Forretningsmannen Terje Heggem mener at bare HiÅlesund av fylkets tre høgskoler har gått aktivt inn i strukturprosessen. – De som snakker om HiMolde og NTNU nå er trolig noen måneder for seint ute, sier Heggem.
På sitt kontor i Storgata i Molde sier Tibe-sjefen at han er tilhenger av en fylkeshøgskole og syns det er synd at det etter alt å dømme ikke blir noe av den.
– Den historiske sjansen forsvant når Høgskolen i Molde ikke slo til da Høgskolen i Ålesund var positiv til en slik løsning. Ære være Ålesund som tok et dynamisk grep og knyttet seg opp mot NTNU. Løpet er dermed kjørt for fylkeshøgskolen, om ikke noe dramatisk skulle skje.
- Hvorfor ville du ha fylkeshøgskole?
– Jeg er opptatt av at Møre og Romsdal skal være en aktør i UH-sektoren. Når man parterer opp høgskolene i fylket slik det ligger an til nå, så blir UH-sektoren her filialisert. Men det jeg vil ha er et sterkt fylke med en sterk UH-sektor til nytte for næringslivet og det offentlige, sier Heggem.
I snart fire år han han vært eksternt styremedlem ved Høgskulen i Volda, så han kjenner strukturprosessen godt. På styremøtet i slutten av august i fjor var Heggem en del av styreflertallet (åtte mot tre) som gikk inn for en fylkeshøgskole basert på Mørealliansen – gjerne inkludert Sogn og Fjordane, mot blant annet rektor og styreleder Per Halses stemme.
Terje Heggem og flertallet i høgskolestyret i Volda gikk inn for – mot skoleledelsens stemmer – å bygge en ny høgskole på Mørealliansens grunnmur. Foto: Arild J. Waagbø
– Tidlig i høst var det nok ulik oppfatning av situasjonsbildet, men de fleste styremedlemmene var innforstått med at strukturendringen kommer. Spørsmålet fra departementet var: «Hvem vil dere gå sammen med?» Det ble ikke spurt om høgskolene ville stå alene. Selvstendighet var ikke det annonserte tema. Noen var selvsagt opptatte av at Volda kan være selvstendig, men det var ikke oppgaven til høgskolestyret å utrede det. Departementet satte i gang en prosess etter en kjent tidslinje, og så kan man være enig eller uenig i den. Men det er ikke høgskolene som bestemmer om man skal ha en strukturprosess eller ei. Departementets syn har etter hvert seget inn, sier Heggem.
Heggem sier at resultatet av selvstendighetslinjen i Molde og Volda er at de to skolene i dag står med et puslespill der det mangler noen biter.
– På styremøtet i Volda 29. januar i år lanserte jeg Høgskolen på Lillehamer som en ny mulig fusjonspartner i et benkeforslag, siden Lillehamer er i samme skvis som Volda og Molde etter at NTNU nappet til seg Gjøvik, sier Heggem.
Han setter et utropstegn ved at NTNU kan bli landets største universitet.
– Hva de vil gjøre i Ålesund er et strategisk spørsmål, men det er ikke tvil om at det nye og enda større NTNU har mulighet til å utvikle en lang rekke konkurransedyktige utdanningstilbud i byen. Det kan på sikt få konsekvenser for Molde og Volda som utdanningsinstitusjoner, sier Heggem.
Heggem sier at han har forståelse for at regjeringen vil redusere antallet UH-institusjoner.
– De har sine utfordringer og med færre aktører å forholde seg til blir det er klarere bilde, enklere struktur og lettere å styre, sier han.
I disse tider er det vanskelig å skrive denne spalten uten å kommentere spørsmålet om framtidig struktur for høgskolen vår. Alle lurer på dette, både innad på høgskolen, i byen og nasjonalt. Og mange er spente på utfallet.
Professor Hallgeir Gammelsæter er rektor ved HiMolde.
Grunnen til at høgskole- og universitetssektoren har havnet i denne situasjonen er at den blåblå regjeringens våpendragere på dette feltet har plukket fram analysen til det såkalte Stjernø-utvalget som vinteren 2008 foreslo å slå sammen universiteter og høgskoler til åtte-ti landsdelsuniversiteter. Mantraet denne regjeringen har brukt det siste året om at det er for mange små og fragmenterte fagmiljøer, er hentet fra Stjernø-utvalgets over sju år gamle analyse.
Opprinnelig sa regjeringen at den ikke delte Stjernø-utvalgets konklusjon når det gjaldt struktur. Likevel kan resultatet bli omtrent som det Stjernø foreslo. Dermed forsvinner høgskolene. Stjernø-utvalget fikk i sin tid massiv motbør, også fra Høyres daværende talskvinne Ine Eriksen Søreide som uttalte følgende til Aftenposten 22. januar 2008: «Hovedmålet, som er å heve det faglige nivået, blir ikke lettere med større institusjoner.»
Har det skjedd noe? Neppe. Det er vanskelig å finne faglig grunnlag for strukturreformen. I fagbladet Forskningspolitikk fra desember 2014 publiserer NIFU-forskerne Piro og Aksnes artikkelen «Myter og fakta om kritisk masse i forskning og høyere utdanning». Ingressen til artikkelen sier det meste: «Kritisk masse er et begrep som ofte og ukritisk brukes innenfor forskning og høyere utdanning som argument for at større institusjoner og organisasjonsenheter gir høyere produktivitet og kvalitet og lavere driftskostnader. Denne artikkelen oppsummerer kunnskapsstatus og presenterer resultater fra en analyse av norske institutter. Den finner ikke belegg for at kritisk masse har betydning på institusjons- og instituttnivå, men at det kan gjelde for forskergrupper.»
I politikken er man som kjent noe lemfeldig med faglighet. Politikere velger det som passer inn i deres politiske ambisjoner, enten disse er ideologisk fundamentert eller ikke. Og stort-er-godt-trenden er sterk. Sett innenfra er det merkelig hvordan ideer sprer seg og danner grunnlag for like handlinger. Og visker ut ideologier. «Jeg er ikke sosialdemokrat», sier kunnskapsminister Røe Isaksen i Aftenposten 23. februar. Mon det. Han følger iallfall SV-eren Stjernøs kunnskapspolitikk.
I den kognitive varianten av nyinstitusjonell organisasjonsteori forklarte man dette med trendslaveri med at når ideer blir populære, gjerne fordi de forbindes med suksesser, blir de hevet over kritikk. Det blir rasjonaliserte myter, myter vi tror på fordi de forveksles med fornuft og framskritt.
Jeg tror litt mindre på denne tesen nå. Jeg har møtt få kollegaer som ukritisk tror på stordrift i vår sektor. For hvor er stordriftssuksessene? Definitivt ikke å se. Nei, det er mistroen som dominerer. Når kritikken ikke høres er det følelsen av maktesløshet som er forklaringen. Ikke den ukritiske troen på myten. Da heller troen på mytens ubendige kraft. Troen på at det ikke hjelper å argumentere, eller protestere. Vi får bare finne vår plass.
Så er det kanskje ikke små institusjoner som er det største problemet med norsk akademia, men at det ikke er flere som holder den faglig fanen høyt og minner politikerne på at det ikke finnes noe solid kunnskapsgrunnlag for denne reformen? Hvorfor bevilger de penger til forskning hvis de ikke bruker den?
Det er mye vi kan rose denne regjeringen for når det gjelder satsing på høyere utdanning og forskning. Nå sist opptrappingen av studentboliger som også våre studenter vil nyte godt av. Satsingen på rekrutteringsstillinger er også flott, selv om vi ikke har blitt tilgodesett så langt. Hos oss har vi også økt satsingen på forskning og søkningen på forskningsmidler, mye på grunn av at vi ikke har vært fornøyd med utviklingen vi har hatt de siste par årene på dette feltet.
Spørsmålet om struktur har derimot blitt en langt større og mer effektiv tidstyv enn de regjeringen ba oss angi. Det er beklagelig. Som påpekt ovenfor: Det oppleves ikke som meningsfull politikk fordi vi tvinges til å gjøre valg som ikke er meningsfulle. Samtidig er det som er galt ofte også godt for noe. Prosessen tvinger oss til å tenke igjennom hvem vi er, hva vi kan bli og hvem vi kan skape sammen med.
Det er gledelig at Børge Gjeldvik mener noe om dette i Panorama. Panorama skal åpne for slik debatt og inkludere samfunnet rundt oss. Børge har lykkes med å bygge opp Axess på imponerende vis, så hans tankegang er gründerens. Og han har omsorg for de lokale bedriftenes behov for kompetanse. Hans syn er at HiMs muligheter ligger hos NTNU. NTNU kan være med å bidra til at HiM forsterker det vi er best på, og avvikler det vi ikke bør satse på, sier han.
Børge setter fingeren på områder vi ikke er gode nok på. Greit nok. Men han overser de forpliktelsene, insentivene og ikke minst ambisjonene vi har når det gjelder utdanning og internasjonal publisering. Hovedjobben til de faglig ansatte er å undervise, veilede, og drive forskning som fører til publikasjoner. Noen, hos oss så vel som hos NTNU, greier å arbeide med lokale FoU-prosjekter i tillegg.
Det er ikke riktig at HiM ikke vet hva vi vil. Vi vil helst fortsette den gode utviklingen vi har hatt de siste 20 årene, til beste for molderegionen, og lengre enn det. Akkurat slik Axess ønsker å bygge videre. HiM har i løpet av 15 år fått akkreditering til å gi flere masterstudier og to PhD-programmer, samt blitt godkjent som vitenskapelig høgskole. Alt dette er resultater av ekstern evaluering av institusjonens kompetansenivå, som igjen er tuftet på en målbevisst satsing på å utvikle stab og programmer. Tellekantene som vi måles etter er uløselig knyttet til undervisningskvalitet og internasjonal publisering. Evne til å drive forskning på internasjonalt nivå er helt nødvendig for å få innpass i Forskningsrådets programmer der lokalt og regionalt næringsliv deltar. Skal man drive forskning på internasjonalt nivå, så må man også ha et nettverk der ute. Eksempelvis tiltrekker masterprogrammet i logistikk rundt 20 internasjonale forskere på høyt nivå, der hver av dem gir et ukeseminar for våre studenter gjennom hvert eneste høstsemester.
Skal vi gi dette fra oss til NTNU? Hvordan kan Børge vite at NTNU virkelig vil forsterke HiM. Hvordan kan vi vite at NTNU vil satse i Molde? Hvordan kan vi vite at NTNU vil satse på det vår region trenger? Ikke bare de nærmeste fem årene, men de nærmeste 10, 15 og 30 årene?
HiM har bygd seg opp gjennom strategisk samarbeid med institusjoner i inn- og utland gjennom en årrekke. Dette inkluderer NTNU. Behovet for fusjon har aldri vært på agendaen, simpelthen fordi akademias lange tradisjoner for samarbeid – der partnerne har et gjensidig utbytte – er sterke. HiM ønsker å videreutvikle seg som en selvstendig institusjon langs disse aksene, og ikke stille oss slik at vi kan ende som en filial. Vil det være et gode for byen og regionen?
Strukturreformen som nå foregår kan utslette høgskolene. Vi og andre kan ende som filialer under store universiteter. Som produksjonsenheter. Uten særlig magnetkraft. Som kun trekker til seg de studentene som ikke reiser fra fylket eller som ikke kommer inn i Bergen, Oslo eller Trondheim. Det har selvfølgelig betydning for hvordan kompetansemiljøet kan utvikles i vår region. Og for vår evne til å tiltrekke oss kompetanse, og kompensere for flyttetap, bl.a. av kvinner.
Den regionale spredningen av høgskolene i Norge har vært en suksess. Senest i fjor fikk vi i to rapporter dokumentert hvordan studentene på Vestlandet absorberes av det regionale arbeidslivet. Høgskolene har gitt et helt avgjørende bidrag til vår høye produktivitet, og til at vi har kunnet utvikle en kunnskapsintensiv industri langs kysten, ikke bare mht. teknologi, men også ledelse, juss, økonomi osv. De har også gitt et avgjørende bidrag til demokratisering og siviliserte forhold i og utenfor arbeidslivet.
Det er mye som kan sies om høgskolenes rolle, men evnen til å utvikle utdanninger og forskning som universitetene ikke tok, er en av dem. Det er nettopp derfor logistikk, i ulike avskygninger, er et sterkt miljø ved HiM. Serviceinnovasjon ved Høgskolen i Lillehammer. Datasikkerhet ved Høgskolen i Gjøvik. Og hvorfor skulle det være et problem at vi og Høgskolen i Volda utvikler en doktorgrad rettet mot helse- og sosialfaglige behov som vi har sett rikelig dokumentert i lokalavisen i det siste? Hvis en slik utdanning heller burde ligge i Trondheim, hvorfor gjorde de det ikke der?
«Vi vet hva vi vil», svarer Hallgeir Gammelsæter på Børge Gjeldviks innlegg i Panorama og Romsdals Budstikke i forrige uke. Frem til nylig har dette vært relativt tydelig for ansatte og for høgskolens omgivelser.
Av LISE LILLEBRYGFJELD HALSE, førsteamanuensis
Selvstendighet har vært veien å gå og argumentene har vært gode. Røe Isaksens trusler om at «Ingen skal stå alene» har prellet av som vannet på den berømte gåsa. For vi vet jo hva som er best, og kan til og med støtte oss på forskningsbasert kunnskap på feltet. De signalene vi har gitt – og fortsatt gir til våre omgivelser – minner meg om gallerne som stolt holder stand mot romerne, og er illustrert ved Romsdals Budstikkes omtale av Hallgeir Gammelsæter som «General» og Odd Tore Finnøys uttalelse om at vi har «Sittet litt på vår høye hest». Hvordan vi blir oppfattet av våre omgivelser mener jeg at vi må ta inn over oss.
Hallgeir Gammelsæter påpeker at vi blir målt på å undervise, veilede, og drive forskning som fører til publikasjoner, og at noen av oss «greier å arbeide med lokale FoU-prosjekter i tillegg». Det å drive FoU-prosjekter med næringslivet er mulig å kombinere med undervisning og forskning, det kan til og med være en fordel.
Jeg mener at vi må øke vårt FoU-samarbeide med industrien, slik at vi spiller en sterkere regional rolle enn det vi har gjort hittil. Dette vil også styrke undervisning og forskning, og vil også føre til at våre kandidater vil bli mer næringsrettet. HiMolde har bygd opp et tungt miljø blant annet innenfor logistikk. Dette fagområdet er relevant for vårt næringsliv, noe som blant annet er synliggjort ved at det er ett av iKuben tre strategiske områder. Vi forsker og underviser innenfor områder som er svært næringsrelevante. For å få til en god klyngeutvikling i moldeområdet trenger vi en høgskole som er på banen og som kan tilby næringslivet kunnskap på forskningsfronten innen utvalgte felt. At HiMolde satser på å fylle en slik rolle mener jeg vil være en garanti for en fremtidig eksistens for høgskolen.
En økt satsing på tunge FoU-prosjekter mot næringslivet fordrer at vi samarbeider med andre fagmiljø. Eksempelvis har Høgskolen i Ålesund klart å få status som SFI (Senter for Forskningsrettet innovasjon), i samarbeide med NTNU, Marintek og SINTEF. FoU-samarbeide med andre forskningspartnere er – som også Gammelsæter påpeker – mulig uten at vi slår oss sammen med andre.
Men når vi står overfor en situasjon hvor signalene fra vår eier lenge har vært entydig i retning av fusjon, er det det helt sentralt at vi i denne prosessen inkluderer argumenter knyttet til fremtidig FoU-aktiviteter mot regionalt næringsliv og offentlig sektor. I et slikt perspektiv fremstår NTNU som en svært aktuell partner.
Gammelsæter sier at det vi vil, er å fortsette den gode utviklingen som vi har hatt de siste 20 åra. Spørsmålet er om nye rammebetingelser gjør det mulig å fortsette denne utviklingen alene eller med andre utdanningsinstitusjoner som vårt næringsliv ikke ser nytten av. Gammelsæter sier videre at denne prosessen tvinger oss til å tenkte gjennom hvem vi er, hva vi kan bli, og hvem vi skal skape sammen med.
Strøm Nordnes får med seg Thomas Moe (nestleder), Emma Frøland (økonomi), Nitherson Marvin (arrangement), Vibeke Sperre Tessem (uka), Andre Ree (utvalg) og Gina Husøy (markedsføring og informasjon) i det nye styret.
Simen Strøm Nordnes (t.v.) er ny iStudent-leder og overtar etter Ole Martin Bjørnvik Mundal (t.h.). Foto: Arild J. Waagbø
– Suksessen til studentersamfunnet måles i studenttilfredshet, ikke i hva slags fortjeneste vi har. Vi har ingen nytte av å ha penger på bok. Vi skal ikke bruke opp pengene i løpet av to år, men gradvis og over flere år. Så nå trenger vi gode forslag til hvordan vi skal bruke dem. En velkomstuke for studentene som kommer til vårsemesteret er et av forslagene vi har fått i dag. Ellers tenker jeg at vi kanskje må se på hva som skal til for å rekruttere studenter til å bidra i utvalgene, sa Strøm Nordnes til Panorama etter årsmøtet.
Nær 60 studenter møtte på årsmøtet i dag, noe som er cirka tre ganger så godt oppmøte som på fjorårets årsmøte.
– Jeg tror det har blitt mer studentengasjement på Molde Campus. iStudent har midler og ressurser til å få utrettet ting og høgskoleledelsen viser stor vilje til å skape et godt studentmiljø, sier Strøm Nordnes.
Romanen er blitt viktigere fordi nettmedia flater ut virkeligheten. Romanen åpner rom for dybde, en sjakt til flere nivåer. Slik forsvarer prisbelønte Hanne Ørstavik romanens plass i det nye medielandskapet.
Av CHRISTER OLSEN og GEORG PANZER (foto)
Hanne Ørstavik. Foto: Georg Panzer
Selv leser hun aldri nettaviser. Hun søker en mer sammensatt, kompleks, og paradoksal virkelighet, en sannere virkelighet enn det den flate skjermen tillater. I samtale med litteraturviter Vidar Kvalshaug snakket hun åpent om skriveprosessen, om kritikere og seksualitetens irrganger til over 100 interesserte i Molde bibliotek onsdag kveld.
Bjørnsonfestivalen og Molde bibliotek arrangerer denne våren en rekke forfattermøter over tendenser i ny norsk litteratur. Tema for kvelden var den sårbare kroppen: seksualitet, sykdom, kroppsidealer- og fiksering.
Kroppen er ikke adskilt fra andre biter av livet, den er eksistensiell, en betingelse for det å være i verden, påpeker Ørstavik. Siste roman, På terrassen i mørket, handler om sosialantropologen Paula som etter samlivsbrudd med Jostein reiser til Spania for å reparere seg selv, sin selvfølelse. Etter to år med kyss og klem lengter hun etter å bli elsket, rettere sagt begjært. Jostein begjærer enhver annen kvinne, men hvorfor ikke henne? Dette driver henne til å tilby eskortetjenester i universitetsbyen Malaga, en oppdagelsesferd som blir langt mer kompleks og mindre tilfredsstillende enn ventet: det gnager i brystet.
Vidar Kvalshaug og Hanne Ørstavik. Foto: Georg Panzer
Forfatteren sier en leser kom og sa hennes mann er helt motsatt av Jostein, hvilket speiler stereotypien. Men kvinner trenger hele kosespektrumet, tror Ørstavik. Et overfladisk knull kan være upersonlig, det berører ikke bunnen av oss, det gjør oss ikke elsket, ikke trygge og ubetinget velkommen. Det stilner ikke spørsmålet: hvor lenge er jeg ønsket? Ørstavik viser til Astrid Lindgrens mann som stadig forelsket seg i andre kvinner, og den smerten som Lindgren måtte holde ut. Hun undres over forordninger som kan gjøre oss mindre sårbare, men som kanskje hindrer oss i det vi egentlig søker. Hva er dette fenomenet 50 Shades of Grey?
Det var forrige bok som ryddet plass til den siste, den trengte seg på som en uventet tvilling på en fødende mor. Og hun lover nok en roman over samme tema. Hun oppdager mentale bilder som vokser over lang tid før hun føler at trykket blir så stort at historien må ut. Selve skrivingen skjer i løpet av 2-3 måneder. Selv om hun bruker noen egne opplevelser i romanen er det ikke dette hun vil fortelle om. Mens Knausgård forteller om ting som har skjedd, bruker hun romanen til å utforske det ukjente, en fokusert del av det ukjente.
Hanne Ørstavik. Foto: Georg Panzer
Romanen gir livet et eget skimmer. Forfatteren skriver helt alene, og leseren leser er alene – sammen med romanen. Hun kan ikke forestille seg et liv uten romanene sine, de er egne livsrom. Det siste året har hun utsatt lesing av romaner fordi hun har vært plaget av angst og har ikke villet føle for mye. Hun fokuserte i stedet på faglitteratur, f.eks. Foucaults Seksualitetens historie. Egentlig ville hun bli psykolog; mens hun ventet skrev hun sin første roman.
Ørstavik er også utlært Rosenterapeut og tror det har virket positivt på forfatterskapet: det har smeltet bort en eksistensiell skam slik at hun bruker mindre krefter på holde seg tilbake. Hun føler at nærvær og blikkontakt lar energien flyte mellom mennesker.
Ørstavik har skrevet tolv romaner som er oversatt til 18 språk, og hun vunnet en rekke priser, blant annet Brageprisen og Aschehougprisen for hele sitt forfatterskap. Og den siste roman er alt nominert til Brage-prisen. Før ble jeg omtalt som familieforfatter, nå er jeg tydeligvis noe annet, slår hun fast. Men hun tar seg ikke nær av kritikerne. Hun er mest opptatt av at folk leser bøkene hennes og er veldig glad for folk møter opp når hun kommer på besøk.
Neste forfattermøte i denne serien er med Ingrid Storholmen 25. mars og omhandler historiske tendenser i ny norsk litteratur, men allerede 5.mars er det mulighet å høre om eventyr og sagn fra Nordmøre og Romsdal.
Harald M. Hjelle vil bjelle frem mer forskning ved HiMolde, men han vil ikke temme den.
– Jeg er fornøyd med å ikke ha tittelen forskningssjef, for jeg syns den gir et feil signal i forhold til den akademiske friheten. God forskning må i står grad komme nedenfra og opp, sier førsteamanuensis Harald M. Hjelle, som i et halvt år har hatt jobben som viserektor for forskning ved HiMolde.
Selv har han forsket på sjøfartsøkonomi og miljø.
– Jeg har nyansert bildet av hvor miljøvennlig sjøtransport er. Forskningen har ikke vært eksternt finansiert, så da kan jeg banne i kirka. Vi er tjent med å ha uavhengig og kritisk forskning. Jeg er redd for at vi ikke får frem kritiske røster når for eksempel EU finansierer forskning for å fremme europeisk sjøfart eller bilindustriens interesser, sier Hjelle.
- Vi er topptunge
Hjelle mener HiMolde holder godt tritt med andre høgskoler i vitenskapelig publisering og ligger langt fremme på for eksempel fagområdene kvantitativ (matematisk) logistikk og voldsrisikovurdering.
– Men vi er topptunge. 40 prosent av de fagansatte produserer 80 prosent av publiseringspoengene. Målet nå er at de som publiserer en artikkel i året skal produsere to. Jeg tror mange er litt for redde for å kaste seg utpå når det gjelder publisering. Minimumsforventningen til de som har førstekompetanse er en artikkel i året Vi har ikke vært flinke nok til å følge opp en slik forventning og bør bli litt tøffere nå. Jeg har for all del tro på frivillighet og motivasjon, men vi vil følge opp og konfrontere de som har forskningstid og ikke publiserer, sier Hjelle.
HiM noterte seg for 47,1 poeng totalt, noe som gir 0,42 poeng per UFF-ansatt (utdanning, forskning og formidling) ved skolen. Tilsvarende tall for HiVolda og HiÅlesund var 68,4/0,36 og 32,6/0,27. For Høgskolen i Lillehammer var tallene 95,2/0,50, mens Høgskolen i Oslo og Akershus produserte 414,8/0,41.
Poengproduksjonen ved HiM har variert mye fra år til i perioden 2006 til 2014. I toppåret 2012 ble resultatet 74,6 poeng, mens den laveste produksjonen ble notert i 2006 med 35 poeng.
19 forskningsgrupper
Førsteamanuensis Harald Martin Hjelle er viserektor for forskning ved Høgskolen i Molde. Foto: Arild J. Waagbø
Hjelle sier han ikke har milde gaver å by forskerne på Molde Campus, men fra en pott på cirka en halv million kroner finansierer forskningsutvalget han leder støtte til Open Access-publisering med 75 000 kroner, prosjektstipendmidler med totalt 100 000 kroner og 19 aktive forskningsgrupper med mindre driftsmidler i år. Såkorn, kaller han det. Målet er å øke aktiviteten på publisering og søknadsskriving, Hjelle opplyser at høgskolen har søkt Forskningsrådet om prosjektetableringsstøtte til EU-prosjekter.
– Målet vårt er å få til mer forskning. Som institusjon har høgskolen først og fremst ressurser i form av forskningstid, men vi har manglet struktur rundt forskningsadministrasjonen og har ikke hatt skikkelig oversikt over hvilke prosjekter vi har vært involvert i som institusjon. Nå skal vi samle forskningsprosjektene i en database. Vi skal bli bedre på å søke om forskningsmidler, bl.a. ved å lære og høste erfaringer av det vi får gjennomslag på. Vi må formalisere noen prosedyrer, for vi er for store til at informasjonsflyten skal skje på ad hoc-basis, sier Hjelle.
Høyt motiverte fagansatte
En fersk spørreundersøkelse blant de fagansatte på HiMolde viser at de først og fremst – rammebetingelsene tatt i betraktning – er høyt motiverte for å undervise og veilede studenter. Motivasjonen for å gjøre dette blant de 68 som svarte på undersøkelsen er i snitt 5,7 på en skala fra 1 til 7. For skriving av vitenskapelige artikler er motivasjonen i snitt 5,4, mens motivasjonen for generell formidling (presse og debatter) er 3,0.
– De som er aktive overfor det generelle publikum er ildsjeler som syns formidling er gøy, men vi snakker om et fåtall av de fagansatte. Det er til å forstå, for slik formidling er ikke tellende ved opprykk. I Sverige teller formidling og skriving av lærebøker med ved opprykk. Vi kunne ha vridd på en bryter, så hadde motivasjonen for å formidle vært en helt annen. Det samme gjelder fagadministrative verv, som heller ikke teller ved opprykk. På disse områdene så synes jeg at vi som nasjon gjør noe galt, sier Hjelle.
Sju skisser til EU-søknader
I dag kommer tre prosent av HiMoldes budsjett fra eksternt finansiert forskning.
– Det er en klar forventning fra Kunnskapsdepartementet om at vi skal skape rom for forskning gjennom prosjekter, så vi må bli bedre på å skaffe slike. Høgskolen har i stor grad brukt Møreforsking Molde som sitt oppdragsinstitutt. Om vi inkluderer deres omsetning så er vi mer enn ti prosent finansiert av eksterne midler, og det er ikke dårlig. Vi legger nå inn en ekstra innsats for å søke på prosjekter knyttet til EUs Horisont 2020-program. Vi har allerede utviklet skisser til sju slike søknader for 2015, sier Hjelle.
Forøvrig vil Hjelle vil få i gang en intern mentorordning for forskere og gjennomgå publiseringsinsentivene i lokalreglementet for høgskolen. Ikke minst vil han skape mer entusiasme og oppmerksomhet rundt moldeforskningen som publiseres.
– Mange bedrifter ringer i en bjelle hver gang en ny kontrakt er inngått, men vi skal bjelle ved å få laget en nyhetsmelding hver gang en av våre forskere har fått igjennom en publisering. Vi publiserer 70 vitenskapelige artikler årlig, og de skal registreres og flagges på høgskolens hjemmeside, sier Hjelle.
Forskningsgrupper på Molde Campus:
Psykisk helsearbeid (Leder: Karl Yngvar Dale)
Tverrprofesjonelt samarbeid (Leder: Atle Ødegård)
Samhandling med sårbare grupper i et fenomenologisk livsverdensperspektiv
(Leder: Else Lykkeslet)
Omsorg, pleie og behandling av alvorlig syke og døende (Leder: Else Jørgensen)
Pedagogisk utviklingsarbeid (Leder: Ole David Brask/Kari W. Hauge)
Funksjonshemming og habilitering (Leder: May Østby)
HUS – Helse, utdanning og samfunn (Leder: Kari Bachmann)
Bedriftsøkonomisk gruppe (Leder: Per Bjarte Solibakke)
SOL – Society, Organisation and Management (Leder: Beinta í Jákupsstovu)
Sport Management (Leder: Harald Dolles)
Integrert markedsdynamikk og logistikk (Leder: Asmund Olstad)
Logistics (Leder: Gabriele Hofinger Jünge)
Næringsgruppa (Leder: Helge Bremnes)
Oil and gas logistics (Leder: Irina Gribkovskaia)
Planning, Optimization and Decision Support (Leder: Arild Hoff)
SCM / Information Systems / Helselogistikk (Leder: Bjørn Jæger)
TRG – Transportation Research Group (Leder: Svein Bråthen)
Virtual Technologies and Learning (Leder: Judith Molka-Danielsen)
Engineering Logistics (Leder: Lise Lillebrygfjeld Halse)
A couple of students and revellers met for a joyous moment at Molde Swing- og Rockeklubb on Saturday evening for the Latin Carnival event.
By MONICA AKECH SYSTAD and ISABELLE CHANG TAN (photo
The event was organized by a few dance club officials and attracted a good number of students from South America and Spain who outnumbered the dance club members. It was a melting point of cultures as different nationalities and continents were represented. “We are happy that many students joined us today and hope that they will attend more of our future events,” said Hans Terje Møller, the dance club’s president.
On the same note, Erasmus student network’s (ESN) vice president Rodrigo Lara, was equally impressed by the event given that it targeted his culture. “We have a major task within ESN to organize events that target everyone given that most of us come from different countries. This was a good experience for us,” he said.
The University College’s newly formed band Camden Town band with members from South America performed a few English, Spanish and Portuguese songs that got the crowd on their feet dancing. “We felt more relaxed today. We had practiced for a good amount of time and were not nervous,” said Tiago Salvador, one of the band’s member. “The most exciting bit was the fact that the crowd was happy and that made us happy,” added Wilson Garcia, band guitarist.
Camden Town band receives overwhelming support from friends, classmates and most importantly fellow country mates at any given event. “When we came to Norway and found ourselves all alone, we decided to form a tight knit family and support each other while here,” continued Salvador.
Given that carnivals are synonymous with partying, various engaging dances were performed such as Salsa Circle, Norwegian folk dance among many other dances that had nearly everyone present very entertained and happy. “It is nice to see people entertained and having fun, this shows that the event was a success,” said Christine Grob, who was one of the organisers.
A few people dressed in the most fabulous costumes won some awards, including Ricardo Kersul from the university college.
From left: Per Anderson, Frode Sti, Heidi Gjendem, Ricardo Kersul, Hans Terje Møller won awards for their costumes. Photo: Isabelle Chang Tan
Hundrevis av mennesker har signert et opprop mot nedtrapping av sykepleiestudiet i Kristiansund. – Helt sprøtt! Ryktene har ingen rot i virkeligheten, sier studieleder Elin Mordal ved HiMolde.
Oppropet som lå ute på Opprop.net fra torsdag til mandag formiddag hadde overskriften «Oppfordring om å revurdere nedtrapping av Høgskolen i Molde avd. Kristiansund» og var signert tre tillitsvalgte sykepleiestudenter i Kristiansund.
Oppropet åpnet slik:
«På bakgrunn av rykter om nedtrapping av undervisning for sykepleiestudenter ved høgskolen i Molde avd. Kristiansund, tok undertegnede kontakt med ledelsen på HIKSU hvor vi fikk dette bekreftet. Det er flere ting med dette som bekymrer oss studenter, både vi som allerede har takket ja til dette studiestedet, og hvordan dette vil påvirke miljøet og muligheten for læring for fremtidige studenter.»
Dementerer ryktet
Studieleder Elin Mordal (t.h.) – her fotografert sammen Sp-politiker Gerda Talaas (f.v.), høgskoledirektør Gerd Marit Langøy, rektor Hallgeir Gammelsæter og stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp) ved en tidligere anledning – avviser ryktene om at sykepleiestudiet i Kristiansund skal trappes ned. Arkivfoto: Arild J. Waagbø
Elin Mordal, studieleder for sykepleiestudentene i Molde og Kristiansund, avviser at det fins planer om å trappe ned på studietilbudet i sykepleie i Kristiansund.
– Vi har ingen planer om slike endringer. Det eneste som er nytt av i år at sykepleiestudiene har fått en felles kode i Samordna opptak i stedet for to. Det har vi gjort fordi vi vil ha de beste studentene. Med et felles opptak vil vi unngå at søkere med bedre karakterer skal bli avvist på det ene studiestedet mens svakere søkere kommer inn på det andre, sier Mordal.
Fristen for å søke sykepleiestudiet er 15. april og studentrekrutteringen har for tiden høy prioritet ved landets universiteter og høgskoler.
– For en timing det er på dette oppropet. Det kunne ikke ha kommet på et verre tidspunkt, sier Mordal.
Student beklager
Andreas Sandor Bøhm (21) er en av de tre tillitsvalgte sykepleiestudentene i Kristiansund som sto bak oppropet.
– Det gikk rykter om at sykepleieutdanningen skulle trappes ned her, så vi spurte lærerne her om det stemte og fikk det bekreftet av flere at det var slik det var, sier Bøhm.
Han ønsker ikke å opplyse om hvem det var som sa ga disse opplysningene til studentene. Bøhm vil heller ikke opplyse hvem i ledelsen ved Høgskolesenteret i Kristiansund (HiKsu) det er som har sagt at studietilbudet skal trappes ned.
– Jeg har ikke veldig lyst til å kommentere det og gjøre vondt verre. Når lærere og andre sa at ryktene vi hadde hørt var riktige, så trodde vi på det. Vi mente ikke noe vondt med dette og jeg vil beklage at det ble styr. Oppropet var bare ment for studentene, men dagen etter at jeg hadde lagt det ut så hadde over 300 signert oppropet, sier Bøhm, som opplyser at de fjernet oppropet mandag formiddag på oppfordring fra daglig leder Jøran Gården ved HiKsu.
- Ble veldig overrasket
Elfrid Måløy – høgskolelektor og koordinator for sykepleiestudentene i Kristiansund – opplyser at at hun ble kjent med nedtrappingsryktene fredag.
– Da kom studenter brasende inn på kontoret mitt og spurte om dette. Jeg ble veldig overrasket, sier Måløy.
If you regularly shop at Molde University College’s bookstore, chances are that you may have probably noticed a new face.
By MONICA AKECH SYSTAD and ISABELLE CHANG TAN (photo)
After twenty nine years as the university college’s bookstore manager, Fredrik Tande Bjordal finally departs at the end of this month leaving Marit Mahle (43) to take over his long held job. On spending a few minutes watching her work and interact with various people coming in and out of the shop, one can clearly see the enthusiasm that comes along with her work ethic.
“I am from Molde and have lived in this city for most of my life,” she said. Coming from Norway’s city of roses, it nearly comes as no surprise that the mother of two has a vast experience in tending flowers. After graduating as a florist in 1994 she has worked in flower shops. In 1999 she moved from back to Molde from Lillehammer and have worked at the garden centre Plantasjen since then, the last four years as manager.
Her transition from flowers to books came when she decided to further her education and study for a course in economics at the university college, not knowing that her career path would change by that slight decision. “There was a job vacancy announcement which I applied for and became the favourable person.” Having secured the job, she decided to give studies a break and focus on managing SiMolde Bok.
Photo: Isabelle Chang Tan
The mother of two is also a handball trainer for children within the 10-year old age bracket at Træffhuset. She has an ear for good music particular Wham, which dates back to the 80’s and goes ahead to give an example of George Michael’s music which fascinates her but also states that she is a fan of the radio music played on NRK P1. When it comes to delicacies, her love for Norwegian dishes is undeniable. “And tacos. I eat pretty much everything,” she said.
Unlike her predecessor, who is said to have read many books and knows nearly everything about books, Marit confesses that she loves reading fact books, but states that she has not had time to read any book since she begun working.
When it comes to plans for the bookstore, she hopes that students would make a point of collaborating with her so that she can place orders for them and the bookstore becomes their main and only source of buying books. Marit believes that the new book ordering system that she soon will put to use can speed up the delivery time to Molde customers dramatically by integrating the stores in the Campusbok chain more closely.
If she were to change one thing in the world, it would be to have more handball games and had she been an animal she would have been a cat given its nature to be free. “It also likes to be rubbed the right way,” she said.
Five international students on Molde Campus speak their honest opinion about what they expected of student life in Molde and how it actually turned out to be.
By MESAY MOGES and PAVLA UJMIAKOVA (photo)
Puneeth Parthasarathi, India. Photo: Pavla Ujmiakova
Puneeth Parthasarathi (India, MSc Engineering Logistics), who has work experience in logistics and supply chain management in the telecom industry, discovered Molde University College through online search.
Why Norway & Molde? Norway’s high rating on UN’s Human Development Index made the decision easy, he said. He was admitted to Polytechnic University of Milan in Italy and Audencia Nantes School of Management in France, but he choose Molde because the university college is a specialized logistics school and tuition in Norway is free.
Expectations & outcomes: Parthasarathi thought people were more open and approachable than what he found to be the case. “I had that picture of fun and social life across Europe and I was really excited about coming to Norway,” he said. However, he later realized that the people are individualistic and a bit shy, comfortable with being alone. This was quite different from what he is used to back home and in his work environment in Africa. On the bright side he found the locals to be very disciplined, cultured, respectful and not discriminatory.
He said his academic expectations were fully met and that the university college has very good infrastructure. He described the system and method of learning at Molde Campus as “really great”.
“The teachers are approachable, flexible and helpful, and the environment of learning is really appealing, even though some courses that are compulsory for me are not too related to my field in engineering logistics.”
He was excpecting a very big school with lot of recreational and sporting facilities, he said, and a lot of social activities to bond students together, but the social programmes are limited and he finds student life in Molde to be seclusive.
He thought it would be easy to interact and mingle with the locals, but said: “There is no point of interaction, so it is hard to know their culture.”
He expected Molde to be a bigger city, with more traffic and lot of opportunities to shop and meet new people. “But it is very boring and the weather is quite terrible, especially for someone coming from a tropical country. It is so difficult to shop ingredients for the food I am used to eating back home, and I do not have enough knowledge about Norwegian food to try something new.’
Will you recommend Molde? “I will only advise students to come here if they can fully cover their entire cost of studies as it is very difficult to find part time work here.”
Daria Golyzhnikova, Russia. Photo: Pavla Ujmiakova
Daria Golyzhnikova (Russia, MSc Logistics) said she had published eight scientific articles while studying at Gubkin Russian State University of Oil and Gas when a HiMolde professor persuaded her to come by high lightening the advantage of having an international education.
Why Norway & Molde? “I finally made up my mind to study in Molde, but by the time I came here I had no interest of coming to Norway. Norway was not part of my plan. It was not even in my mind. I had planned to study in Moscow, the USA or the UK.”
Expectations & outcomes: “I searched online and realized that Molde is a very small town. I spoke to students already studying here and they said beautiful things about Norway and Molde, but I am a big city person and love the busy life. I feel alone like one wolf in a forest, so I am little disappointed. I finally decided to come because the Norwegian economy is good and the social standard is high, and things were getting a little bit difficult in Russia.”
She added: “I only have friends from Russia. Overall, my expectation has never been met. Molde is boring and a difficult place to have a social life. It is hard to connect with the people and community.”
But she is happy with the academic life on Molde Campus. “The school is good, and the teachers are really polite and helpful. They connect well with the students. The only down side is they are very strict with the rules and not flexible when a student’s personal life comes in conflict with academic progression. The system is transparent and open, very conducive and rich for learning and enhancing one’s potential.”
She said the weather is too cold and harsh, especially the wind and the rain. “I knew about the weather, but I prefer it to be warmer.”
She expected more organised activities to bring students together. “Students are always on their own and apart. I think there should be more platforms to integrate students and make them bond better.”
Will you recommend Molde? “Never! Never! Never! Not for big city people like me.”
Wilson Garcia, Colombia. Photo: Pavla Ujmiakova
Wilson Garcia (Colombia, Msc Logistics), who had logistics-related work experience and two master degrees, is unhappy with the lack of paid work.
Why Norway & Molde? Garcia has friends who lives in Norway. They triggered his dream about coming here. Good contacts, free tuition and a school specialized in logistics made the choice easy.
Expectations & outcomes: He expected Molde to be more lively and fun. “I thought Molde would be like those bigger cities I have been to where people are open for interaction, but people here are quiet and reserved. I am enjoying a great social life, but that is because I play instruments and have created a way to have friends around the city of Molde.”
He said the academic standard is great. “Especially this semester I am learning a lot,” he said, but he thinks the interaction between students and teachers at his programme could be better.
He is happy with the comfort and warmth he is enjoying at the student housing, especially at Kvam.
“In other big colleges they encourage students to work, by giving internships and providing other ways. I believe doing this makes you free from stress as it helps students to focus on their studies. I did not find this here, they do not encourage and they do not care. Support or control, which one could help? I have completed two master degrees while working parallel with my studies. People say it is impossible, but my whole life I have been doing it,” he said, stressing that he wanted to present “the real picture”.
Will you recommend Molde? “Yes, under the condition that the student is 100 percent prepared for not finding a job!”
Doris Effah Kesse, Ghana. Photo: Pavla Ujmiakova
Doris Effah Kesse(Ghana, MSc Logistics) choose to study in Norway because the tuition is free.
Why Norway & Molde? “I applied to Molde University College because of the logistics programme.”
Expectations & outcomes: She expected more programmes to enable interactions amongst students and said the first three weeks in Molde – before the courses started – was quite hard, as she spent most of the time at home and by herself.
“I questioned myself, why I came to this place. It was hell boring during the early days. But later, when I got information about activities like hiking, games and so on, I started to participate. I was meeting more people.”
She added: “If you need help with something and ask one of the locals, they will help you. They are helpful, but they do not talk to you unless you talk to them. They seem a bit shy. But I was not expecting them to be as open and curious as people are back home.’
She said it was strange for her not to find any little paid job to do after six months in Molde. “I was hoping the school would create a link – such as internship programs – to the many companies in Molde with logistics-related activities.”
She said she is very satisfied with the academic standard. “The lecturers are open and approachable.”
She noted that even if Molde is a small town, you can get everything you need here. She had visited Norway before she arrived in Molde, so she knew what to expect when it comes to weather conditions. “I am really enjoying the nature here. I find it quite amazing.”
Will you recommend Molde? “Yes, but i will encourage the students to learn Norwegian before coming here. That will make them more able to integrate and make their stay in Norway more fruitful.”
Bojan Zagarec, Croatia. Photo: Pavla Ujmiakova
Bojan Zegarac (Croatia, MSc Logistics), who had a bachelors degree in logistics, wanted to try Norway after visiting countries like Sweden, Denmark and Germany. He discovered Molde University College using “logistics” as his keyword searching online.
Why Norway & Molde: “I wanted to experience the Norwegian culture and way of life, even though I knew Norway is a very expensive country.”
Expectations & outcomes: Because of his experience in Sweden, he had some insight in the Scandinavian ways. He was expecting a lively and fun environment. “I am enjoying my stay and I could say that my expectations are fully met. Because I speak some Norwegian, I can interact freely and quite easily with Norwegians, just that same way I do it with other international students.”
But has had what he calls his 31th experience. “The locals, some of them, are really helpful. But not all of them. I was driving a friend to the airport when the car’s battery failed. Our request for help came with a positive yes from the 31th man that came by. My expectation changed immediately,” he said.
He is impressed with the facilities and the academic standard. “The courses are very good and highly practical with lot of examples and experiences from industries, but I am a little disappointed because I was expecting new level of Norwegian language course every semester.”
He believed that Norway would be colder than what he has experienced. “When I came it was summer. I really enjoyed it. But then the rain and wind, the worst combination, set in. I found it crazy.” He is very fond of the nature and said he has captured more than 1000 pictures of the surroundings with his camera.
Will you recommend Molde? “I will recommend Molde to other students and I would come here again if I had the chance to start all over. The language is the only barrier. If you know the language, there will be no barrier. When I did not speak Norwegian, nobody had an interest in me. Things became better when I started speaking it.”
I vår har 2631 studenter betalt semesteravgift ved Høgskolen i Molde. Det er er ny rekord.
I 2008 var det 1592 studenter ved HiMolde, så økningen i antall studenter er på kraftige 65 prosent over en sjuårsperiode. Det viser tall HiMolde nylig har rapportert til DBH (Database for statistikk om høgre utdanning).
Flest HiMolde-studenter tilhører nå Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap med 803 studenter. Videre har Avdeling for helse- og sosialfag 765 studenter, Avdeling for logistikk 523 studenter og Enhet for utadrettet virksomhet 540 studenter.
Nær 2000 av studentene hører til ved Molde Campus, mens rundt 300 er knyttet til Høgskolesenteret i Kristiansund og cirka 400 studerer rettsvitenskap i Trondheim.
På Molde Campus har særlig faget BØK411 – Forretningsplankonkurranse og kurs i bedriftsetablering – opplevd en stor vekst i antall studenter med innovasjonslyst. I vår følger 35 studenter faget, mot ni studenter i fjor.
– Det er flere ting som har bidratt til veksten. Det ene er at vi har med fire grupper fra Innovasjon og ledelse-linja på Romsdal videregående skole. Dessuten har studentene – Cato Karbøl og et par til – dratt i gang en Start-gruppe i Molde. De har vært flinke til å rekruttere til kurset, sier faglærer Sjur Vindal, som er forretningsutvikler i Molde Kunnskapspark.
Konkurransedelen av kurset er Venture Cup, så den beste av moldestudentenes i alt 13 forretningsplan kan gå videre til regional, nasjonal og global finale.
Four HiMolde students visited the Global Talent Week in Oslo this week to meet big corporate employers.
By ISABELLE CHANG TAN (text & photo)
“By attending this fair I have more information about companies like Opera, IBM, Google, Finn and DNB. I know more about the employment requirements and potential opportunities in the future. The language skills is an important factor when you are seeking a job in Norway. I can see there are some things I need to improve before my graduation. But now I at least know the specific requirements from the companies,” said Amber Xi Huang, a first year MSc supply chain management student at Molde University College (MUC).
Students met with possible future employers in Oslo Concert Hall during Global Talent Week. Photo: Isabelle Chang TanCrowded on the fairground at Oslo Concert Hall. Photo: Isabelle Chang TanA lot of interviews were done at the fair. Photo: Isabelle Chang Tan
To nye studentblokker som skal stå ferdig på Molde Campus neste sommer får fellesstuer for fire studenter mot sør.
Torsdag fikk direktør Knut Silseth i Studentsamskipnaden i Molde tegninger av foreløpige planløsninger for de de to nye studentboligene på Kvam fra Kosbergs Arkitektkontor. Da første byggetrinn som sto ferdig høsten 2013, spratt det opp tre studentblokker med rom til 160 studenter her. I forrige uke meldte Kunnskapsdepartementet at regjeringen gir et tilskudd på nær 20 millioner kroner til 76 nye studenthybler på campus.
Det er de to blokkene mot sørøst som skal stå ferdige til semesterstart 2016. Illustrasjon: Kosbergs Arkitektkontor
Utbyggingen av komplekset skjer østover. I Molde kommunes reguleringsplan er det tegnet inn i alt seks blokker og det er de to mot sørøst som skal realiseres nå til en totalpris av 53 millioner kroner.
– Vi skal ha et møte i boligavdelingen på mandag hvor vi skal se nærmere på de nye tegningene. I løpet av de neste to ukene skal vi sende inn en rammesøknad til Molde kommune. Byggestart er planlagt i august i år og overlevering kan da skje 1. juli 2016. Boligene skal være klare til semesterstart neste år, sier Silseth.
Her er den foreslåtte planløsningen for de nye blokkene, med «Kvartettene» nederst på tegningen – altså mot sør. Illustrasjon: Kosbergs Arkitektkontor
De tre blokkene i første byggetrinn rommer stort sett enkeltrom og noen dubletter, som Silseth kaller det. I dublettene deler studentene bad og kjøkken.
I andre byggetrinn har samskipnaden bestilt flere «kvartetter» fra arkitekten, der altså fire studenter deler kjøkken, to bad og terrasse. Stua blir nær 40 kvadratmeter, mens de fire hyblene blir litt over 12 kvadratmeter.
– Fra 2016 får vi en ganske fin blanding av enkelthybler, dubletter og kvartetter. Vår erfaring er at særlig jentene vil ha enkelthybler, mens guttene i større grad vil bo i fellesskap med andre, sier Silseth.
Knut Silseth, direktør for Studentsamskipnaden i Molde, med arkitekttegninger av de nye studentblokkenene som skal ferdige på campus sommeren 2016. Foto: Arild J. Waagbø
Andre byggetrinn vil i likhet med det første bygges med moduler som er produsert i utlandet. De vil komme inn fjorden på båt, kjøres til campus som bred last i konvoi og settes på plass med kraner.
– Med de økonomiske rammene vi har, så klarer vi ikke å plassbygge dette i Norge. Lønnskostnadene er for høye. Mest mulig av produksjonen må foregå i landet som produserer modulene. I forrige runde ble modulene produsert i Estland. Jeg besøkte selv leverandøren og så hvordan de jobbet i store haller. Vi er veldig fornøyd med kvaliteten på det vi fikk levert den gangen, sier Silseth.
Silseth opplyser det er en inngått en intensjonsavtale om at entreprenøren Christie skal reise de nye bygningene.
Carmen Salvador and Lydia Albiñana came all the way from Valencia in Spain to practice their nursing skills in Molde.
By KRYSTOF DIATKA and PAVLA UJMIAKOVOA (photo)
HiMolde hosts a big network of international students studying different fields, but this semester there is also nursing students on an Erasmus exchange program. Instead of your regular Erasmus experience of lazy, easy study days and crazy party nights, those girls have it somewhat different.
Carmen Salvador(left) and Lydia Albiñana in front of Glomstua nursing home in Molde. Photo: Pavla Ujmiakova
Can you introduce yourselves?
Carmen: I come from Valencia in Spain. I am 20 years old. I am in third year of my nursing degree. And I stay in Molde for five months on Erasmus to do my practice here in nursery home, home care and hospital . After I am done with my degree I would like to work as a midwife and help deliver babies.
Lydia: I am 20 years old I also come from Valencia in Spain, I am Carmens classmate and we follow the same study program here. I would like to work as a nurse in the emergency room.
Why did you decide to study nursing?
Lydia: At first I wanted to be a doctor, but to be accepted into that line of studies one has to have very good grades from high school and I did not fulfill that requirement. So in the last year of high school I decided to be a nurse. When I passed the first year of my degree I knew I made a right choice because I realized that as opposed to doctors, nurses are the social part of every hospital .
Carmen: I always loved babies and at high school I enjoyed all the natural subjects. I think that the nurses have less formal and more friendly contact with the patients therefore I never wanted to be a doctor.
Lydia Albiñana in her working enviroment. Photo: Pavla Ujmiakova
Why did you pick Norway out of all countries?
Lydia: Mainly because we wanted to improve our English.
Why not Great Britain or USA then?
Carmen: In our school we had only few choices to pick from and Norway had the best level of English out of them.
Lydia: Also Norway, out of those few choices we had, is the most different from Spain, so I wanted to experience that. The health care system is significantly different too, that is an experience we could use in our future professional life.
So what would be the difference between nursing education here and in Spain ?
Lydia: There are some differences, I think that the subjects are very similar, but in Spain we get more of it.
How come?
Lydia: To finish a nursing education in Spain takes four years and only three years here. That’s why I think that nurses are a little bit better prepared for working in Spain than in Norway
Carmen: But on the other hand Norwegian students practice more and in Spain we spend most of the time in the class room.
Lydia: That is true. I did just one week of practice in two years of studies.
What is the most eyecatching difference between Spain and Norway for you?
Lydia: The traffic. It is much more quite and polite. Nobody honks at each other like crazy.
Carmen Salvador in her working enviroment. Photo: Pavla Ujmiakova
Carmen: And there are much less traffic lights. That would cause chaos in Spain
And what about differences in treating patients ?
Lydia: From our practice here I could say that the nursing homes are very different. Here in Molde everything is pretty new and well taken care off. Also the amount of staff is different. There are only two-three patients per nurse. In Spain in hospital there is usually three nurses per 20 patients. I think it is because in Spain they do not assign enough money to the medical system.
How much money does a nurse make in Spain?
Lydia: It is around 1500 euro (apx. 12900 NOK) a month.
Norway is pretty expensive, how do you manage with Erasmus scholarship?
Lydia: It is 300 euro (apx. 2550 NOK) a month.
Carmen: But we get an extra support from Norwegian government. All together it is 1000 euro (apx. 8500 NOK), so we manage without any problems. But if we did not have that extra support it would be almost impossible.
How does it go with your practice?
Lydia: The first day I felt very frustrated because of the language barrier. I could not speak to the patients due to the fact that most of them do not speak English. That is quite problematic, one of our duties as nurses is to speak to the patients and lighten their spirit up.
Carmen: Sometimes we get help from other nurses and they translate for us.
Lydia: And we use non-verbal communication a lot, that helps.
What do you actually do in that nursing home?
Carmen: We make beds, bath patients and feed them.
Lydia: The first couple of weeks we are going to do that, but I hope that soon our supervisors will allow us to take care of wounds and take blood samples. I am looking forward for that.
Det kanskje viktigaste spørsmålet Oppland står overfor nett no er om Høgskulen i Lillehammer skal halde fram som sjølvstendig, fusjonere eller finne ei anna samarbeidsform.
Av HÅVARD TEIGEN, professor i regional økonomi og politikk ved Høgskolen i Lillehammer
Otto Kaltenborn reflekterer over dette under aktueltspalta i GD (6.3). Han argumenterer for at HiL i likskap med Gjøvik burde orientere seg mot enten Oslo eller Trondheim, men i og med at fusjonsalternativet er borte foreslår han eit ei lausare tilknyting og avsluttar med eit spørsmål: En slags EØS-avtale, kanskje?
Eg har forstått det slik at både Oslo og Trondheim er uaktuelle alternativ nå, men eg er samd i at slik alternativ tenking er kreativt og at det kan vere offensivt og jamvel innovativt. Mitt alternative forslag er: Ein slags sparebankmodell, kanskje?
Dei små ofte innovative
Først til nokre kjernespørsmål i den fusjonsprosessen som nå føregår over heile landet. Det blir påstått av rektor ved UiO at når det gjeld bidrag til innovasjon og næringsbygging, er størrelse heilt avgjerande. Heldigvis veit vi at denne påstanden ikkje er riktig. Samanhengen er heller denne: Små organisasjonar er ofte innovative. Mange av dei er også både innovative og gode i næringsbygging på grunnlag av innovasjonane. Når det gjeld dei store bedriftene med eigne forskingsavdelingar og dei store og rike universiteta, er samanhengane mellom kreativitet, innovasjon og utvikling meir kompleks – fordi desse institusjonane kan «kjøpe seg til suksess». Slike organisasjonar har ofte som strategi at dei finn små og kreative miljø (personar, bedrifter, osv) for så å kjøpe dei opp, eller fusjonere dei inn på annan måte. NTNU vil fusjonere inn Gjøvik nettopp fordi dei har vore innovative som små. Det er sagt og skrive eksplisitt og Gjøvik har med rette sett på dette som ei stor ære.
Kva skjer når dei små blir fusjonert?
Men kva seier forskinga om fusjonar generelt og innan forsking spesielt? Det er dette vi nå burde skaffe oss meir kunnskap om, men noko veit vi om utfall på lengre sikt når ein liten går inn i noko langt større. Det er tre alternative hovudutfall:
Det kan gå som Gjøvik satsar på. At dei også i framtida blir nasjonalt leiande på eit felt og enda betre enn før gjennom å få tilført kompetanse og økonomi frå hovudbølet i Trondheim.
Hovudkontoret vel å avvikle filialen (det var dette BI gjorde da dei la ned Gjøvik-filialen for nokre år sidan).
Trondheim får den avanserte produksjonen og den strategiske kompetansen, medan filialen (Gjøvik) leverer enklare produksjonar og produkt. I dette tilfellet betyr det at Gjøvik vil utdanne BA-kandidatar (og truleg også MA-kandidatar) og forsyne Trondheim med det beste frå innlandet til doktorgrader og framifrå forsking ved hovudbølet.
Forskinga på feltet viser at det er alternativ 3 som ofte skjer på lang sikt. Dette er derfor kalla ein «regel» (Hymers regel).
Det vi altså veit, er at når ein liten aktør som Gjøvik blir fusjonert inn i ein langt, langt større – som NTNU, vil dei strategiske avgjerdene i framtida bli teke i Trondheim. Gjøvik blir avhengige og ikkje sjølvstendige. Eg tvilar ikkje på at motivet til den nåverande leiinga i NTNU er ærleg og oppriktig, altså at den nåverande leiinga har ein strategi der Gjøvik også i framtida skal ha spisskompetansen på for eksempel informasjonsteknologi. Men ny leiing på NTNU kan i framtida utvikle nye strategiar. Da er alternativ 2 og 3 reelle alternativ, med alternativ 3 som den mest sannsynlege.
Sparebankmodellen
Derfor er det alternativ til fusjon HiL, i motsetnad til Gjøvik, bør vurdere som sitt alternativ. Det som HiL, Volda og Molde har byrja å tenkje på, er det som kan kallast «Sparebankmodellen», forstått som ein variant av den måten som små sparebankar har organisert seg på i Eika-gruppa, og mindre og til dels noko større sparebankar har organisert seg på Sparebank 1- gruppa. Sparebankmodellen har følgjande kjenneteikn som er spesielt relevante for høgskulesektoren:
Dei sjølvstendige bankane ligg spreidd over heile landet og samarbeider om spesialiserte oppgåver der kvar av dei er for små.
Det er dei mange små og sjølvstendige bankane som eig fellesskapet, ikkje omvendt som i flyselskapet Norwegian (Holding-modellen).
Dei einskilde bankane kan gå ut og på nytt bli sjølvstendige dersom dei finn at alliansetilknytinga ikkje lenger er tenleg.
Sparebankane har lang tradisjon for å samarbeide på denne måten. Det var hovudforklaringa på at dei mange, små sparebankane klarte seg best – og i praksis viste seg å ha den beste kompetansen – i den store bankkrisa omkring 1990.
Her i fylket valte dei fleste sparebankane å la seg fusjonere inn i det som seinare vart den største sparebanken i landet (NOR). Lovnaden var at dei tidlegare for små bankane skulle få tilført kompetanse og ny vekst. Det skjedde aldri. Først stagnerte dei og miste alle leiingsfunksjonar (Hymers regel), så vart dei nedlagde. Dei bankane som ikkje gjekk inn i NOR har hatt ein eventyrleg vekst (eks. Lom og Skjåk Sparebank og Gudbrandsdal Sparebank). Dei har oppretta filialar der storbanken som skulle gje så storarta utvikling, har lagt alt daudt. I motsetnad til i Oppland klarte Sparebanken Hedmark i siste runde å fristille seg frå storbanken. Vi har sett at dei derfor har vore i stand til å ha ei svært viktig rolle i utviklinga av Høgskulen i Hedmark. Lillehammer har derimot ikkje ein bank som løftar ein finger – eller langt mindre nokre millionar, for å hjelpe til med utviklinga av HiL.
Kva kan vi lære av sparebankane?
Bank og høgskule er to heilt forskjellige ting, vil mange seie. Ja, – men variantar av samarbeidsmodellen er kjent også for høgskular og universitet i andre land. Sparebankane har valt å samarbeide for å vere i stand til bli fullverdige finanskonsern som ikkje berre har reine bankfunksjonar, men også andre former for kapitalforvaltning som fond, forsikring, eigedomsdekning osv. Ikkje minst tek dei store utviklingsoppgåver med omsyn til utvikling av moderne tenesteteknologi (som nettbank). Høgskulane kan på same vis finne ut kva det svarar seg å samarbeide om: store forskings- og utviklingsprosjekt, felles sekretariat for EU-forskingsprosjekt, digitale læringsplattformer osv. Dette kan vise seg å vere eit langt betre alternativ enn fusjon.
Verken fusjonar eller partnarskap er uproblematiske – og kostnadene blir nesten systematisk undervurdert og gevinstane ofte overvurdert. Fusjonar mellom likeverdige partar der det blir etablert ein ny organisasjon med nytt namn, er noko heilt anna enn å la seg innfusjonere i ein stor organisasjon og underleggje seg denne. Å tru at Gjøvik er ein likeverdig part med NTNU, er å stikke hovudet djupt sanden, – eller kanskje jamvel nedi Mjøsa. Det kan oppstå pusteproblem av mindre.
Onsdag skal leder Anders Kvernmo Langset i Norsk studentorganisasjon (NSO) snakke om Studiebarometeret og studentmedvirkning på Molde Campus.
Det skjer på et allmøte for de ansatte ved HiMolde på rom 139/140 i B-bygningen kl. 12.00. Først ute på møtet er tidligere dekan Ottar Ohren som tar for seg tallene for HiMolde i Studiebarometeret. Deretter skal Anders Kvernmo Langset – som er vokst opp i Tomrefjord i Romsdal – snakke om hvordan studentene kan få bedre oppfølging og i større grad påvirke studiehverdagen sin. Studenter og studenttillitsvalgte er velkommen på møtet.
Moldestudent Ingeborg Andrea Aalvik (t.v.) var til stede på NSO-landsmøtet i fjor der Anders Kvernmo Langset ble valgt til leder. Foto: PRIVAT
Andre levering av Studiebarometeret kom i februar og viser at studentene er minst fornøyd med den individuelle oppfølgingen og veiledningen. På en skala fra 1 til 5 – 1 er dårligst – evaluerer studentene individuell oppfølging til et snitt på 2,9. Bare 29 prosent av studentene er fornøyde med oppfølgingen de får.
– Det er åpenbart at det satses for lite på individuell oppfølging og at studentene forventer mer. Tallene er et godt grunnlag for diskusjon om hvordan UH-institusjonene skal bli bedre på dette området, sier Langset.
Han sier NSO vil at institusjonene skal bli bedre på dette området, blant annet ved å innføre en mentorordning hvor hver student blir tildelt en faglig ansatt.
Heltidsstudenten er en annen NSO-kjepphest. I det siste Studiebarometeret går det fram at snittstudenten studerer cirka 35 timer per uke og jobber 11,5 timer (8 timer betalt og 3,5 timer frivillig).
– Snittuka er altså på godt over 40 timer. Men NSO ønsker at studentene skal studere mer og jobbe mindre. Da får samfunnet mer igjen for utdanningen som gis og studentene får høyere kompetanse. De skal iallfall mulighet til å være heltidsstudenter, så kan hver enkelt velge om de vil jobbe ved siden av studiene, sier Langset.
For NSO er nøkkelen her bedre studiefinansiering. Organisasjonens krav er 129 000 kroner i lån og stipend per år.
– At studentene i snitt bruker 34,7 timer per uke på studiene viser at det er rom for å stille større faglige krav til oss. Vi burde bruke mer tid, sier Langset.
På landsmøtet i NSO som går av stabelen på Lillestrøm 17. til 19. april stiller Langset ikke til gjenvalg som leder. Dette orienterte han om på en ledersamling i NSO før helga.
– Jeg har tatt en god vurdering på det og kommet til at jeg nå ønsker å fullføre en master i undervisningsvitenskap ved Høgskolen i Bergen, sier Langset, som har en allmennlærerutdanning fra før.
Han sier at vervet som NSO-leder har vært vesentlig mer variert enn hva han hadde trodd. Strukturprosessen i UH-sektoren har tatt mye tid, men også kampen mot skolepenger for internasjonale studenter og satsing på studentboliger er blant de mange sakene som har stått på NSO-lederens dagsorden.
- Er det travelt å være NSO-leder?
– Mobiltelefonen er aldri slått av. Det er en måte å leve på, sier Langset.
Han sier han er fornøyd med at det i år er rekordmange kandidater til vervene i NSO:
– Det er bra med konkurranse, det bør det være i så viktige verv.
NSO-leder Anders Kvernmo Langset i aksjon på Molde Campus i dag. Foto: Arild J. Waagbø
Studiebarometeret har nemlig vist at bare en av tre studenter er fornøyd med det de får av individuell oppfølging og tilbakemeldinger. Langset mener også at foreleserne kan bli flinkere til å vise fram at undervisningen er forskningsbasert.
Tidligere HiMolde-dekan Ottar Ohren gikk igjennom moldetallene i det siste Studiebarometeret. Foto. Arild J. Waagbø
Tidligere dekan Ottar Ohren var hyret inn for anledningen til å gjennomgå HiMoldes resultater i Studiebarometeret sammenlignet med resultatene nasjonalt.
Han sa at Studiebarometeret måler studenttilfredshet og at svarene de gir vil bære preg av hva som er studentenes timeplan i det semesteret undersøkelsen finner sted.
NSO-leder Anders Kvernmo Langset møtte også Studenttinget i Molde i dag. F.v.: Astrid Dyrli Flemsæterhaug, Ingeborg Andrea Aalvik (studenttingsleder), Eivind Tronsli, Andreas Gulliksen, Anders Kvernmo Langset, Daniel Mikkelsen, Øystein Jahren, Daniel Haavardsen-Bråttvik og Tapio Stensletten.
Et internasjonalt forskernettverk ledet fra Molde får åtte millioner kroner fra Forskningsrådet til å effektivisere containerfrakten fra Kina til Norge.
– Det var tøff konkurranse om forskningsmidlene, så dette er en fjær i hatten for oss, sier førsteamanuensis Harald Martin Hjelle, viserektor for forskning ved HiMolde.
Seks søknader av 34 fikk i alt nær 44 millioner kroner fra Forskningsrådets Transport 2025-program i denne søknadsrunden. De seks utvalgte prosjektene er ledet av Møreforsking Molde, NTNU, SINTEF og TØI.
Det er Hjelle selv som hadde idéen til prosjektet og skrev søknaden til prosjektet som lyder navnet «SeaConAZ – Exploring the potential for marking sea containers go all the way (A-Z) through the supply chain». Han skal også lede forskningsprosjektet i en bistilling han har ved Møreforsking Molde.
– Vanligvis blir varene pakket i container i Kina av den enkelte leverandør og fraktet sjøveien til Rotterdam eller Alnabru. Der blir varene pakket om – det vi på logistikkspråket kaller crossdocking – og sendt videre til kundene med lastebil og tog. På den siste delen av strekningen er da tapt for sjøfarten, sier Hjelle.
Det politiske motivet for å flytte mer av varetransporten fra land til sjø er å redusere både klimagassutslipp og trykket på veinettet.
– Vi skal undersøke om det i større grad er mulig at f.eks. ti leverandører i Kina sampakker sine produkter i en container som kan gå usplittet helt fram til kunden. Vi skal også finne ut om slik transport kan være mer kostnadseffektiv for bedriftene, sier Hjelle.
Førsteamanuensis Harald Martin Hjelle er viserektor for forskning ved Høgskolen i Molde. Foto: Arild J. Waagbø
Hjelle opplyser at prosjektidéen delvis er en følge av HiMoldes deltagelse i EU-støttede prosjektet ENRICH (ekstern lenke) og at hele fem av forskningspartnerne i SeaConAZ kjenner hverandre fra ENRICH. Dette omfatter – i tillegg til HiMolde – Göteborgs universitet, Liverpool John More University, Edinburgh Napier University og Wuhan University of Technology i Kina. De nye aktørene nå er Møreforsking Molde, Transportøkonomisk Institutt og forskningsinstituttet TNO i Nederland.
– Det er en ny utfordring for oss å lede et slikt prosjekt, men faglig sett er prosjektet en innertier i forhold til høgskolens spissing på logistikk. I dette arbeidet får vi brukt forskernettverkene våre i stor grad, sier Hjelle.
For HiMoldes del er det også en god nyhet cirka tre millioner kroner av SeaConAZs totale budsjett går til å finansiere en stipendiatstilling.
LED-revolusjonen puster utviklingssjef Odd Thorvik i Glamox i nakken.
I fjor omsatte Glamox – som har nær 400 ansatte i Molde – for over 2,2 milliarder kroner og satt igjen med et overskudd på 193 millioner kroner etter skatt.
– Jeg tror vi er blant de som gjør det best i belysningsbransjen nå, noe som nesten er naturstridig med tanke på at vi har såpass mye av produksjonen i Norge. Vi er aggressive i utviklingen av nye lysløsninger. Det mener jeg er en viktig grunn til suksessen, sier Odd Thorvik.
Odd Thorvik er utviklingssjef i Glamox. I bakgrunnen ses kjendislampa Luxo L-1. Foto: Arild J. Waagbø
Han og cirka 30 medarbeidere står bak utviklingen av cirka 10-12 nye produktfamilier i regi av Professional Building Solutions-divisjonen (PBS) i Glamox hvert år. Thorvik anslår at tiden fra idé til produksjon ligger på fra seks til 18 måneder.
– Kjernen i det vi gjør er å løse et belysningsbehov, men utviklingskampen står om produktenes energibruk. LED-teknologien tok for alvor av for to-tre år siden og nå kommer nyvinningene bare fortere og fortere. Sensorteknologi er også en konkurransearena. Fotoceller som styrer lyset burde være påbudt i alle kontorbygg, sier Thorvik.
Odd Thorvik og kolleger i Glamox-laboratotoriumet i Molde. Her testes produktene etter alle kunstens regler. Foto: Arild J. Waagbø
Kampen står også om å ha best mulig optiske løsninger. I FoU-prosjektet LEDLUM, som er støttet av Forskningsrådet, arbeider Glamox, Sintef og Plasto på Åndalesnes med å utvikle ny optikk for lysarmaturer med LED.
I tillegg til Glamox-merkevaren sitter selskapet i dag også på Luxo, Høvik Lys, Aqua Signal og Norselight. Selskapet har fabrikker i Norge, Sverige, Estland, Tyskland, Sør-Korea, Kina og Canada.
Arkitektlampe-ikonet Luxo L-1 som Jac Jacobsen designet i 1937 – nå selvfølgelig med LED – troner på Thorviks kontor. Lampa som ble filmstjerne i animasjonsfilmen Luxo Jr. fra 1986 koster i dag 2000 kroner i en norsk nettbutikk. Det er med lyspære. For LED-versjonen krever butikken 2800 kroner.
– Vi har en ny versjon av lampa som heter Split, sier Thorvik og viser veien bort til prosjektleder Geir Liabø som har denne varianten stående på kontoret.
Split har tidsstyring og kan også fås med bevegelsessensor.
Prosjektleder Geir Liabø i Glamox med arkitektlampen Split i bakgrunnen. Foto: Arild J. Waagbø
Tidene har forandret seg siden en ung maskingeniør Thorvik – etter ett år hos I.P. Huse og ett år i kongens klær – var til jobbintervju hos Glamox-gründer Birger Hatlebakk i 1979.
– Han var til de grader en målmann og spurte meg hvem det var som har skrevet «Dei gamle fjell i syningom». Det visste jeg ikke, men jeg fikk jobben likevel, sier Thorvik.
Thorvik jobbet også i Tandberg Data på 80-tallet før han returnerte til Glamox.
– Jeg har lært av å være i krigen i snart 40 år, sier han.
- Hva er viktigst når dere utvikler og designer nye produkter?
Mye av produksjonen ved Glamox-fabrikken i Molde er autmatisert og gjøres av roboter. Foto: Arild J. Waagbø
– Før i tiden var Glamox-produkter kjent for å være funksjonelle mer enn designperler. Det er kanskje litt urettferdig, men man hørte kallenavnet Møre-kassa. Funksjonalitet er fortsatt veldig viktig for oss. Det skal være solide og ordentlige produkter. Men vi kan også smykke oss med å ha vunnet en rekke designpriser. Her på utviklingsavdelingen har vi siden 2002 sammenfattet vår visjon i tre ord: enkelhet – det er ordet jeg liker best – presisjon og dialog, sier Thorvik.
PS! Onsdag 22. april – i regi av studentforeningen LogistikForum – skal Glamox presentere seg på Molde Campus. Studentene får etterpå mulighet til å besøke bedriften.
Med sport management-utdanning fra Molde og Coventry er Petter Øwre Osberg (23) klar for å lede Altaturneringen.
Det melder Finnmark Dagblad i dag. Turneringen som går 7.-9. august samler vanligvis rundt 350 lag og opp mot 4000 deltagere. Lagene kommer stort sett fra Nord-Norge, men også fra Sverige, Finland og Russland.
– Jeg regner med at det blir intensiv jobbing fram til august, sier Petter Øwre Osberg til Panorama.
Kjørte helge helga
I høst leverte han masteroppgaven om ansettelsesprosesser i norske fotballklubber ved Coventry University i England. Mandag hadde han sin første dag på jobben i Alta IF, etter å ha brukt hele helga på å kjøre fra hjembyen Ålesund til Alta.
– Etter at jeg var ferdig i Coventry så har jeg bodd i Ålesund og jobbet som tilkallingsvikar i en barnehage mens jeg har sett etter jobber. Jeg hadde ikke hørt om Altaturneringen før jeg så stillingsannonsen. Jobbintervjuet var midt i februar, så det har gått ganske fort, sier Osberg.
I tillegg til turneringen skal han også jobbe med med administrasjon og barn og unge i klubben. Han mener sport management-utdanningen har gitt ham et godt grunnlag for å mestre den nye jobben.
- En veldig fin tid
– Studietiden i Molde var en veldig fin tid. Det var bra forelesere og høyt faglig nivå. Utdanningen har jo fått litt status etterhvert, så det var studenter fra hele landet der. Det er mye fokus på fotball, men faglig sett så var vi innom det meste innen klubbdrift, sier Osberg.
Han syns studiemiljøet i Molde var godt.
– Det fine med at byen og skolen ikke er så stor er at du kommer tettere på folk enn det jeg tror du gjør i de store studentbyene, sier Osberg, som var ferdig med bachelorgraden i 2013.
Studietur til England
Han forteller at det var på en studietur til England i regi av HiMolde at han møtte studenter og forelesere ved Coventry University, som HiMolde har en utvekslingsavtale med.
– Det virket spennende å fortsette utdanningen der. I likhet med Molde så hadde de gode forelesere og jeg møtte studenter fra mange land som jeg også lærte mye av. Det var en god og verdifull tid. Jeg vil absolutt si at det er nyttig å studere i utlandet, sier Osberg.
Sunnmøringen spilte tidligere fotball i Emblem og Herd, men måtte gi seg på grunn av et dårlig kne. Og det er ikke AaFK han holder med i norsk fotball.
– Det er faktisk Rosenborg som er laget mitt. Jeg har en mor fra Trondheim. Av utenlandske lag er det Roma, sier han.
- Hvorfor Roma?
– Det er mest på grunn av ikonet Totti, men også fordi de jeg syns laget spiller veldig fin fotball.
