Av HiMoldes 72 studenter på årsstudiet i IT, var det bare 15 som før jul møtte til og sto på eksamen i emnet Praktisk programmering.

Karaktersnittet for de 15 studentene var D, og strykprosenten for årsstudium-studentene som faktisk møtte til eksamen i det obligatoriske emnet var 43 prosent for campusstudentene og 15 prosent for nettstudentene. Ikke én student fikk toppkarakteren A på eksamen i IBE151 Praktisk programmering.

Alt i alt var strykprosenten på eksamen i IBE151 på 25 prosent, noe som er det beste resultatet siste fem år. I 2013 til 2016 lå strykprosenten i faget på mellom 30 og 47 prosent.

Også i det andre obligatoriske kurset på årsstudiet – IBE110 Informasjonsteknologi – var det relativt få av de 72 studentene som kom i mål. Gjennomføringsgraden i faget – målt i bestått eksamen – var på 40 prosent for campusstudentene og 31 prosent for nettstudentene, og snittkarakteren var C.

Imidlertid var det bare 3 prosent stryk på eksamen i dette faget, som siste fem år har hatt en strykprosent mellom 0 og 37.

IT-professor Kai A. Olsen, som er faglærer i begge de omtalte fagene, karakteriserer eksamensresultatet i IBE110 som «overraskende bra», mens han syns eksamensprestasjonen i IBE151 er «overraskende dårlig».

– Resultatet i Informasjonsteknologi tyder på at studentene har en god overordnet forståelse for IT. Jeg antar at de har en del yrkeserfaring, leser læreboka, kobler teorien med erfaringen og gjør det bra på eksamen. Programmering krever arbeid, arbeid og arbeid, og setter du et komma feil, så fungerer ikke programmet ditt, sier Olsen, som antar at kurset ble for arbeidskrevende for mange av dem som tar årsstudiet i IT som deltidsstudenter.

RELATERT: Årsstudium i IT slippes løs på nettstudenter

Han har ikke holdt fysiske forelesninger i de to fagene, men studentene får videoforelesninger i form av skjermopptak med lyd.

– Generelt mener jeg at fremtiden for HiMolde er auditoriumsundervisning, ikke nettbaserte kurs. Vi kan ikke konkurrere mot merkevarer som f. eks. MIT. På den annen side er årsstudiet i IT gratis, man får vekttall fra en norsk institusjon, undervisningen er på norsk og man trenger bare å møte opp til eksamen i Molde. Sånn  sett kan det være praktisk å ta kurset for de som har en bachelorgrad i f. eks. økonomi og administrasjon fra før, og som vil ha mer IT-kompetanse. Men spørsmålet er i bunn og grunn om studentene er motiverte nok, for det å ta nettbaserte kurs krever en enorm motivasjon. Når det er sagt, så syns jeg at årsstudiet – som et nettbasert tilbud – holder helt grei kvalitet, sier Olsen.

Her er eksamen i Praktisk programmering for høsten 2017, og her er Olsens løsningsforslag.

Her finner du eksamen i Informasjonsteknologi for høsten 2017, og her er faglærer Olsens løsningsforslag.

Studieleder for årsstudiet, førsteamauensis Ketil Danielsen, opplyser at det i høstsemesteret kun er holdt fysiske forelesninger i valgfaget IBE430 Forretningsprosesser og ERP. I vårsemesteret er det kun emnet LOG206 Elektronisk handel som gis som fysisk forelesning, og dette er også det eneste emnet på årsstudiet der undervisningen gis på engelsk.

I vår er Danielsen faglærer for emnene IBE102 Webutvikling og IBE211 Databaser, og undervisningen i emnene blir gitt på video i form av skjermopptak med lyd.

– I stor grad har faglærerne i IT lagt bort ideen om fysisk forelesning, og mitt inntrykk er at studentene syns det er greit, for det har vært dårlig oppmøte oppmøte til tradisjonelle forelesninger. Men det blir jo ikke noe studiemiljø for IT-studentene når det aller meste av undervisningen er videobasert, sier Danielsen.

Foreslår at studenter og faglærere møtes oftere

Student Martin Kløvrud Skaug (21) er tilitsvalgt på årsstudiet i IT. Han syns det er greit at mange av IT-emnene ikke har tradisjonelle forelesninger.

– Det er ikke mange nok som møter opp, så vi blir fort for få studenter, sier Skaug, som er en av de 20 campusstudentene som begynte på årsstudiet i høst.

Han forteller at han har sett undervisningen i form av videoforelesninger på hybelen, og at han så professor Kai A. Olsen for aller første gang da det var eksamensavviklingen før jul.

– Det å ha noe fysisk å møte opp på er mer motiverende enn å bare se på video, og i Forretningsprosesser og ERP hadde vi fine forelesninger i auditorium. De tas opp på HiMoldeX også, så man kan spole tilbake og se det på nytt om det er noe man ikke har forstått eller trenger å repetere noe, sier Skaug.

Skaug er fornøyd med sine eksamensresultater fra høstsemesteret, og  deltok ukentlig på labøvelser med hjelpelærer i emnet Praktisk programmering.

– Det var fine timer å ha! Vi var nok en fire til sju studenter som møtte opp på det tilbudet. Hjelpelæreren var kjempeflink, sier Skaug.

Skaug, som aldri hadde programmert før han begynte ved HiMolde, syns IT er et spennende og viktig fag, og er spesielt interessert i elektronisk handel.

– Jeg er jo en del av studentmiljøet ved høgskolen, men jeg må innrømme at jeg savner litt å ha et klassemiljø på IT-studiet. Mitt forslag er at campusstudentene og faglærer kunne ha møttes en gang i blant, for eksempel hver tredje eller fjerde uke, sier Skaug.

– Motivasjonen min er å gjøre noe for nærmiljøet og se ungene smile, sier Knut Ivar Kvennes Pettersen.

Han er initativtakeren til Dalen skøytebane ved Moldeelva i Molde, like ved Kiwi-butikken i Langmyrveien. Skøytebanen ble tatt i bruk sist uke, og har allerede hatt besøk av idrettslag, turgruppe, skoleklasser og barn i nabolaget.

– Jeg har en bekjent på Østlandet som har drevet med en skøytebane der, så dette er noe jeg har tenkt på en stund. I jula bestemte jeg meg for å sette i gang. Og dette er et prosjekt jeg skal fortsette med i mange år. Vi er bare i startgropa, sier Pettersen.

På skøytebanens Facebook-gruppe – Dalen skøytebane – kaller Pettersen inn til dugnadsinnsats og informerer om prosjektet. Han organiserer også en pengeinnsamling til nødvendig utstyr, og har så langt fått inn litt over 20 000 kroner.

– Vi har kjøpt inn en pumpe til 7000 kroner for å få vann fra Moldeelva, og vi skal kjøpe en container som skal brukes som pumpehus og til lagring av utstyr, sier Pettersen.

Pettersen, som tilfeldigvis fikk en traktor – en 59-modell Massey Fergurson 35 – av kona til jul, har også snekret sammen en såkalt zamboni, en ismaskin, som han trekker bak traktoren for å få isen til å skinne på Dalen skøytebane.

– Jeg bruker Facebook-gruppa til å kalle inn folk til dugnad på skøytebanen, og særlig Henry Knutsen har vært flink til å stille opp, sier Pettersen.

Førsteamanuensis og idrettshistoriker Solveig Straume ved HiMolde sier at det er mange eksempler i idretten på at ildsjeler tar saken i egne hender.

– Før andre verdenskrig var veldig mye basert på private initiativ, mens det offentlige kom mer inn etterhvert. Ofte var hoppbakkene bygd av hopperne sjøl. Og her i Molde er alle skøytebanene vi har i dag drevet av frivillighet, sier Straume.

Straume har selv fulgt etableringen og utviklingen av Dalen skøytebane via Facebook.

– Jeg syns det er kjempebra at de gjør dette, og vil berømme dem for at de tar skjeen i egne hender i stedet for å vente på kommunen. Skøytebanen ligger fint til og det er veldig positivt at det skjer sportsaktiviteter der, sier Straume.

Ellers i Molde fins det skøytebaner ved Sellanrå skole og Skjevik barne og ungdomskole, og i Katthola på Kviltorp.

Selv ikke for fotballidiotene på toppen av Haugen har det vært mulig å unngå å legge merke til #metoo. Dette er problemstillinger vi slett ikke avfeier som uinteressante, men når de truer idrettslige prestasjoner må vi ta dem på alvor.

Av HAUGEN og OLAV HAUGE (medforfatter)

Den senere tids presseoppslag om Nora Mørk har medført rådvillhet og angst i det normalt så avbalanserte teamet her oppe. Hennes «private» bilder er vi godt orientert om for lengst, men når hun velger å sette det norske herrelandslagets prestasjoner i fare, kan vi ikke annet enn å ta affære.

Hun uttaler (i VG) at timingen vedrørende avsløringer om håndballspillere på herrelandslagets befatning med de nevnte bildene, kom på et uheldig tidspunkt. Dette skjedde uten hennes kontroll – samme dag som en ytterst viktig kamp mot Østerrike i EM.

Det er selvsagt både uetisk, umoralsk og ikke minst ulovlig å stjele «private» bilder fra andres telefoner, herom hersker det slett ingen uenighet. Vi føler allikevel at det er et par spørsmål som ikke er stilt her, og som vi med respekt å melde har store problemer med å besvare.

Hvorfor skulle unge (eller for den saks skyld eldre) velge:

1. Å ta «private» bilder av seg selv, enten på egen hånd eller ved hjelp av partner eller andre passende fotografer.
2. Hvorfor lagre bildene på en smarttelefon?

Vi kan selvsagt forstå at en smarttelefon er hendig om man har behov for å ta frem slike bilder i tide (og utide), men vi som knapt nok har bilder av oss selv iført klær på vår mobil, har store problemer med å forstå mekanismene som ligger bak.

Om dette skulle være ukjent for ungdommen, må vi i det minste få lov å antyde at om en ønsker å la «private» bilder forbli private er lagring på smarttelefon det absolutt siste lagringsmedium en bør velge. Alt annet enn egen mobil er å foretrekke. VI vil kanskje ydmykt foreslå en minnepenn med passord, men her er mulighetene mange.

Men, men, la gå. Skaden er skjedd og vår manglende forståelse av rasjonaliteten bak slike handlinger lar vi ligge. Det framstår derimot som langt mer interessant at Mørk velger å avsløre at også herrer på herrehåndballaget har deltatt i både diskusjon og kanskje til og med spredning av bildene. Denne avsløringen skjedde nemlig morgenen før det som i vanlig terminologi kan defineres som en skjebnekamp i et mesterskap – kampen mot Østerrike forleden. Norge trengte nemlig seier i denne kampen for fortsatt å ha realistiske muligheter for å nå semifinale.

Riktignok bedyrer Mørk, som antydet ovenfor, at timingen var utenfor hennes kontroll, men hun burde vel tross alt kunne se sammenhengen mellom herrehåndballspillere og EM i januar? Uansett, som vi snart skal se, timingen var slett ikke dårlig, den var perfekt.

Enkelte av de mer oppfarende medarbeiderne her oppe ble ganske så forbannet over dette, og mer enn antydet at Mørk var sur over at hun og Norge tapte finalen mot Frankrike før jul og at hun nå skulle hevne seg på herrelandslaget ved å ødelegge de viktige forberedelsene før kampen mot Østerrike. Vi må nok innrømme at vi i første omgang lot oss rive med av en slik argumentasjon og selv fikk antydninger til rynker i pannen.

Heldigvis tok vi tiden til hjelp, og lot både ettertanke og, ikke minst, etterpåklokskap virke. Norge vant jo kampen mot Østerrike lett, faktisk med elleve mål. Her har faktisk Mørk gjort herrelandslaget en tjeneste. Avsløringstidspunktet ga nemlig ønsket effekt: gutta ble forbannet, gikk sammen om oppgaven og knuste Adolf Hitlers fødeland. Herlig!

Vi vil avslutte med å ønske både håndballherrer og -damer lykke til videre i kommende og nåværende mesterskap.

Heia Norge!

–> Kjetil Kåre Haugen, Odd Williamsen, Arve Hjelseth og Anne Cecilie Rinde er spaltister i Panorama.

Moldestudentenes friluftslivsgruppe iFri har lagt sitt første og vellykkede semester bak seg. Lederen av iFri, Mari Bøe, snakker om nye planer og hva som skjer i vårsemesteret. 

– Hvordan var deres første semester?

– Vi er veldig fornøyde med vårt første semester. Vi har hatt bra oppslutning på aktivitetene våre og fått masse positive tilbakemeldinger. Oppstarten av iFri har helt klart vært vellykket, og vi ser at det er mange studenter som er interesserte i friluftsaktiviteter. Vi går på en høgskole som ligger midt i et friluftslivparadis, og det er ikke tvil om at dette ønsker vi å utnytte best mulig. Foreløpig har vi ikke hatt så mye midler å gå på, noe som begrenser aktiviteter i forhold til transport og utstyr, men håper at det bedrer seg.

– Hva var den mest populære aktiviteten?

– Vi arrangerte tur over Romsdalseggen i september, og vi fylte opp hele bussen (ca 50stk). Vi hadde herlig vær med solskinn og skyfri himmel, det kunne ikke ha klaffet bedre. Vi ser for oss at vi må prøve med en lignende tur igjen, da denne var så vellykket.

– Har dere noen tips til hva man kan gjøre ute om vinteren?

– Moldeområdet har masser av vinteraktiviteter å by på. I Tusten har man skitrekket for den som foretrekker å renne nedover. Det er skiløyper både i skogsveien overfor skolen, i Moldemarka, Skaret, Fursetfjellet … Ja, det bugner av muligheter for den som er glad i langrenn. Anbefaler også å sjekke ut stikkut.no som fra og med i fjor har begynt med skiposter om vinteren. Det finnes mange fine toppturer i området for den som trives på randonee eller telemark.

Det finnes turstier som er fine til fots selv på vinteren, f.eks Varden og Kringstadsetra. Molde har også isbaner for den som vil prøve seg på litt kunstløp eller hockey. Det er bare å komme seg ut å nyte det fine vinterværet. Skulle det hende at været ikke er noe særlig, har iFri sammen med Moldeveggen studentklatring hver tirsdag, og veggen er åpen alle andre dager i uka.

– Hva er planen for dette semesteret?

– Vi har allerede hatt bålgrilling med opp mot 30 studenter. Som nevnt fortsetter vi med tirsdagsklatring, og det vil også bli et klatrekurs for studenter den 28. januar. Vi skal ha et skredkurs 25. januar i Moldeveggen med teori, tips og fortellinger, og 1. februar skal vi øve oss ute, så her er det bare å melde seg på. Vi har som mål å ha jevnlig aktivitet på torsdager, samt helgeaktiviteter som toppturer, hyttetur og ellers det folk måtte ønske seg. Vi kan også røpe at vi planlegger en surfetur til Hoddevik i april.

– Hvordan kan man bli med i styret?

– Er du interessert i friluftsliv generelt eller innehar kompetanse innenfor en aktivitet som f. eks. fisking, sykling eller topptur, ønsker vi å ha med deg som vil være med å bidra til å få med flere studenter ut og sørge for et godt miljø rundt friluftsliv på høgskolen. Det er bare å melde din interesse til meg, Mari Bøe, enten når du møter på meg på skolen eller tar det over Facebook.

– Hvor kan man finne mer informasjon?

– Vi bruker Facebook som vårt hovedmedie. Der finner du all informasjon om alle aktivitetene våre. Der kan man også stille spørsmål enten ved å skrive direkte på arrangementet eller sende oss en melding. Vi prøver også så godt vi kan å få lagt ut alt på moldestudenten.no. Informasjon om iFri vil du finne under utvalg på moldestudenten.no snart.

– Hvilke fremtidsvisjoner har dere rundt iFri?

– iFri er et veldig nytt, men vi håper at det er et utvalg som vil slå rot og holdes gående på høgskolen. Vi ser for oss at vi skal kunne ha utstyr liggende på høgskolen til utlån for studentene, slik at det blir lettere å kunne delta på aktiviteter som krever spesielt utstyr.

Jungmann Anton Hanson og Krimkrigen: På vei til Istanbul var fez obligatorisk

Anton Hanson (1822 – 1898) fra Kristiansund ble gift med losjiverinne Rønnaug Halvorsen (1823-1901) fra Sør-Fron. Før han kunne ta fatt på sin omfattende karriere som kaptein i handelsflåten måtte han gå gradene som menig sjømann. I 1854 var han med Drammens-briggen «Marie» som jungmann. Jungmann var den gangen en stillingstittel i en skipsbesetning. Tre års fartstid som dekksmannskap ga rett til å mønstre som matros, og en jungmansstilling var det andre av tre trinn i de første tre årene. Det første var dekksgutt og det tredje var lettmatros. En jungmann deltok i ordinært dekksarbeid sammen med resten av dekksmannskapet under ledelse av en styrmann eller av båtsmannen.

De gikk i juli fra Sundsvall til Algier med stålbjelker. Lossing og lasting i Nord-Afrika tok 6-7 uker. Derfra deltok de i en konvoi til Konstantinopel og videre inn i Svartehavet med høy, brød og mel til de franske soldatene som kjempet mot russerne i Krimkrigen. Brødene var blitt en måned gamle da de kom fram, og rasjonen skulle holde lenge, så vår forestilling om at franskmenn bare spiser ferskt brød bør kanskje nyanseres noe.

Handelsflagg, men kamuflert som krigsskip

Opplastingen foregikk slik at de først la ballast-stein i bunnen av skipet, så et lag med melsekker og øverst plasserte de høyet, som var pressa i firkanta baller med jernbånd rundt. Helt på toppen kom brødkassene. De forlot Algier i begynnelsen av desember. Hanson var stolt av den staselige skuta, som med sin brede hvite rekke med kanonporter og sitt store transportnummer 33 malt med halvmeterhøye hvite tall på den svartmalte båten så ut som en «orlogsmann», altså et krigsskip. De førte fransk handelsflagg. På denne måte kunne «siviliserte europeere» forstå at det var et handelsskip, mens «de ville» fra sør ville se et krigsskip.

Fargerike arbeidsklær, maleriske scener

Hanson forteller at sjøfolkene når de var i land var kledt i elegante blåtøys-trøyer med passende bukser og hvit skjorte; åpen i halsen og med flagrende svart silketørkle. De brukte verken vest eller bukseseler.  Om bord brukte de hvite seilduksbukser og blå ullskjorter. De hadde røde skjerf (sjal) om livet og tyrkisk fez på hodet, så skip og besetning gjorde et malerisk inntrykk. Ingen av mannskapet hadde noensinne før vært i Middelhavet, så det var mye nytt å forholde seg til. Selv kaptein Thueseng hadde bare vært i Genova som matros på et britisk skip. Det var dramatisk å måtte passe seg for sjørøvere på de greske øyene, forteller Hanson.

Ved den trange innseilingen til Dardanellene samlet flere hundre allierte transportskip seg, både franske og britiske, mens de ventet på medvind. Hanson undrer seg over den store variasjonen på skipenes utforming og utrustning, av alle størrelser og fra mange ulike nasjoner.

Mange ville tøffe seg med å vise fram seil og utstyr de egentlig ikke hadde bruk for. Det var små greske brigger med påfallende mange seil og nordamerikanske fullriggere med seil som skyskrapere og «Boven Bram Læseil» som ekstra finesser. Vi skjønner at dette var noe fantastisk high-tech som Hanson knapt hadde sett før.

Den gangen betydde «skyskraper» at skipet hadde master som gjorde det mulig å ha hele seks seil i høyden. Scenebildet var livlig. De studerte middelalderfestningene som ble passert. Det var maleriske landsbyer og vindmøller med åtte vinger. Skipene hadde mange lands fremmede flagg som mange aldri hadde sett før. Særlig middelhavslandenes flagg var ukjente for nordmennene.

De passerte den tyrkiske halvøya Gallipoli og kom ut i Marmarahavet. Vinden var lunefull og de norske sjøfolkene satte sine seil slik som de mer lokalkjente. De storsnutete amerikanerne som kjørte på med full seilføring fikk mye ødelagt. «Titan» av Boston, på 1500 registertonn, fikk seilene sine rasert på 10 minutter. Alle tre bramstenger og hver eneste leseilsbom brakk, og alle små seil «fløi i filler og stumper bortover havet eller viklede seg inn i riggen».

De kom seg vel fram til «den ytre red» i Konstantinopel og lå der noen dager. Like før jul gikk en mindre konvoi opp gjennom Bosporos mot Kamieskbukta sør for Sevastopol, der de skulle levere lasten til den franske basen. Returlasten var sårede soldater til Frankrike og derfra korn til England.

Kilden til denne fortellingen er Anton Hansons egne brev og erindringer som ble studert av professor Jacob S. Worm-Müller og her er gjengitt etter en artikkel i ukebladet «Fredhøis Skib o’hoi» i juni 1936.

–> Kjetil Kåre Haugen, Odd Williamsen, Arve Hjelseth og Anne Cecilie Rinde er spaltister i Panorama.

Tre HiMolde-forskere – én fra hver av høgskolens avdelinger – skyter i en artikkel i Norsk filosofisk tidsskrift ned UiO-forsker Ole Martin Moens forslag om å belønne kvinner for å få barn med menn med høy IQ.

– Vi mener faktisk at dette er en riktig dårlig idé, skriver de tre i artikkelen Verdien av IQ – en kommentar til «Bright New World» av Ole Martin Moen, som ble publisert i Norsk filosofisk tidsskrift i desember i fjor.

Molde-forskernes kritikk er rettet mot artikkelen Bright New World, som Ole Martin Moen – filosof og forsker ved Universitetet i Oslo – publiserte i Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics. I artikkelen tar Moen til orde for å høyne menneskers IQ globalt ved å belønne kvinner økonomisk for å få barn med menn med høy IQ. Rent praktisk foreslår Moen at kvinner lag seg inseminere med sæd menn med (for eksempel) over 125 i IQ har donert til sædbanker.

Molde-forskerne kritiserer Moens forslag på flere fronter, og i et videointervju om artikkelen sier professor Stål Bjørkly blant annet at IQ ikke arves lineært. Han kritiserer også Moen for å ville avle mennesker med utgangspunkt i egenskapen IQ:

– Å velge så smalt for å bringe verden videre som han Moen gjør, er i grunnen et uttrykk for en uintelligent løsning.

Bjørkly mener det f.eks. er mer å hente på å gjøre sivilisasjonen mer fredelig og på å øke folks evne til å se ting fra andres ståsteder.

(Rettelse: I intervjuet sier journalist Arild J. Waagbø at bare to av tre norske menn blir fedre, mens det korrekte er at bare tre av fire norske menn blir fedre.)

250 personer i Møre og Romsdal, som har opplevd hjerneslag, får i disse dager en pasientundersøkelse i posten.

Det skriver Høgskolen i Molde i en pressemelding. Det er brukerne selv, ved Norsk forening for slagrammede, Molde og omegn (NFS), som har tatt initiativ til og har ansvar for undersøkelsen. Gjennomføringen skjer i samarbeid med Høgskolen i Molde og Nevrologisk avdeling ved sykehuset i Molde.

Undersøkelsen tar sikte på å kartlegge spørsmål som dette:

Hva skjer med slagrammede etter at de er utskrevet fra sykehuset?  Får de informasjon og hjelp slik at de kan leve et så godt liv som mulig? Hva mener slagrammede selv bør endres/forbedres?

HiMolde skriver i pressemeldingen:

«Hvert år rammes flere tusen av hjerneslag i Norge og tiden det går fra en får et slag til behandling er svært viktig. Overlege Guttorm Eldøen ved Nevrologisk avdeling ved Helse Møre og Romsdal sier at det er viktig med så tidlig inngripen som mulig og aller helst innen 4,5 timer etter sykdomsdebut. Da er sjansen størst for å gi vellykket behandling slik at skadene blir minst mulig. Behandlingen ved sykehuset vil selvsagt variere fra pasient til pasient, avhengig av hvor omfattende hjerneslaget har vært.

Etter utskriving og eventuell opptrening sendes slagpasientene hjem til kommunene med en oppfølgings- og behandlingsplan, hvor ansvaret er lagt på kommunene for videre rehabilitering.

I februar 2017 kom Statusrapport Hjernehelse fra Helsedirektoratet. Rapporten dokumenterer at slagrammede er en av pasientgruppene som lever lenge med helsetap. En bedring hos denne gruppen, som bare i Møre og Romsdal utgjør rundt 3000 personer, vil ha stor gevinst for de slagrammede selv, de pårørende og samfunnet som helhet.

På bakgrunn av dette gjennomfører NSF en undersøkelse av hvordan slagrammede selv opplever oppfølgingen de får etter slaget. I disse dager vil alle medlemmer av NFS og Afasiforeningen i Møre og Romsdal motta et spørreskjema i posten. Her stilles det spørsmål om hvor god informasjon de har fått om kommunale helse- og omsorgstjenester, økonomiske rettigheter, om rehabiliteringen de har mottatt er tilstrekkelig, om erfaringer og mulige forbedringsområder når det gjelder tilgjengelighet og om kvalitet og samordning av tjenestene.

Etter det NFS kjenner til, er det ikke gjort lignende undersøkelse i Norge. Inger R. Bloch (leder) og Gro Holmen (pårørende) fra NFS, Molde og omegn har fått med seg Høgskolen i Molde, ved førsteamanuensis Turid Aarseth, og Helse Møre og Romsdal, Nevrologisk avdeling, ved overlege Guttorm Eldøen, i arbeidet med å utforme og gjennomføre spørreundersøkelsen. Studentene Emma Steinshamn og Maren Stormo deltar i arbeidet med bearbeiding og analyse av datamaterialet.

For at undersøkelsen skal kunne gi kunnskap som kan brukes i utviklingen av tilbudene til slagrammede, er det viktig at så mange som mulig svarer på skjemaet.

Undersøkelsen vil kun omfatte slagrammede som er sendt hjem til egen bolig, og den enkelte er sikret full anonymitet.»

Erasmus Student Network (ESN) is an organisation that helps international students enjoy their stay abroad. With a new upcoming semester, there are several events planned by ESN Molde. 

ESN organize events during the entire semester to help international students integrate and make their stay in Molde enjoyable and full of unforgettable memories. However, their events are not only for international students.

“ESN events are organized for everyone, we want to involve both Norwegian and international students. Norwegians are the best help international students can have to get integrated, and explore Norwegian culture and the language,” says the president of ESN Molde, Timothy Nemytov.

“We are planning a welcome party for all the new international students after all of them have arrived. We will also organize international day, when students can represent their country and teach the others something about their homes. We are also planning to go on a trip to Bjørnsund and cabin trip at Silsethytta. In corporation with ESN Norway, we will organize a trip to Lofoten.”

ESN also organize smaller, regular events at school as board games evenings and movie nights. It is a great opportunity for the students to gather and get to know each other. There are also several sports events planned.

“We will have table tennis tournament, which was very successful last semester, and football and volleyball tournaments,” says Timothy, and further explains: “ We decided not to organize Erasmus Games, an event that takes part all over Europe. Last year ESN put a lot of effort in organizing this event and the participation was very low, as there are less international students on campus in the spring semester. So we decided to organize more sports events, which will take part during the entire semester, but won’t be under the Erasmus Games umbrella.”

For those, who would be interested in joining ESN, there will recruitment for new members in the end of January. ESN is going to present their organization and what they do.

“We would like to have more Norwegians students involved, as they know their country the best and only they can show us international students their country the best,” says Timothy.

If you are interested to become a member of ESN, do not hestitate to contact the president of the organization Timothy Nemytov or vice president Nikola Krahulcova. You can find more information about ESN and their events on their Facebook page.

Torsdag og fredag arrangeres «Populærvitenskapelige vinterleker» for første gang på Molde campus. – Ambisjonen min er at det skal være et årlig arrangement, sier rektor Steinar Kristoffersen.

«Vinterlekene» er Kristoffersens idé, og han sier at visjonen for arrangementet er at det skal være en årlig seminarserie som interesserer folk i hele landet, og iallfall i regionen.

– Det skal være en akademisk festival for høgskoleansatte, studenter og representanter for arbeidslivet, og en profilering av høgskolen, sier Kristoffersen.

Digitalisering og kryptovalutaer/blokkjede-teknologi står for brorparten av programmet, blant annet med HiMoldes førsteamanuensis Bjørn Jæger og student Altug Ôzturk på talerstolen.

Se hele programmet på HiMoldes hjemmeside.

Bærekraftig sirkulærøkonomi ved daglig leder Cathrine Barth i Circular Norway står på kveldsprogrammet torsdag, som også inkluderer foredrag om og presentasjon av såkalte nakne viner ved kokk og sommelier Bjørn Cameron Alexander.

Barth opplyser at sirkulærøkonomi handler om å endre næringslivet fra å være en problemskaper til å bli en problemløser.

– Med sirkulærøkonomi kan vi nå målene i Parisavtalen på en forretningsmessig måte. Det hjelper med lovregulering, men lønnsomhet er veldig effektivt. Sirkulærkonomi er en turbo for fornybarsamfunnet, sier Barth.

For å gå fra lineær til sirkulær økonomi er det nødvendig å forstå kretsløp og verdikjeder, ifølge Barth.

– Det gjelder i fiskeindustrien såvel som i Rema-butikken og frisørsalongen. Man må finne bedre løsninger, og man får det ikke til alene, sier Barth.

Hun slår fast at det ikke er i søppelbøtta man skal lete etter grønne løsninger, men på designbordet.

– Delingsøkonomien er god sirkulærøkonomi. Biler kan ved deling bli brukt mer i løpet av sin levetid, slik at de f. eks. ikke står ubrukt 97 prosent av sin levetid, sier Barth.

Hun opplyser at Circular Norway i vår skal jobbe med byggenæringen, og utvikle 15 nye forretningsområder for denne industrien.

– Dette er fastlands-Norges største industri og en utslippsversting. Paradoksalt nok bygger industrien smarte hus og byer ved hjelp av gammeldags byggeskikk, sier Barth.

På kveldsarrangementet blir det severert tapas, og sommelier Bjørn Cameron Alexander vil fortelle om såkalte nakne viner.

– Jeg vil fortelle om naturviner, biodynamiske og økologiske viner, sier Alexander, og avslører at én av vinene han vil servere er en sprudlende italiener, nemlig  Casa Belfi Colfòndo Prosecco.

KRISTIANSUND (Panorama): Dr. oecon. Per Engelseth (58) er den første og eneste professor som bor og underviser på høgskolesenteret i Kristiansund. Opprykket ble behørig feiret i dag – i flere omganger, men med offisiell kakefest under ledelse av logistikk-dekan Svein Bråthen, kontorsjef Berit Svendsvik, rektor, gjester og rundt 20 kolleger i Kristiansundsmiljøet som høydepunkt.

Campus Kristiansund har som hårete mål å ha fem professorer og ti førsteamanuenser. Nå er vi i gang, sa prosjektleder Roland Mauset og styrenestleder Bengt Endreseth i sine hilsningstaler på Høgskolesenteret i Kristiansund. Vi takker Høgskolen i Molde for denne viktige satsinga i Kristiansund; logistikk er et viktig fag her. Dette blir et faglig løft!

Professor Engelseth har bodd i Kristiansund i snart fem år, men har nylig hatt et års forskningstermin. Han tilfører logistikkfaget metodebredde, med sin vektlegging av kvalitativ tilnærming. Og han er usedvanlig produktiv. På toppen av sin dr. oecon. fra BI (med tema emballasje), har han publisert fagfellevurderte artikler som i arbeidsinnsats tilsvarer 2-3 nye doktorgrader, sa professor Bråthen. Den faglige bredden er likeså imponerende som mengden, mener bedømmelseskomitéen. Han skriver bare på engelsk, og om alt innen logistikk fra forsyningskjeder for matvarer via samferdsel til IT. Han har skrevet mye særlig de siste årene, og er nå oppe i 105 artikler.

Med far fra Molde (men oppvekst i USA til han var 13 år), fikk han sin første høyere utdanning nettopp ved høgskolen i Molde, og studerte så i Bergen og Oslo. Han har bodd fire år i Japan, har undervist i Polen og Frankrike og har hatt akademiske stillinger over hele Norge. I fem år jobbet han med skipsbyggings-clusteret på Høgskolen i Ålesund. Han har hatt forskningsperioder i Thailand, der han har egen leilighet.

Panorama huket tak i Per Engelseth mellom alle gratulanter og kakeorgier for å stille noen spørsmål:

– Det må da være slitsomt å produsere så mye?

– Neida, det er lite svetting. Mer vellyst. Publikasjonene kommer strømmende. Det er dette jeg liker å holde på med!

– Med så vide interesser; er det noe du har profilert deg spesielt på?

– Noen kaller meg Mr.Strawberry, etter to prosjekter om logistikken rundt ferske jordbær fra Valldal. Nå sist skrev jeg om transport av fersk fisk. Mye er beslektet.

– Hva er neste utfordring?

– Mange! Jeg har et nytt prosjekt om matkjeder i Liverpool. Og jeg vil kombinere forskning og FOU i aksjonsforskning, like mye som teoriutvikling. Dybdestudier og case er min arbeidsmåte. Sist skrev jeg om risiko-demping i verdikjeden.

– Undervisning?

– Jeg har tre fulle kurs dette semesteret, i tillegg til å være studieleder både i petroleumslogistikk og marin logistikk. Jeg har metodekurs og underviser i industriell markedsføring. Jeg liker ikke å sende ut filma forelesninger; jeg vil heller lage proft TV ! I Ålesund underviste jeg en del på engelsk, her i Kristiansund går alt på norsk. Men studentene bør skrive på engelsk. Da når de så mye lenger ut og kan bygge globale faglige nettverk. Jeg vil ha aktive studenter som gir presentasjoner, ikke passive tilhørere. Jeg veileder også masterstudenter i Molde. Vi har for eksempel et prosjekt nå om innkjøpsfunksjonen i kommunene.

– Vil Kristiansund merke at du jobber her?

– Jeg har et stort internasjonalt kontaktnett og er aktiv på konferanser. Jeg kan godt få lagt noen slike hit, etter hvert. Vi er ofte 200 personer samlet. Gode konferansefasiliteter er viktig.

– Hvordan finansierer du den internasjonale aktiviteten din

– Publisering gir inntekter til skolen, som så gir pengene videre til oss som leverer. Dette gir et romslig reisebudsjett. Når semesteret er over skal jeg ut på langtur til Vietnam, Kina, Myanmar og Indonesia, sammen med folk fra landbruksuniversitetet i Nederland.

– Men du vil bo i Kristiansund?

– Jeg elsker havlufta og utsikta! Jeg har hytte på Vågøya i Fræna og vil ha en til på Hasseløya i Averøy. Det er godt å skrive på hytta. Jeg liker tango, jazz og opera. Spiller bridge og samler kunst.

– Og vil ha Campus inn i nybygg?

– Absolutt! Se hva det betydde for høgskolen i Ålesund å flytte inn i nytt og vakkert bygg. Vi må få til et kompetansemiljø med forskning, undervisning, næringsliv, inkubatorer (bedrifts-fødselshjelpere) og gjerne også kulturliv under samme tak. Bygg auditorium og operasal sammen!

– En av dine artikler handler om «vendorens» posisjon. Det er engelsk for selger. I gammel Kristiansunds-dialekt betyr «å vende fisk» nettopp å selge fisk, ikke å snu klippfisk som tørker på bergan.

– Fantastisk artig!

I den nye regjeringsplattformen heter det at regjeringen vil gjennomføre en mulighetsstudie for å vurdere nye tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren.

Foretaksmodellen nevnes eksplisitt som en mulig løsning. Rektorene nettavisen Khrono har fått i tale, er delt i synet på hensiktsmessigheten av en slik modell, men generelt er mange positive i det minste til en utredning. Da Ryssdal-utvalget foreslo noe lignende i 2003, førte det til omfattende protester fra ansatte ved universitetene. Løsningen ble at institusjonene fortsatte som forvaltningsorganer, men med utvidede fullmakter.

Men nå er de altså i gang igjen, under henvisning til at det har skjedd andre endringer i sektoren som gjør det naturlig med en ny vurdering. Kanskje ser myndighetene for seg at motstand kan brytes ned bare man er tålmodig og venter lenge nok, omtrent slik NTNU ikke lyktes i å få vedtatt en samlet campus i Trondheim for drøyt ti år siden, mens beslutningsprosessen som nylig er avsluttet, foregikk nesten uten motstand av betydning.

Honnørordene som får flere av institusjonenes ledere til å stille seg positivt avventende til for eksempel en foretaksmodell, er uavhengighet og autonomi. Avhengigheten av staten er en klamp om foten, i hvert fall for driftige ledere. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, sier for eksempel til Khrono at antall studieplasser kan bli endret under salderingsprosessen i Stortinget, og nedlegging av studietilbud kan bli omgjort til politiske spørsmål i for eksempel Stortingets spørretime. Slik kan vi visst ikke ha det. Det må være grenser for demokrati.

Det er imidlertid langt fra opplagt at eksistensen av for eksempel smale studietilbud ved de største universitetene ikke er politiske spørsmål. Studieporteføljenes samlede infrastruktur i et land som Norge må opplagt gjøres til gjenstand for koordinering, slik at man for eksempel har tilbud i fag og emner som anses som viktige, uavhengig av ofte relativt kortsiktige svingninger i populariteten. I Universitetsavisa raljerer da også Noralv Veggeland over regjeringens plan, både med utgangspunkt i at kritikken av Ryssdal-utvalgets innstilling klart viste at det var en dårlig idé, og med utgangspunkt i at en tilsvarende modell i helsesektoren forsiktig sagt har skapt en rekke uheldige konsekvenser.

Jeg deler langt på vei Veggelands innvendinger, men to forbehold forekommer meg å være viktige. For det første: Det er usikkert hvor god sammenligningen med helsesektoren er. Foretaksmodellen for sykehusene har utvilsomt gjort at politikerne i noen tilfeller har kunnet unndra seg politisk kritikk, under henvisning til at sykehusledelse og styrer må ha stor handlefrihet. Det er likevel opplagt at kritikkverdige forhold i sektoren til syvende og sist vil hefte ved den politiske ledelsen.

I forskning og utdanning er dette mindre innlysende. Mens en statsråd vil måtte svare for økende ventelister (eller kan ta æren når de blir mindre), er det ikke opplagt at utdanningsministeren er rette adressat for kritiske kommentarer til at norske universiteter får tilslag på for få EU-søknader, for eksempel. I dette ligger det en antydning om at universitetene allerede i utgangspunktet er mer autonome enn helseforetakene.

Dette skyldes at universiteter og høyskoler har en tvetydig dobbeltfunksjon. De fleste er i hovedsak finansiert av offentlige midler, noe som rammebevilgninger, noe basert på «produksjon» av studiepoeng og forskning. Rektorer har de siste årene blitt stadig mer opptatt av å snakke om at disse ressursene brukes til et «samfunnsoppdrag», ikke ulikt institusjonene i helsesektoren.

Men dette er ikke hele historien. Universiteter er ikke bare leverandører av teknisk-instrumentelle løsninger på samfunnets utfordringer og av kompetanse til fremtidens arbeidsmarked, de har også et ansvar for forskning som er langsiktig, uavhengig og kritisk . Det er utvilsomt mange dilemmaer knyttet til at sektoren er så tett knyttet til staten, men likevel er tradisjonen i mange liberale demokratier at staten gjennom finansieringen av grunnleggende forskning også betaler for en viktig del av samfunnets kritiske selvrefleksjon.

For det andre lanserer Veggeland «tradisjonell offentlig forvaltning» som alternativ til foretaksmodellen. Jeg antar han med det ikke mener at institusjonene også skal miste de utvidede fullmakter de allerede har. Forvaltningsmodellen som mal for universiteter og høyskoler er problematisk fordi den gir for få frihetsgrader når det gjelder muligheten til å fungere nettopp som en kritisk og uavhengig røst.

På den annen side er det relativt forutsigbart at en foretaksmodell vil true uavhengigheten på en ganske annen måte. Den innebærer økt bruk av markedslogikk i sektoren, noe som i praksis vil kunne true både forskning og undervisning av mer langsiktig karakter. Det man vinner på mindre avhengighet av staten, tapes på større avhengighet av markedet, og det er sannsynligvis langt mer alvorlig, gitt de betydelige frihetsgrader med hensyn til å fungere kritisk som institusjonene i sektoren i dag har.

Når det insisteres på at institusjonene vil ha godt av mer uavhengighet, er det derfor grunn til å spørre hvem man skal være uavhengig fra, og ikke minst hvem man vil tilgodese med økt uavhengighet. Når en del rektorer i utgangspunktet stiller seg positive til en foretaksmodell, er det antakelig fordi ledelsesnivået vil oppleve økt handlingsrom og dermed kunne opptre mer uavhengig. For menige professorer vil det fort kunne se ganske annerledes ut hvis markedets logikk skal styre enda mer av hvordan ressursene fordeles. De risikerer å bli enda mer maktesløse overfor ledelsens og styrenes beslutninger. Da blir det fort nettopp den kritiske og uavhengige forskningen som skvises på markedets hellige alter.

Det vil neppe oppleves som styrket autonomi.

–> Kjetil Kåre Haugen, Odd Williamsen, Arve Hjelseth og Anne Cecilie Rinde er spaltister i Panorama.

To av fem sykepleiestudenter med studiested Molde strøk på eksamen i faget Anatomi, fysiologi og biokjemi før jul. Snittkarakteren på eksamen var E.

Khrono publiserte nylig resultatene fra nasjonal deleksamen i dette faget, se hele oversikten her.

For sykepleiestudentene i Kristiansund var resultatet noe bedre enn i Molde, med 23,5 prosent stryk og snittkarakteren D.

I 2016 var tilsvarende tall for studentene i Molde 26,5 prosent stryk (snittkarakter D) og i Kristiansund 25,9 prosent stryk (snittkarakter E).

LES MER: Fikk strykprosenten ned fra 50-tallet til 11 prosent

– Vi er lei oss for dette resultatet, sier studieleder på sykepleieutdanningen, førstelektor Else Jørgensen.

Hun opplyser at hun kaller inn alle som har strøket til samtale.

– Vi må få et bilde av situasjonen, og finne ut hvor skoen trykker. Videre skal vi se på oppgavesettene, og se på sammenhengen mellom dem og undervisningen vi gir. De som ønsker det vil også få tilbud om å jobbe med faget i grupper og med hjelp av faglærere. Dette tilbud gjelder både studenter som ikke bestod eksamen og studenter som ønsker å forbedre karakteren, sier Jørgensen.

LES MER: Vil kutte strykprosenten med Molde-metode

HiMolde har tidligere tatt grep som reduserte strykprosenten i faget kraftig, blant annet med obligatorisk oppmøte og obligatoriske uke-seminarer.

Jørgensen sier at HiMolde også vil vurdere å innføre et forkurs i faget, slik hun opplyser at NTNU allerede gjør.

– Det er et lese- og puggefag

Student Stig-Martin Fasting, som er tillitsvalgt for førsteårs-sykepleiestudentene i Molde, sier at mange studenter syns Anatomi, fysiologi og anatomi er et tøft fag.

– Det er høyt antall stryk i faget, men jeg har også hørt mange studenter gi uttrykk for at de syns det er et tøft fag. Vi skal ha et møte om dette i kvalitetsteamet nå på onsdag, sier Fasting.

Han slår fast at det er en dårlig idé å begynne å lese til eksamen i faget uka før eksamen.

– Om man starter tredje uka i semesteret og leser jevnt og trutt hele semesteret, så vil man prestere på et bra nivå på eksamensdagen. Faget er tungt og viktig, med kunnskaper du trenger til hele studiet. Og det er et lese- og puggefag, så man må rett og slett sette seg ned og lese. Det handler om prioritering, sier Fasting.

Fasting sier at han har tro på forslaget om å innføre forkurs i faget.

Himolde student Dina Hansen has many interests, but the highlight of her life as a student in Molde is horseback riding.

By ELMIRA TUKAEVA

Dina Hansen from Kristiansand is a first-year student on the master program in supply chain management. She likes sports like volleyball and skiing, but her biggest hobby is horseback riding.

“I was 6 y.o. when my mom first time brought me to the stables, and it was a little pony who made me bind my future life with horses”, says Hansen.

Hansen usually visits Molde Rytterklubb every week, and one of the horses she likes riding is a Norwegian Fjord Horse named Morgan.

The Norwegian Fjord Horse, according to Horsejournals.com, is considered as one of the oldest pure breeds of horse. It is believed that the original Fjord horse migrated to Norway and was domesticated over 4000 years ago. Archeological evidence suggests that the Fjord horse has been selectively bred for over 2000 years, first by the Vikings around 1200 BC. Rune stone carvings in Norway, many of fighting stallions, show images of horses recognizable as Fjords. The Vikings took their Fjords, which they used as war mounts, in their travels to Scotland, Iceland, and elsewhere. In these lands the Fjord influenced the Highland Pony and the Icelandic Horse.

Hansen merely rides for fun, and although every class lasts for just 45 minutes, the whole process is quite energy consuming. At the beginning the horse is usually warmed up by walking. After that the instructor gives different tasks to the rider and his/her horse, for example galloping – the fastest pace of a horse, with all feet off the ground together in each stride.

When the class is finished, the riders always look after the horses: takes off the saddle, feeds carrots and hay, cleans the barn if needed and cover the horses with special blanket if it is cold.

“Horseback riding has a unique feature when compared to other sport activities: the interaction with nature and animals. One hour spent with the horse is a ‘happy’ hour. And if you ever try riding horses, you will either devote yourself to it for the rest of your life or never come back, there is no middle way!” says Dina.

Molde Rytterklubb has a long-lasting history, it’s hardworking and warm-hearted personnel offers horseback riding courses both for adults and children. Prices range between 215 and 240 kroner per time.

Last Friday, more than 200 students gathered at HiMolde University for the New Year’s Banquet and for the after party with a special presentation from local band Lærlingan and former Molde student Daniel Schempp.

By EDUARDO DRAPIER

Everyone that attend the event were well dressed to celebrate the new year. Students started to arrive around 18h45, and the banquet started around 20h right after rektor Steinar Kristoffersen’s speech. Tasty food was served with vegetarian options, and for dessert brownies and ice cream.

Lærlingan played for an hour and put everyone on the dance floor to dance. Everybody likes SiMolde’s student environment coordinator Rolf Magnus Orø – who is the leader of Lærlingan, so it was nice to see him performing with his band and having fun. After the band had played. our great friend and awesome DJ, Daniel Schempp, was the responsible for the music and played till the end of the event.

Alcohol and soft drinks were not available for purchase, so people were allowed to bring their own drinks. However, due to alcohol law in Norway regarding young adults, drinks over 22% were forbidden. The organization hired security for the event. The security was checking the entrance and walking around the event to keep order in the house.

See the photo album from the event on Facebook.

I didn’t see any problems at the event or problems with alcohol. Most of the people were having fun and celebrating the new year with new and old friends.

The event was a good opportunity for the new Erasmus students know more people and for all students having fun with good music and nice food.

This Friday the second open mic will happen at Smuget, and I hope to see everyone there singing, dancing, and showing their skills.

Foredrag om blokkjeder, bitcoin, digitalisering, datasikkerhet, digital pedagogikk og mer på Molde campus torsdag og fredag. Følg videostrømmen på Panorama.

– Jeg skal holde foredrag om bruk av video i undervisnings- og vuderingsarbeid. Kall meg gjerne en digitalpedagigisk vekkelsesprest, sier høgskolelektor Magnus Nohr ved Høgskolen i Østfolds lærerutdanning.

Han og kollega Ricardo Colomo-Palazios holder foredrag under tittelen Digital pedagogikk og samarbeid mellom akademia og arbeidsliv fra klokka 13 til 15 i morgen på Molde campus.

Nohr sier at han ikke driver med tradisjonell undervisning lenger, men holder seg til MOOC og flipped classroom. Han driver to MOOC-er (Massive Open Online Course): Innføring i IKT og Pedagogisk bruk av IKT, begge på 15 studiepoeng.

– På Innføring i IKT var det i høst 74 prosent av de som meldte seg på som sto på eksamen, og av alle som logget seg på læringsplattformen var det 84 prosent bestod eksamen. Vi uteksaminerte 234 studenter fra kurset, sier Nohr.

Han opplyser at 70 prosent av de som tok kurset er lærere i jobb, og 92 prosent av studentene meldte at de var fornøyde med kurset i forbindelse med evaluering.

– Videoundervisning er personlig, for du møter folk hjemme i stua deres. Jeg gir også video-feedback på oppgaver, noe som går fire ganger så fort som å skrive en tilbakemelding. Dette skal jeg snakke mer om i Molde. Ellers bruker vi Facebook, for det er der studentene er og nås raskest. Men postinger forsvinner raskt i Facebook-feeden, så der tar vi bare generelle problemstillinger. Det som er fagspesifikt bruker vi Canvas til, sier Nohr.

– Hva med eksamen? Vet dere at det er den registrerte studenten som svarer på eksamensoppgavene?

– Ja, det har vi god kontroll på. En eksamensbesvarelse kan være en refleksjonsvideo, eller en videoproduksjon, og da ser vi jo hvem det er som er på videoen, sier Nohr.

Se programmet for de første Populærvitenskapelige vinterlekene på HiMoldes hjemmeside. Panorama starter videostrømming fra lekene klokka 08.30 torsdag. Hold deg oppdatert her eller via Panoramas Facebook-side.

Se Svein Jarle Bjørnstad fra Fred. Olsens foredrag om digitalisering fra 08.30.

Program:

0830-0910: Svein Jarle Bjørnstad om digitalisering.

0910-0920: Kaffepause.

0920-0940: Bjørnstad fortsetter.

0940-0950: Ismail Hakki Polat (Digital Transformation Association of Turkey) om kryptovaluta.

0950-1000: Altug Ozturk.

Panorama fortsetter å strømme foredragene på vinterlekene utover dagen, med temaer som Bitcoin og digital pedagogikk.

Se opptakene av foredragene på siste dag av Populærvitenskapelige vinterleker: Datasikkerhet, digital sjømat og bærekraft. 

Førstelektor Tom Heine Nätts holdt i formiddag et knallgodt foredrag om datasikkerhet:

Opptak av foredraget Digitalisering og vekststrategier for den marine næringen med Janne Morstøl og Bjørnar Kvalsnes fra Maritech fra, og Liv-Hege Seglsten om bærekraftsmål og digitalisering. Foredragene ble holdt fredag ettermiddag på Molde campus:

Av HiMoldes studenter er det de som tar vernepleie på deltid som  er mest fornøyde med studieprogrammet sitt, mens studenter som tar en master i sport management er minst fornøyde.

Det går frem av Studiebarometer for 2017, som NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) presenterte i dag.

Alt i alt-tilfredsheten til studentene måles ved at de sier seg fra «ikke enig» til «helt enig» på en skala som går fra fra 1 til 5, og spørsmålet lyder: «Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på.»

Her er resultatene på dette måleparameteret for studieprogrammer ved HiMolde (landssnitt for tilsvarende studieprogrammer i parantes):

Bachelor i vernepleie (deltid): 4,6 (4,2)

Bachelor i petroleumslogistikk: 4,5 (4,1)

Master i logistikk: 4,4

Bachelor i vernepleie: 4,3 (4,2)

Bachelor i sykepleie (deltid): 4,3 (4,0)

Master i helse- og sosialfag – Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper: 4,2 (4,0)

Bachelor i logistikk og SCM: 3,9 (4,1)

Bachelor i regnskap og revisjon: 3,8 (4.1)

Bachelor i økonomi og administrasjon: 3,8 (4,1)

Master i samfunnsendring, organisasjon og ledelse: 3,7 (4,1)

Bachelor i juss og administrasjon: 3,6 (4.3)

Bachelor i sport management: 3,6 (4,2)

Bachelor i sykepleie: 3,6 (4,0)

Master i økonomi og administrasjon: 3,3 (4,1)

Master i petroleumslogistikk: 2,7

Master i sport management: 2,3 (3,9)

Tidligere år

2016-resultatet: Vernepleiestudenter mest fornøyde ved HiMolde

2015-resultatet: Nest dårligst i landet på studenttilfredshet

2014-resultatet: Mest fornøyd med juss og administrasjon

– Tar forholdet til studentene på alvor

Førsteamanuensis Hans Petter Iversen, som har vært studieleder på vernepleierutdanningen i sju år, kan for tredje året på rad smykke seg med å ha høgskolens mest fornøyde studenter.

– Studieprogrammet vårt er bra. Det er systematisk utviklet og forbedret igjennom 20 år. Vi har også en lærergruppe som har sett studentene, de tar forholdet til studentene på alvor. Generelt satser vi mye på å være i dialog med studentene, sier Iversen.

Han opplyser at mange av studentene på programmet, og særlig deltidsstudentene, ofte har en faglig relevant tilknytning til arbeidslivet i studietiden.

– En tredjedel av studiet er praksis, så studentene er mye ute og får prøvd seg. Og særlig deltidsstudentene er veldig motiverte når de kommer til samlinger, de sitter som tente lys og stiller gode og relevante spørsmål til lærerne, sier Iversen.

Iversen sier at studieprogrammet rett og slett har et godt omdømme, noe som gir seg utslag i at flere søker seg dit og at inntakskvaliteten på studentene har steget mye. På heltidsstudiet har antallet søkere totalt gått fra under 300 i 2012 til over 600 søkere i både 2016 og 2017.

– Når vi tar opp studenter til både heltids- og deltidsprogrammet nå til høsten, vil det være over 200 vernepleiestudenter fordelt på fem kull her ved høgskolen, sier Iversen.

– Skal gjøre alt for å snu situasjonen

Høgskolelektor Geir Oterhals, som er studieleder både for bachelor- og masterstudentene på sport management programmene, sier at programmet har lidd under mangelende bemanning i flere år.

– Vi tar situasjonen veldig alvorlig, og skal gjøre alt for å snu den.  Vi er selvfølgelig svært misfornøyde med resultatene, og ikke minst svært lei oss på studentenes vegne. Det er ikke et slikt inntrykk vi ønsker å gi våre studenter. Mange har jobbet svært hardt for å legge til rette for utviklende og spennende undervisning, og ikke minst sosiale sammenkomster. Vi har prøvd mye, og da er det tungt å få dette resultatet på Studiebarometeret, sier Oterhals.

Han opplyser at to professorer og en førsteamanuensis på programmet har hatt andre oppgaver ved høgskolen, men at disse nå er tilbake. Videre har programmet to ubesatte stillinger.

– Økt bemanning på programmet vil gi bedre muligheter for tettere oppfølging. Vi har allerede iverksatt ett tiltak. Vi endrer fra høsten 2018 strukturen på programmet. Det vil da bli mer av seminarer som undervisningsform, noe vi vet studentene har vært svært fornøyde med. Det blir mer tidsaktuelle kurs, og studentene vil få mer og jevnligere oppfølging av forelesere som har arbeidssted ved HiMolde, sier Oterhals.

Volda-studenter minst fornøyde i landet

Volda-studentene gir karakteren 3,7 på Alt i alt-tilfredshet, og ligger dermed lavest i landet av UH-institusjonene på dette parameteret.

Også HiMolde, Høgskolen i Oslo og Akershus (Oslo Met) og Universitetet i Stavanger skårer lavt nasjonalt på dette parameteret, alle med 3,9 poeng. Landsgjennomsnittet er 4,1 poeng.

Det er Politihøgskolen – med 4,7 poeng – som har de mest fornøyde studentene, ifølge NOKUTs oppsummering om overordnet tilfredshet.

Traditional ‘Vinteruka’ will take place next weekend in Molde. 

“This year we decided to have Vinteruka here in Molde. Last three years we used to go to Oppdal, but we decided to organize Vinteruka here as it used to be before,” says the leader of iStudent, Vegard Øye and further explains: “We had some complains from previous years, from both students and people in Oppdal, therefore we decided to keep this year’s Vinteruka here in Molde. It will be more accessible to everyone and we hope more people will take part. The date was set just today.  It all depended on our agreement with Tusten.”

This year’s Vinteruka will last three days and consist of all kind of winter sports.

“We will offer all students one day of downhill skiing at Tusten for free. Also for those, who don’t have the equipment, it will be possible to borrow it for free. Transport from university will be organized as well. There will be Afterski at Smuget afterwards,” says Vegard.

Vinteruka will start on Friday 16th February with free skiing at Tusten from 12 till 16 pm. The original plan was to kick off Vinteruka with a snow game called Yukigassen. It is a snow fight with set rules. However, the snow conditions are not sufficient at the moment.

“During the weekend there will be alpine skiing and cross country skiing trip. On Saturday we will make a trip on XC skies and have bbq at Skaret, and on Sunday  we will go to a top of local mountain on alpine skies,» says Vegard.

Even though this year’s Vinteruka probably won’t be so magnificent as in previous years, it’s easy accessibility and low prize will for sure attract more students. Furthermore, for next year, iStudent is trying to make an agreement with NTNU in Ålesund to join them on their winter week called Ski & Magi.

For more information, follow iStudent on Facebook.

– ERP er et viktig område for oss, og Høgskolen i Molde er gode på logistikk og SCM, så derfor er jeg her, sier Karoline Moan fra Microsoft University.

Microsoft, som debuterte på Karrieredagen i regi av studentutvalget Karriereforum i dag, rekrutterer nå cirka 50 nye hoder som blir ansatt som konsulenter i Microsofts partnerbedrifter, som f.eks. Evry, Atea og Lånekassen.

– I tillegg til de som har studert logistikk supply chain management, er også studenter som har studert IT og øk-adm aktuelle for partnerbedriftene. IT og business er en fin kombinasjon, sier Moan, som opplyser at de som blir rekruttert får seks uker betalt kurs i regi av Microsoft før de går ut i jobb.

Hun sier hun fornøyd med oppmerksomheten hun fikk fra Molde-studentene på stand i 90-meterskogen på campus:

– Det har vært bra med folk!

Regnskaps- og revisjonsselskapet KPGM – en gjenganger på Karrieredagen – var representert ved to tidligere studenter: dagens moldesjef og partner Else Berit Hamar og Robin Lange. Sistnevnte har jobbet i KPMG i halvannet år.

– Det er et godt arbeidsmiljø og interessante oppgaver, sier Lange, om jobben i KPMG.

Hamar sier at KPMG så sent som i desember i fjor rekrutterte en tidligere HiMolde-student.

– Erfaringsmessig rekrutterer vi til moldekontoret hvert år, og det kan bli aktuelt å rekruttere igjen i august 2018. Vi skal vurdere behovet i månedene som kommer, sier Hamar.

Hun skryter at HiMolde-studentene hun har møtt på Karrieredagen:

– Studentene er flinke til å vise interesse for, og mange har sjekket opp KPMG på Google før de kontakter oss. Det virker som om de er flinke til å bruke tilbudene på Karrieredagen.

Også Ekornes debuterte på Karrieredagen i dag, med Kristoffer Navelsaker og Solveig Gaundal på stand i 90-meterskogen.

– Vi promoterer et seks ukers betalt internship i sommer. Dette er andre året vi har internshipet, forklarer Navelsaker.

Han sier at Ekornes ser etter folk som har studert, logistikk, økonomi, markedsføring, design og ingeriørfag, og at fire uker av internshipet er lagt til Sykkylven, et uke til et salgskontor i Europa og en uke i Ålesund.

– Vi har blitt vist stor interesse av studentene i dag, både internasjonale og norske studenter, sier Navelsaker.

– Må man snakke norsk for å være aktuell for internshipet?

– Nei, internasjonale studenter er også aktuelle.