slår inn?

Når det gjelder rekruttering av fagfolk opplever vi ikke at dette er et stort problem, utenom det å rekruttere lærere med førstekompetanse på profesjonsfagene. Her kreves ofte lærere med klinisk erfaring (sykepleiere og vernepleiere) som i ettertid skal ha kvalifisert seg gjennom master- og doktorgrader. Denne utfordringen var nøye vurdert i prosessen som førte fram til at HiM og Høgskulen i Volda fikk godkjent den første felles PhD-graden i Norge sommeren 2014, i helse- og sosialfag. Og det med ros fra NOKUT og den faglige komiteen. Dette doktorprogrammet burde være egnet til å delvis løse problemet. Da ville det hjelpe om KD hadde tildelt noen stipendiatstillinger, men i 2015-budsjettet tildelte regjeringen det aller meste til de gamle universitetene. Og ingen til Høgskole i Molde. På toppen kommer Haugstads kritikk av rekrutteringssvikt. Mener Haugstad en fusjon er en mer effektiv løsning på dette rekrutteringsproblemet enn utdanning av doktorgradskandidater i denne regionen?

Vi er etter hvert mange som undrer oss over at det departementet som har ansvar for de høyeste utdanningsinstitusjonene i landet selv ikke dokumenterer eller sannsynliggjør effektene og kostnadene av så store organisasjonsprosesser som de nå vil sette i gang. KD er meget unnvikende når sammenhengen mellom kvalitet og struktur skal forklares. Det samme gjelder når spørsmålet om fusjonskostnader kommer opp. Og om effektene for regionene der høgskolene ligger. Haugstad svarer da heller ikke på denne delen av min kronikk.

Carnival success on a cold Friday night

$
0
0

Soca, techno and dancehall music fuelled by DJ Zsalt Veset’s hands of steel provided soundtracks for the carnival event held in Molde at Kompagniet night club on Friday evening.

By MONICA AKECH SYTAD and PAVLA UJMIAKOVA (photo)

Event promoter Peter Kamlan, together with a couple of friends, organized the event which was well attended by students and fun loving locals.

“I have organized numerous events across Europe. When I came to intern for a company in Molde, I thought it wise to stage the carnival and liven this city,” said Kamlan.

Making a fashion statement at the carnival was tricky as plummeting temperatures went to merciless digits, leading to unflattering layers and big coats on the streets. But somehow a few brave souls managed to break out and display interesting costumes when they got indoors.

Se more photos from the carnival on Panorama’s FB-page.

“This is my first carnival event in Molde and I think it is a great idea. I am enjoying myself and loving the atmosphere,“ first year nursing student Helene Aamyri said.

Brazililans, both students and locals living in Molde, gave the carnival a sizzle, gracing the night with flamboyant outfits and jubilantly dancing to Soca beats.

“This carnival was a great idea although it cannot be compared to the event in our country, but we are making the most of it tonight,” said Dalexsandra S. Souza, a Brazilian resident living in Molde.

Out into the night some tipsy revellers stumbled, along with groups of friends trekking back home. drawing a close to the interesting night session.

Vil rykke opp med industrielt internett

$
0
0

iKuben-sjef Hilde Aspås jobber for at næringsklyngen skal rykke opp en divisjon og få NCE-status på feltet industrielt internett.

– Medlemmene våre ønsker å utvikle flere tjenester rundt produktene sine. Det går på forretningsmodeller, sensorer og programvare. Arbeidstittelen på NCE-søknaden er «Industrielt internett». Arbeidet med søknaden er en prosess og utvikles hele tiden, sier daglig leder Hilde Aspås i iKuben.

9. februar er deadline for å sende inn en søknadsskisse, mens 24. april er endelig søknadsdato.

– Konkurransen er knallhard. Bare en til to av muligens ti-tolv søknader vil bli innvilget, sier Aspås.

- Hva vil det bety for iKuben å få NCE-status?

– Det vil bety enormt mye for både næringslivet og regionen. Det vil løfte bedrifter, Høgskolen i Molde og Møreforsking Det er et kvalitetsstempel og vil synliggjøre klyngen nasjonalt og internasjonalt, sier Aspås.

Hilde Aspås fotografert i forbimndelse med et innovasjonsseminar i San Francisco som HiMolde arrangerte for iKuben-bedrifter før jul. Foto. Arild J. Waagbø
Hilde Aspås fotografert i forbimndelse med et innovasjonsseminar i San Francisco som HiMolde arrangerte for iKuben-bedrifter før jul. Foto. Arild J. Waagbø

- Bedriftene har eierskap

iKuben fikk Arena-status og dermed innpass i det nasjonale klyngeprogrammet for innovasjon i 2012. Siden den gang har iKuben fått gjennomslag for sju av sju søknader om midler til forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU). Totalverdien på prosjektene er 119 millioner kroner og av dette er 47 millioner kroner direkte tilskudd fra Norges Forskningsråd.

– Det viktigste suksesskriteriet har vært at bedriftene har eierskap til prosjektet. Det har vært en stor holdningsendring blant medlemsbedriftene etter at vi fikk Arena-status. Medlemmene har gjort positive erfaringer, det smitter og så drar det seg av seg selv. Bedriftene beskriver utfordringene sine og forskerne griper fatt i det de kan forske på. Det er forskningsmiljøet som skriver prosjektsøknadene. Det er et eget fag og man må ha det i blodet, sier Aspås.

LES MER: Øker innovasjonsfarten

Som Arena-klynge har iKuben fått to millioner kroner i tilskudd i året, men som NCE-klynge (National Center of Expertise) vil den få fem millioner kroner i året over fem år. GCE-status (Global Center of Expertise) – slik den maritime klyngen på Møre nylig fikk – utløser ti millioner i årlig offentlig tilskudd.

Aspås opplyser at iKuben – om NCE-søknaden ikke når opp – kan søke om å fortsette som Arena-klynge i ytterligere to år fra sommeren av.

- Vil bygge HiMolde

iKuben kan skilte med 25 medlemsbedrifter som samlet har cirka 4500 ansatte og nær 10 milliarder kroner i årlig omsetting. HiMolde er en av medlemsbedriftene.

– Vi er opptatt av å bygge høgskolen til å bli en viktig samarbeidspartner på flere områder enn den har vært til nå, blant annet ved at den leverer flere og bedre utdanningstilbud til regionen. Innovasjonsseminaret i Silicon Valley og San Francisco før jul er et godt eksempel på det. Jeg syns det har vært en positiv utvikling. Høgskolen må ha et blikk og en strategi mot næringslivet. Høgskolen i Ålesund har det og næringslivet rundt støtter opp om skolen. For iKuben har NTNU, Sintef – i Trondheim og på Raufoss – og Møreforsking vært våre viktigste forskningspartnere, men også HiMolde-forskere er representert i våre FoU-prosjekter gjennom Møreforsking, sier Aspås.

Se alle bildene fra innovasjonsseminaret i California her.

Hun syns HiMolde-styret – som i første rekke vil at høgskolen fortsatt skal være en selvstendig institusjon – har opptrådt for passivt i den pågående strukturprosessen i UH-sektoren.

– Når man har fått klar beskjed om man er for liten, så må man – om man vil forme sin egen framtid – ta en aktiv rolle. Høgskolens holdning i strukturprosessen har forundret meg. Passivitet er ikke bra, sier Aspås.

LES MER: Lite robust analyse

- Økt konkurransekraft

Aspås, som er utdannet biolog fra Universitetet i Trondheim og jobbet som konsulent og daglig leder i ingeniørvirksomheter før hun tok iKuben-jobben i 2012, sier at hun stortrives med klyngearbeidet.

– Motivasjonen min er at bedriftene oppnår målene sine og får økt konkurransekraft. Det er utrolig inspirerende, sier hun.

- Fogderistrid – slik vi ser den i sykehussaken – fremmer kanskje ikke regionens konkurransekraft?

– Fogderi- og kommunegrenser er ikke tema i iKuben-sammenheng. Glem det! Mitt inntrykk er heldigvis at næringslivet ikke er opptatt av fogderistrid, sier Aspås.

LES MER: 20 framtidsprognoser

LES MER: Unordisk mentalitet

LES MER: Født global

Students celebrated in style

$
0
0

After four months of detailed planning and preparation, the much-awaited New Year’s banquet (Nyttårbanketten) took place on Saturday evening at Hotel Alexandra graced by close to 300 students and staff from the university college.

By MONICA AKECH SYSTAD and PAVLA UJMIAKOVA (photo)

 Martin Ødegaard, 16 year old Norwegian football player who was recently signed by Real Madrid CF, was the focus of the speech given by Molde University College’s Rector Hallgeir Gammelsæter. He pointed out that despite Ødegaard’s talent and skills, obsession with the very best possibly overshadows the fact that everyone has talent that should be celebrated.

“You are all talented and have special gifts to develop in 2015,” he said.

Equating himself to a father figure and cautioning that though the students partied, it is impossible to run away from the seriousness of life. Gammelsæter admitted that it takes a long time to get messages through to young people, something his son realized after becoming a father a week ago. The new dad sent this quote by Charles Wadsworth to his father:

“By the time a man realizes that maybe his father was right, he usually has a son that thinks he is wrong.»

Se photos from the event on Panorama’s Facebook-page.

The event organized by iStudent put together a committee from Erasmus Student Network (ESN) Moldestudentenes Idrettslag (MSI), Karriereforum, Studenttinget and Valhall that meticulously served all in attendance.

“We have been working together since October last year and decided what this event would be like. It worked well since everyone contributed,” said Tonje Sannes Drivvold from iStudent, who was in charge of organizing the event.

Social mixing began at 8pm, dinner was served at around 9pm and an after party followed at Bar Alex, a venue that made even the music snobs lighten up. The night’s host, Maria Holland Tøsse – an artist and public speaker – performed numerous songs and did not disappoint.

Opening remarks from iStudent leader Ole Martin Bjørnvik Mundal was followed by a Russian dance performed by Alexandra Boyarinova during a sumptuous dinner marked the event’s program, but the highlight of the event was an award ceremony based on who had gotten the most social media votes.

Here is a complete list of the night’s winners:

Party Animal of the Year: Marius Ullaland

Dancing Animal of the Year: Alla Abdallah

Clown of the Year: Matt Baker a.k.a. Matthew Lunn

Drama Queen of the year: Trym Rudberg

Couple of the Year:  Louise Engelhart Holst Dale and Andreas Sletteberg

The Most Including Person of the Year: Øystein Jahren

Comic Relief of the Year: Nitherson Marvin

Most Charming Person of the Year: Tapio Stensletten

King of the Year: Øystein Jahren

Queen of the Year: Gina Husøy

The Night’s Prettiest Dress: Ingeborg Aalvik

The Night’s Most Handsome: Lasse Brandal

Driving Force of the Year:  Eivind Tronsli


Free weekend? Go to Tusten

$
0
0

Norwegian people are believed to be born with skis on their feet. No matter how questionable this statement is, it is correct that Norway offers a lot of opportunities to perform this sport. Especially the area of Møre og Romsdal, which is by some skiers believed to be the best area for skiing all around Norway.

Thole Jedicke admiring the view from Tusten. Photo: Lukáš Kapoun
Thole Jedicke admiring the view from Tusten. Photo: Lukáš KapounIn Molde you can see mountains covered in snow everywhere around you. Marvelous view, but where to actually go to get your skis on and ride some slopes? Besides preferred choices such as Stranda, Oppdal or Bjorli that are all relatively far away, one should not forget about local options. I obviously speak about Tusten skisenter. When it comes to size it cannot compete with previously mentioned skiing resorts, but being 6 km away from the city of Molde and reachable by bus it is more than enough to satisfy weekend and business day skiing desires.

During business week Tusten opens only for evening skiing from 16:30-20:30. It is understandable that there are not enough customers during the week to make the skiing resort profitable, but for college students who do not have classes every day it is disappointing never the less. For all day skiing from 10:00-16:00 one has to come during a weekend.

Thole Jedicke (left) and Krystof Diatka are getting ready for the rest of the slope. Photo: Lukáš Kapoun
Thole Jedicke (left) and Krystof Diatka are getting ready for the rest of the slope. Photo: Lukáš Kapoun

Tusten offers four main slopes with four skilifts (three T-bars and one platter lift) and an enormous off-piste area. The off-piste area has an advantage that no matter which side of the main lift you decide to go to you are always going to eventually reach one of the side slopes/ roads to get back to the base station of the ski lift, therefore the situation when you would have pull the equipment of your feet and walk for hours in deep snow because you just went too low or far is very improbable.

Tusten skisenter is well equipped to satisfy almost any customer regardless if he rides skis snowboard or anything else. At the very bottom of the resort there is a decent snowpark where you can fulfill your adrenalin requirements. Tusten is believed to be one of the biggest of small local skiing resorts.

Tusten selfie. Photo: Lukáš Kapoun
Tusten selfie. Photo: Lukáš Kapoun

Overall Tusten skisenter offers a full experience of skiing in Norway, Møre og Romsdal. Obviously it does not reach the quality of Alps simply because the mountains around are not as tall as in Austria, Switzerland etc. But there is one thing which no alpine skiing resort can offer. When you take the ski lift as high up as you can and turn around, the view opens over the fjords surrounding Molde and the Romsdal alps, which is truly a stunning combination.

This map offers a good overview of what Tusten has to offer.

- Henger tett på lokomotivene

$
0
0

Daglig leder Finn Amundsen i Molde Kunnskapspark er tilfreds med at Molde kommer på en 5. plass i fylket i NHOs NæringsNM 2014.

Her kan du sjekke NHOs kommuneliste over  hvor næringslivet gjør det best,  basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets størrelse. I Møre og Romsdal topper Ulstein (29. plass nasjonalt). Blant byene kommer Ålesund på 3. plass (66. plass nasjonalt), Molde på 5. plass (76. plass nasjonalt) og Kristiansund på 13. plass (163. plass nasjonalt).

– Molderegionen henger litt etter etter Sunnmøre, men jeg syns vi henger tett på lokomotivene i fylket, sier Amundsen.

- Økende vilje

Amundsen mener at kristiansundsregionen er på riktig vei, og trekker særlig fram den nystartede bedriftsklyngen On Offshore Network som et eksempel på det.

LES MER: Øker innovasjonsfarten

– Det er økende vilje til og god satsing på klyngesamarbeid på Nordmøre. Og samarbeid er viktig i det lille fylket vårt. iKuben er er f.eks. viktig for hele fylket. iKuben og GCE Blue Maretime har forskjellige styrker og satsingsområder, så de utfyller hverandre. Samarbeidet mellom bedriftene her må ikke la seg hindre av kommunegrenser, sier Amundsen.

Han opplyser at Molde Kunnskapspark er involvert i arbeidet med de to kristiansundsbedriftene Alego (modulbasert skipsbygging) og ISO-Piloten (styringssystemer) i samarbeid med henholdsvis Knudtzonsenteret og Bølgen Næringshage i Kristiansund.

Mot mer tjenesteyting

Amundsen mener at at vi vil få se økt vridning mot tjenesteyting i næringslivet i molderegionen. At iKuben i løpet av våren legger inn en søknad om NCE-status på feltet industrielt internett, er et eksempel på det.

LES MER: Vil rykke opp med industrielt internett

– Konjunkturkorreksjonen og kostkuttet vi ser i oljenæringen nå fører til at leverandørene posisjonerer seg i forhold til den nye virkeligheten. Der er det et handlingsrom og det er flere lokale aktører som tenker i retning av økt tjenesteyting, sier Amundsen.

New Bible study group on Molde Campus

$
0
0

“There is nothing in this world that can compare with Christian fellowship, nothing that can satisfy but Christ,” John D. Rockefeller. True to this sentiment, a few Christian students identifying with the Christian faith are partaking in the joy of communing together once a week at the university college.

By MONICA AKECH SYSTAD (text and photo)

Tuesday evening, time check, 7:00pm. A  few chatty sounds can be heard coming from room A-204.  Welcoming and smiling faces are irresistibly hard to ignore as more students walk in with a Bible in hand. After a short prayer session everyone embarks on reading Romans chapter 6, the study chapter of the week which talks about dying in sin and ressurecting in Christ under the day’s guidance of Motuma Tura.

How can Christians remain faithful and pure of sin in a sinful world, is sin inevitable, what happens when Christians sin? These questions were posed after reading the chapter and the following disucussion lead to various answers such as: “Do not be a slave to sin. Present yourself as a new person leaving the old behind. Be baptized in Christ. Even though Christians sin, there is redemption through Christ. Human beings are mortal and therefore weak, and cannot entirely avoid sin. Conforming to sin and allowing it to deeply sit in us, is not right.”

These and many other conclusions were suggested.

The group’s leader, Solfrid Skyfri Rygg, said that the Bible group begun with meetings at the home of one of the group members, before shifting the location to the University College in November 2014.

“We found it easier to spread God’s messsage to more students if we moved to the university college and on this occasion founded the name Molde University College Christian School Group,”she added.

Fellowship occurs every Tuesday at 19:00-20:30 for the meantime in room A-204, but in due course of time a more convenient meeting space will be communicated. The meetings consist of Bible reading and fellowship where members study a chapter, share thoughts and pray for each other.

Solfrid Skyfri Rygg. leader of the Bible study group. Photo: Monica Akech Systad
Solfrid Skyfri Rygg. leader of the Bible study group. Photo: Monica Akech Systad

Despite being the group’s leader, Solfrid recognizes the fact that each member has a role in the group.

“By this I mean that each person should feel that they are helping to steer the group and give input to the various activities they want to do at the meetings. It shall be an entity in the group so that people can feel at home and well received,” she said.

The group plans on having a stand at Molde Campus on February 24th where they will promote themselves, answer questions, share the gospel and recruit more members, keeping in mind that one of the most important responsibilities in the Christian life is to care about others and being a friend to the friendless while maintaining a Christian lifestyle.

Here is a link to the groups presence on Facebook.

The author of the article is a member of the Bible study group.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Where is Valhall?

$
0
0

The student club Vallhal which in the past brought the student society in Molde many successful parties had to move from the original location due to reduction of expenses.

The new home for this club is in the refurbished cafeteria in the A building where Studentsamskipnaden (SiMolde) does not have to pay any rent. Spared resources are significant considering that rent for the previous venue was 250 000 NOK a year.

“One of the reasons for the decision to move Valhall was that for this enormous rent the amount of events happening in it was just not sufficient, I mean, it was like 11-12 concert a year” said Knut Silseth a director of Simolde .

Linda
Linda Ekern Olsen, head of the Valhall board. Photo: Pavla Ujmiakova

This move was expected to take place in August 2014, but that did not happen due to delays of contractors and complications with refurbrishment of the new cantine. New semester begun and the agreement for old venue of Vallhal expired, but looking for the student club at the new location would yet be unsuccessful.

MORE ON VALHALL: The Halloween photos

“The problem is that building of the bar area and sound system has not been finished yet,” said Linda Ekern Olsen, the new boss of the board of Vallhal.

“I do not have a specific date now, but Vallhal opening is expected to take place in February,” she added.

Some student organizations such as ESN and MSI are experiencing difficulties due to loss of storage spaces in old Valhall. SiMolde cooperates with those organization on fixing the problem.

“I am sure we will find a solution,” claimed Knut Silseth

The new Valhall comes with few restrictions. Because the space is in the university building, there are not going to be any more concerts or big parties such as October fest which Panorama informed about.  The Friday pub and football screening is going to carry on.

MORE ON VALHALL: Oktoberfest rocks Molde Campus

“Me and the board think that it is a pity that we are not allowed to organize those bigger events, because that is what a student club is supposed to be about. The sound system and a possibility of having a stage are going to be present at the new venue, so we are going to try to do our best,” claimed Linda Ekern Olsen.

Still in contention for promotion

$
0
0

HiMolde-students closing in on top division handball.

By MATTHEW LUNN and PAVLA UJIAKOVA (photo)

At the end of each season in first division handball, the two highest ranked teams automatically proceed to the top division – Grundigligaen, while the team in third place has an opportunity to play for promotion. Molde Håndballklubb’s womens team currently resides in second place and is six points clear of the team on their heels. Only seven games remain.

Head coach Einar Jonsson in his second year on the job. Photo: Pavla Ujmiakova
Head coach Einar Jonsson in his second year on the job. Photo: Pavla Ujmiakova

If the promotion were to become a reality, the current arena (Idrettens Hus) with its capacity of 400-500 will no longer be sufficient. The nearest suitable arena is in Kristiansund.

When asked about the possibility of playing home games in Kristiansund, head coach Einar Jonsson responded:

“We have to play our games here [in Molde]. But it’s too early to think about next year.”

While his focus is on ensuring that the promotion occurs, he also recognizes the importance of proximity to the loyal home crowd.

This means the club will most likely require a new stadium in Molde. According to Arnór Ásgeirsson and Birnir Egilsson, assistant coaches and Molde University students, the league will grant a grace period of a year or two to accommodate venue requirements; however, Molde Kommune will need to provide plans for the new arena in order for this to happen.

See which teams Molde is meeting in the remaining seven matches.

 The ladies of Molde Håndballklubb (red) in action against Gjerpen (white), who they defeated 30-27 last Sunday. Photo: Pavla Ujmiakova
The ladies of Molde Håndballklubb (red) in action against Gjerpen (white), who they defeated 30-27 last Sunday. Photo: Pavla Ujmiakova

 

 

Free martial art training starting Monday

$
0
0

Molde Martial Art Academy offers two weeks of free training to recruit new members.

Molde Kickboxing Club went through a merger and restructuralization with Molde Kyokushin Karate Club. In addition to kickboxing it now offers training sessions in Kyokushin karate and MMA. The new structure is called Molde Kampsportakademi (Molde Martial Arts Academy).

From the 2. February this academy starts a free trial period of two weeks where anyone over the age of 13 can attend any training session free of charge. All training session are going to be aimed on  beginners in each of the martial arts offered.

The driving force behind kampsport akademi is  Stephan Pedersen:

Stephan Pedersen. Photo: Pavla Ujmiakova
Stephan Pedersen. Photo: Pavla Ujmiakova

Why should people join Kamsportakademiet?

«Because Martial art training is a great training both for your physical and mental side. By martial arts one can boost their overall fitness and self-confidence. Also for the great social potential martial arts have.»

Social potential? What do you mean by that?

«Well, even though martial arts appear to be aggressive, the level of sportsmanship and friendship among even rival fighters is bigger than in any other sport.»

What are you trying to achieve with the project of Kampsportakademiet?

«We are  trying to connect experience from different martial arts and unite them in one organization. And also we will try to build the biggest martial art club in Molde.»

What do you think about the restriction Norway puts on full contact martial arts ?

«I think it is just stupid. Everyone being active in martial arts knows  the risk of possible injuries well enough. But so do football players, rally drivers, ski jumpers and so on. And there are no such restrictions on them even though some of these sports bring risk much bigger than full contact martial arts.»

The club could be found in the city center at the cinema building on the opposite side from the main cinema entrance. It shares the premise with Moldekameratene Boxing Club .

Molde Kampsportakademi cooperates with the Norwegian Martial Art Association which means that all participants are fully insured against all injuries that might occur during the training. Molde Kamsportakademi also cooperates with other associations such as Norwegian Kickboxing Association and World Kyokushin Karate. This assures occasional seminars from instructors from other club and possibility of competition for members of the club both in Norway and abroad. And possibility to visit training camps in Poland, Spain and other countries. Most of the lectures are led in Norwegian bud all instructors are fluent in English.

The schedule of training sessions in free trial period:

Monday: Kickboxing 17:00
Tuesday: Kyokushin Karate 18:00
Wednesday: MMA 17:00

The author of the article is MMA instructor at the martial art club.

Marius Gjendemsjø (Bottom) and Andreas Kvammen (Top) grappling. Photo: Pavla Ujmiakova
Marius Gjendemsjø (bottom) and Andreas Kvammen (top) grappling. Photo: Pavla Ujmiakova

Skaper tillit og samtale med fotografi

$
0
0

HiMolde-stipendiat Trine Tafjord fotointervjuer tenåringer med kreftsyke foreldre for å få ny kunnskap om hvordan helsevesenet kan hjelpe.

– Foreldres sykdom kan gi unge en ballast som de bærer med seg resten av livet. De kan f.eks. prestere dårligere på skolen, noe som gir dem færre valgmuligheter i forhold til å velge utdanning og yrke. At foreldre blir alvorlig syke – eller for den saks skyld at venner dør av sykdom eller etter ulykke – påvirker nok de fleste unge, men noen blir sterkere påvirket enn andre. Det kan føre til at de får et brudd på den sunne utviklingen de skulle ha hatt, sier Tafjord.

LES MER: God sykepleie i dag er ikke nødvendigvis god sykepleie i fremtiden

Hun er utdannet sykepleier og jobbet lenge med kreftomsorg på medisinsk avdeling ved sykehuset i Kristiansund. I forbindelse med masteroppgaven «Bare på besøk?», som hun leverte ved NTNU i 2011, intervjuet Tafjord ti sykepleiere ved to sykehus. Sykepleierne i undersøkelsen etterlyste mer kunnskap om hvordan man kan nå fram til unge pårørende.

– Ungdommer i slike situasjoner kan lukke seg og være vanskelig å komme inn på, sier Tafjord.

Fotografi som metode

Tafjord, som har undervist i sykepleiefag ved HiMolde siden 2004 og til daglig holder til på HiKsu, bruker denne gangen de unge selv som informanter når hun nå tar en doktorgradsutdanning i helsevitenskap ved NTNU. Da hun tok et emnestudie på Norsk senter for barneforskning (NOSEB) ble hun oppmerksom på fotointervju-metoden og har valgt å bruke denne i sin forskning.

– Jeg ber ungdommene om å ta mobiltelefonbilder av ting de gjør sammen med familien, venner og på skolen i hverdagen sin, og så tar jeg utgangspunkt i disse bildene når jeg intervjuer dem i ettertid. Det kan være bilder av en venn eller et kjæledyr som gjør at jeg får en link inn i ungdommens hverdagsliv, sier Tafjord.

Har intervjuet to

Informantene hennes er mellom 12 og 18 år og rekrutteres via kreftpoliklinikker og kreftkoordinatorer i Møre og Romsdal og Trøndelags-fylkene. Så langt har hun intervjuet to ungdommer, men skal intervjue inntil 20.

LES MER: Griseinvoller og sauehjerter

– Mitt inntrykk er at ungdommene syns det er lettere å snakke om seg selv og sine opplevelser når de kan ta utgangspunkt i bilder. De gir også uttrykk for at det er godt å kunne fortelle sin historie til en utenforstående, sier Tafjord.


Mest fornøyd med juss og administrasjon

$
0
0

Studiebarometeret for 2014 viser at det er stor forskjell på hvor fornøyde HiMolde-studentene er med studieprogrammet sitt.

På topp ved HiMolde – på spørsmål om de er «ikke enig» eller «helt enig» på en skala fra 1 til 5 i påstanden «Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på» – finner man 2. årsstudentene på bachelorstudiet i juss og administrasjon. Denne studentgruppen ga karakteren 4,6 på helhetsvurderingen, noe som er 0,3 poeng over landsgjennomsnittet for juridiske fag.

Det går fram av NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) Studiebarometer for 2014 som ble lagt ut i dag.

Minst fornøyd er Molde-studentene som tar en bachelor i økonomi og administrasjon, som gir studieprogrammet karakteren 3,1 på helthetsvurderingen. Det er 0,9 poeng under snittet for alle økonomisk-administrative fag i Norge.

Fornøyde vernepleiestudenter

Vernepleiestudentene på Molde Campus gir studieprogrammet 4,4 poeng (0,2 poeng over snittet for vernepleiefag), mens HiMoldes sykepleiestudenter  helhetsvurdering av sitt studieprogram er på 4,1 poeng (som er det samme som gjennomsnittet for sykepleiefagene nasjonalt).

Petroleumslogistikk-studentene i Kristiansund gir 4,0 poeng til sitt studieprogram (0,2 over snittet for samferdselsfag), mens studentene som tar logistikk og supply chain management i Molde vurdrerer sitt studieprogram til 3,6 poeng.

Sport Management-studentene i Molde gir bachelor-programmet en helhetsscore på 3,2 poeng (0,9 under snittet for idrettsfag) og er dermed blant de minst fornøyd HiMolde-studentene.

På masterprogrammene vurderer studentene i Molde logistikk til 4,3 og samfunnsendring, organisasjon og ledelse til 4,0 poeng.

- Litt tunge fag

Førsteamanuensis Oskar Solenes er dekan ved Høgskolen i Molde. Arkivfoto: Arild J. Waagbø
Førsteamanuensis Oskar Solenes er dekan ved Høgskolen i Molde. Arkivfoto: Arild J. Waagbø

Dekan Oskar Solenes leder Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap ved HiMolde og har dermed både Moldes mest og minst fornøyde studenter på studieprogrammene han har ansvar for.

– Når det gjelder idrettsfag generelt, så er studenter ofte fornøyd med at de får drive med noe de syns er artig. På sport management er det blandet inne andre typer fag som studentene kanskje må slite litt med. I 2. året har de litt tunge fag på høsten, som finans og sportsøkonomi, sier Solenes.

Han mener resultatet for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon er «litt mer bekymringsfullt».

- Må være ydmyke

– Vi må være ydmyke og sette oss ned og se om det er noe vi kan ta tak i og lære av Studiebarometeret. Jeg vil utfordre kvalitetsteamene på alle programmene til å se på dette.  Studentene som har svart på dette har noe de vil fortelle oss, sier Solenes.

Solenes er godt fornøyd med resultatet for juss og administrasjon-studentene:

– Jeg vil gi all mulig ære til de som jobber med det studieprogrammet. De har jobbet med godt med studentene sine og laget et godt fag med en blanding av juss og statsvitenskap.

Nye «studietider»

Spørsmålene knyttet til hvor lang tid studentene bruker på organisert og ikke-organisert studieinnsats er endret i 2014 i forhold til året før, så tallene kan ikke sammenlignes med de fra 2013.

2014-tallene viser at sport management-studentene brukes minst tid på studiene ved HiMolde:

24,5 timer i uka – bachelor i sport management

25,3 timer i uka – bachelor i logistikk og SCM

26,5 timer i uka – bachelor i økonomi og administrasjon

29,4 timer i uka – master i samfunnsendring, organisasjon og ledelse

29,7 timer i uka – bachelor i petroleumslogistikk

38,6 timer i uka – bachelor i vernepleie

45,6 timer i uka – bachelor i sykepleie

48,7 timer i uka – master i logistikk

Professor Hervik blir Ridder av 1. klasse

$
0
0

H.M. Kongen har utnevnt HiMolde-professor Arild Hervik (65) til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Det melder Kongehuset på sin hjemmeside.

Den profilerte HiMolde-professoren mottar utmerkelsen for sin innsats innen samfunnsøkonomisk undervisning og forskning. Hervik vil få overrakt dekorasjonen av fylkesmannen i Møre og Romsdal – Lodve Solholm – ved et arrangement på Molde Campus tirsdag 10. februar kl. 10.30 på rom 139/140 i B-bygningen.

St. Olavs Orden: Ridder 1. klasse, herrer. Foto: Kjartan Hauglid, Det kongelige hoff
St. Olavs Orden: Ridder 1. klasse, herrer. Foto: Kjartan Hauglid, Det kongelige hoff

– Utnevnelsen er veldig gledelig. Det er en stor ære for både høgskolen og Arild, sier rektor Hallgeir Gammelsæter ved HiMolde.

Arild Hervik har sosialøkonomisk embetseksamen i fra Universitetet i Oslo fra 1975, hvor han jobbet som assistent for både professor Arne Næss og professor Trygve Haavelmo.

Etter noen år som miljøforsker ved Statistisk Sentralbyrå, ble Hervik i 1980 ansatt som førsteamanuensis i transportøkonomi i Molde og var fra 1987 en nøkkelperson i utviklingen av Møreforsking og Møreforsking Molde. Han har siden slutten av 80-tallet ledet en rekke studier av den maritime næringsklyngen i Møre og Romsdal.

LES MER: På toppen av ekspertveldet

I 1995 til 1997 var Hevrik professor i næringsøkonomi ved Handelshøgskolen BI, før han i 1997 ble professor i transportøkonomi ved HiMolde. Han har bemerket seg som en engasjert og aktiv formidler av samfunnsøkonomi, både overfor studenter og almenheten.

Ikke minst er Arild Hervik kjent for å være den eksperten i Norge som har deltatt i arbeidet med flest NOU-er (Norges offentlige utredninger). Han har bidratt til 17 av dem, de fleste som utvalgsleder.

– Han har betydd utrolig mye for både høgskolen og Møreforsking Molde, som forsker og strateg i forhold til den faglige utviklingen.  I tillegg har han vært en ypperlig formidler, både nasjonalt og regionalt, sier Gammelsæter.

Skal møtes på Lillehammer om øst-vest fusjon

$
0
0

Ledelsene ved høgskolene i Molde, Volda og Lillehammer skal møtes på Lillehammer 19. februar for å diskutere en mulig felles framtid.

Det opplyser rektor Hallgeir Gammelsæter etter nettmøtet mellom rektorene ved de tre høgskolene i dag.

– Det var et positivt møte, men vi er ikke der at vi kan si at vi skal fusjonere, sier Gammelsæter.

Til møtet på Lillehammer blir også dekanene ved høgskolene invitert med. Gammelsæter sier at de tre høgskolene – alle er tidligere distriktshøgskoler – har en intern dynamikk, kultur og historie som ligner på hverandre.

– De tre høgskolene har ment at de kan stå alene. Det er under betingelsen om at vi må bli større at vi snakker sammen. Vi ser på muligheter: Vi ønsker jo ikke å grave oss ned, sier Gammelsæter.

De tre høgskolene har til sammen cirka 11 000 studenter.

Les mer om samtalene i Khrono, som i går publiserte et intervju med rektorene ved de tre høgskolene.

 

Jublet som Johaug

$
0
0

- Det er vanskelig å være ærlig mot seg selv, men det gir resultater, sa tidligere langrennsløper Odd-Bjørn Hjelmeset da han holdt foredrag på Karrieredagen 2015 på Molde Campus.

Hjelmeset, som nå er sponsorsjef i Bama, fortalte til studenter og andre at ærlig selvevaluering er en nøkkel til suksess. Det har han selv erfart i langrennsløypa. Han fortalte at da han ganske enkelt hadde begynte å gi seg selv smilefjes og surefjes på hvordan han gjennomførte treningsøktene sine, noe som førte til at han presterte bedre i konkurranse.

Se flere bilder fra Karrieredagen 2015 på Panoramas FB-side.

– Greier du å være ærlig mot deg selv, så blir det resultater, erklærte han.

Odd-Bjørn Hjelmeset mener ærlig selvevaluering er viktig for å prestere godt. Foto: Arild J. Waagbø
Odd-Bjørn Hjelmeset mener ærlig selvevaluering er viktig for å prestere godt. Foto: Arild J. Waagbø

Fokus var et av hovedpoengene i Hjelmesets humørfylte foredrag. Han sa at han tapte et langrennsløp på Meråker på målstreken – med et hundredels sekund – fordi han hadde fått øye på ei vakker dame.

– Tar du den telefonen i dag eller utsetter du den til i morgen? Etterhvert blir det for få morgendager, advarte han.

- Må kose seg på jobb

Hjelmeset mener at trivsel er en viktig årsak til at landslaget i langrenn lykkes år etter år.

– Trivsel er viktig. Man må kose seg på jobb – eller i studiehverdagen – og ha det moro, sa Hjelmeset.

LES MER: - LinkedIN er ekstremt viktig

Han understreket også at det er viktig å kunne glede seg over andres prestasjoner.

– Alle her klarer å bli bedre enn alle andre i noe, sa han til tilhørerne i et nesten fullsatt Haavelmo auditorium.

- Alt etter planen

Andre Ree (leder) og Michela Sala (dagansvarlig) er blant studentene i Karriereforum som arrangerer står bak karrierearrangementen 28. januar og 4. februar. Foto: Arild J. Waagbø
Andre Ree (leder) og Michela Sala (dagansvarlig) er blant studentene i Karriereforum som arrangerer står bak karrierearrangementen 28. januar og 4. februar. Foto: Arild J. Waagbø

I alt var 21 bedrifter representert på Karrieredagen 2015. Student Andre Ree, som leder Karriereforum, sa midtveis i løpet at han var strålende fornøyd med arrangementet.

– Vi har planlagt godt og alt går etter planen, sa Ree.

- Studentene i Ålesund sa i Sunnmørsposten i dag at det har vært vanskelig å få bedriftene til å stille i år. Har dere opplevd det samme?

– Det er ikke alltid lett å selge Høgskolen i Molde, så her har det alltid vært vanskelig. Vi kan ikke skylde på dårlige tider. Kværner og PostNord er nye av året, og det er vi fornøyde med. Noen bedrifter har sagt at de sparker folk og at det vil ta seg dårlig ut å delta på studentrekruttering, men  jeg mener at dette handler om å bygge beriftene som attraktive arbeidsgivere på lang sikt. Om fire år så skal jeg kanskje bytte jobb og da kan det inntrykket jeg fikk av bedriften på Karrieredagen være viktig for om jeg søker eller ikke, sa Ree.

Ble årets bedrift igjen

$
0
0

For andre år på rad kåret Molde-studentene National Oilwell Varco (NOV) til årets bedrift.

Av CHRISTER OLSEN (tekst og foto)

NOV-kollegaene Kjetil Wanach Berg (t.v.) og Geir Ove Brikstad tok imot blomster på vegne av årets bedrift. Begge har studert ve d Høgskolen i Molde. Foto: Christer Olsen
NOV-kollegaene Kjetil Wanach Berg (t.v.) og Geir Ove Brikstad tok imot blomster på vegne av årets bedrift. Begge har studert ve d Høgskolen i Molde. Foto: Christer Olsen

Kjetil Wanach Berg jobber som salgsingeniør i NOV og var lett å få i tale etter prisutdelingen. Han opplevede studentene som nysgjerrige på hvor jobbene finnes i en organisasjon som NOV og sa at livserfaring og arbeidserfaring er vel så viktig som fine papirer. Hans NOV-kollega Geir Ove Brikstad sa at han gjerne kommer igjen neste år for å dele erfaringer med HiMolde-studentene.

LES MER: Jublet som Johaug

Tonje Sannes Drivvold studerer jus og administrasjon og forventet seg flere bedrifter på karriereaften. Det ble mye kos og ingen kontakter, men etter siste ukes teaser har hun nå profil på LinkedIn.   Foto: Christer Olsen
Tonje Sannes Drivvold studerer jus og administrasjon og forventet seg flere bedrifter på karriereaften. Det ble mye kos og ingen kontakter, men etter siste ukes teaser har hun nå profil på LinkedIn.   Foto: Christer Olsen

De to var enige om at ærlighet er det aller viktigst i en jobbsøkerprosess. Man bør unngå å pynte på CV-en. Dessuten mener de at forberedelser viktig. De anbefaler jobbsøkere å sette seg inn i informasjon både om selskapets historikk og svingninger i industrien. De sa at muligheter byr seg i oppgangstider og da gjelder det å være på hugget.

Glenn Andrè Handegård, avdelingsleder i Necon i Stavanger, delte sine erfaringer som karrierebygger med en forventningsfull sal. Han sa at det er viktig å ha tro på seg selv og selge seg selv, men uten at man blir for frekk.  Man må vise at man vil og kan.  Han poengterte at vitnemål ikke er alt og at baren ikke må undervurderes som rekrutteringsarena. Han traff selv en av sine arbeidsgivere nettopp i baren.

LES MER: - LinkedIn er ekstremt viktig

En variert tapasmeny møtte deltakerne på karriereaften på Hotel Alexandra: Marinerte aspargesbønner, røkt laks på potet med rømme, brødpudding med ost og skinke, fylte egg med reker, aïoli, wraps med osteskinke, kyllingspyd sweet chili, crispy kyllingvinger og kjøttboller i hot saus, for å nevne noe. Foto: Christer Olsen
En variert tapasmeny møtte deltakerne på karriereaften på Hotel Alexandra: Marinerte aspargesbønner, røkt laks på potet med rømme, brødpudding med ost og skinke, fylte egg med reker, aïoli, wraps med osteskinke, kyllingspyd sweet chili, crispy kyllingvinger og kjøttboller i hot saus, for å nevne noe. Foto: Christer Olsen

Han understreket at det er rom for å feile.

– Michael Jordan er en de største stjernene i USAs baskethistorie, men han var med på å tape 300 ganger og ble gjort til syndebukk 26 ganger. Å feile er en mulighet til å lære. Frykter man å feile så får man til lite, slo Handegård fast.

På slutten av årets karriereaften løftet den prisbelønte standup-komikeren Christer Torjussen stemningen  for de 70-80 studentene som var til stede på Hotel Alexandra.

Viewing all 1588 articles
Browse latest View live