MFK-spiller Mushaga Bakenga (22)  mener høyere utdanning vil styrke ham mentalt. I høst begynner han på bachelorstudiet i Sport Management i Molde.

AKER STADION (Panorama): Tirsdagskveldens forsmedelige uavgjortresultat i returoppgjøret mot Dinamo Zagreb i mesterligakvalifiseringen ligger som en mørk sky over molderegionen torsdag klokka 13, men likevel skinner sola for én gangs skyld denne sommeren. På fjordsida av byens største ballbinge spiser MFKs  elitespillere grillmat i det fri.

MFK-spiss Mushaga «Mush» Bakenga – lørdag fyller han 23 år – vet ennå ikke at trener Tor Ole Skullerud får sparken denne dagen, at Erling Moe  vil overta trenerjobben inntil videre og at Molde 20. august skal møte belgiske Standard Liège i Europaliga-playoff. Han vet heller ikke om han har noen fremtid i MFK – selv om det er det han håper på, men han vet at han denne høsten vil studere ved siden av fotballjobben, noe han fortalte til Nettavisen i juli.

– Har du takket ja til studieplassen du ble tilbudt i Molde?

– Det var kort frist, men jeg rakk det. Jeg takket ja den dagen fristen gikk ut, svarer den unge trønderen.

– I dag gikk kontrakten din med MFK ut. Blir den fornyet?

– Jeg vet ikke ennå. Jeg venter på en telefon. Men jeg har aller mest lyst til å fortsette å spille for MFK.

– Hvorfor vil du studere?

– Jeg har alltid vært skoleflink og lå litt foran medelevene mine. Etter sjuende klasse ble jeg f.eks. løftet rett opp i niende klasse. Jeg føler at jeg kaster bort talentet mitt om jeg ikke utdanner meg videre. Karrieren som fotballspiller er kort og jeg vil ha noe å falle tilbake på når den er over. Det er lurt å ta utdanning og vi som er fotballspillere har god tid til å sette oss ned og studere fag. Det er sunt for både kroppen og hodet å ha noe annet enn bare fotballen.

– En MFK-spiller jeg intervjuet for noen år siden fortalte at livet utenfor banen dreide seg om Playstation, shopping og å høre på musikk.

– Det er fristende å slappe av med Playstation. Men jeg tenker ofte: Hva har jeg gjort utenom fotball i dag? Før jul studerte jeg sosiale medier ved BI. Det er veldig greit å ha noe gjøre ved siden av trening og kamper. Du har cirka 15 år på å ta en utdanning ved siden av fotballjobben, så det skal jo så absolutt la seg gjøre.

– Tror du høyere utdanning kan bidra til å styrke fotballspillere mentalt?

– Jeg tror det er riktig. Bare fotball er ikke sunt. Bare én ting hele tida er ikke sunt, uansett hva det er. Man blir også smartere av utdanne seg, så det er klart det styrker hjernen. Idrettsutøvernes fagforbund NISO oppfordrer medlemmene til å utdanne seg. Fotballkarrieren kan være over på 10 sekunder og det er ikke plass til alle i TV2-studioet. Jeg vil ha en bra jobb etter at jeg er ferdig som spiller. Jeg kunne f.eks. tenkt meg å ha jobbet som sportsdirektør eller markedsleder – noe som er kreativt.

– Ikke trener?

– Jeg tror jeg er ferdig med garderoben den dagen jeg er ferdig som spiller. Jeg er ikke av dem som puster fotball. Det er annet i livet også.

– Apropos annet: du er pinsevenn. Har du vært aktiv på den fronten etter at du i mars kom til Molde på utlån fra belgiske Club Brugge?

– Nei, jeg har vært lat. Søndager er det dessuten alltid trening. Men i Betel i Trondheim har jeg alltid engasjert meg, blant annet i ungdomsarbeidet der. Er det en pinsemenighet i Molde?

– Ja, to. En på Kvam og en nær sentrum.

Nøyaktig der blir intervjuet avbrutt av MKFs mediasjef Per Lianes. Han sier at spillerne må komme til et informasjonsmøte. Ti minutter senere fortsetter Bakenga intervjuet som om ingenting har skjedd, men to timer senere holdes pressekonferansen der Norge får vite at Tor Ole Skullerud tid som Molde-trener er forbi med øyeblikkelig virkning.

– Hvordan er helsesituasjonen din nå?

– I forrige uke begynte jeg å trene med laget igjen og jeg kan være kampklar om en måned. Da jeg røk akillesen i treningskampen mot Aalesund  30. mars var  mange som sa at jeg ikke ville klare å komme tilbake denne sesongen, så det er utrolig deilig at jeg snart er klar. Jeg har trent godt og fått fantastisk hjelp fra det støtteapparatet i klubben.

– Du hadde en god sesong for RBK i 2011 med 12 scoringer. Når kommer din neste knallsesong?

– Det er på tide å sette foten ned og vise at dette kan jeg. Jeg har hentet mye erfaring fra tida i utlandet og har bygd opp spillet mitt. Nå vil jeg få det ut. På U-landslaget har jeg i snitt scoret 0,54 mål per kamp. Det er også ambisjonen min som klubbspiller, at jeg skal score i minimum annenhver kamp. Jeg trenger en skikkelig sesong nå og siden det ikke blir i år, så må det rett og slett bli neste år.

– Så du returoppgjøret mot Dinamo Zagreb?

– Jeg så den fra tribunen og var i garderoben etter kampen. Det var spesielt. Det var den villeste kampen. Og det var fryktelig tungt. Vi var så nære og så fikk jeg ikke en gang bidra. Champions League er jo alle gutters store drøm og Dinamo Zagreb var en overkommelig motstander.

– Hvordan reiser man seg etter slike nederlag?

– Det er tungt, men samtidig er det det vi fotballspillere gjør. Det gjelder å nullstille seg raskest mulig, Fotball handler ikke bare beina, men også om hodet. Det gjelder å bruke slike resultater til å motivere seg.

– Hvor mye tid regner du med å bruke på studiene utover høsten?

– Jeg må ta en prat med skolen om hvordan jeg kan kombinere studier og fotball, for jeg vil ikke bare stå. Jeg vil gjøre det bra. Søsteren min – Neema – skal også begynne å studere i Molde nå. Hun har har allerede skaffet seg hybel og flytter fra Trondheim for å ta en bachelor i juss og administrasjon.

– Trondheim er åpenbart en større by enn Molde. Trives du her?

– Ja, jeg liker meg veldig godt i Molde.

Klokka 14.31 torsdag meldte Club Brugge på sin hjemmeside at Bakenga skal lånes ut til MFK ut 2016, men fredag ettermiddag ville MFK-ledelsen fortsatt ikke kommentere Bakengas fremtid i MFK overfor Panorama.

Fotballkampene kommer tett som hagl for tiden, den ene viktigere enn den andre. Tirsdagens kamp mot Dinamo Zagreb var definitivt en av de viktigere. Men resultatene går ikke vår vei.

Det bommes på straffer og utvisninger og gule kort florerer. Alt toppet seg muligens med sparkingen av fjorårets helt – Tor Ole Skullerud. Fra toppen av Haugen redaksjonen kan selvsagt ikke la slike begivenheter stå ukommentert (eller tabloid-kommentert av mer eller mindre uopplyste sportsjournalister). Jeg våger følgende påstand: Om MFK ikke hadde solgt Ørjan Nyland før alle disse viktige kampene, ville resultatet blitt annerledes og en ville nå ha forberedt seg mot Skënderbeu. Et albansk lag som selvsagt har overprestert så langt, men som antagelig ville bli oppfattet som høyst overkommelig motstand.

Hvordan har så den eminente redaksjonen som alltid har utsikten i orden kunne konkludere slik? Jo, svaret er egentlig enkelt. La oss forsøke å sette oss inn i Martin Linnes tanker rett før det famøse tilbakespillet som førte til 0-1. Martin er ikke kjent for å levere tvilsomme tilbakespill, snarere tvert i mot. Denne kampen var imidlertid av en ganske annen viktighet, og keeperens opptreden var kanskje ikke direkte kritikkverdig, men samtidig ikke helt klar og autorativ. Istedenfor enten å rykke ut med kraft og autoritet eller bli tydelig stående og ta et par skritt til siden for gi Martin mulighet for å spile tilbake uten risiko for selvmål, velger Ethan Horvath – selvsagt som følge av noe manglende rutine – å ende opp litt på halvdistanse. Dette gjør jobben ytterst vanskelig for Linnes.

Han kan definitivt ikke spille hardt tilbake og må derfor velge et svakt tilbakespill. I etterpåklokskapens kranke lys kan en selvsagt si at Martin uten det minste problem i verden kunne klarert til innkast eller corner, men han velger altså tilbakespillet. I redsel for å spille for hardt tilbake blir altså tilbakespillet for løst, Dinamo snapper ballen og 0-1 er et faktum.

Jeg er rimelig trygg på at med Ørjan Nyland mellom stengene ville ikke dette utfallet blitt realisert. Hans rutine og autoritet ville kanskje til og med ha avskrekket Zagreb-spilleren fra i det hele å forsøke å nå ballen, eller han hadde i alle fall valgt en annen tilnærming som ville ha gjort jobben enklere for Martin Linnes. Samtidig ville nok Martin ha vært generelt tryggere med Ørjan i målet og et baklengsmål i denne situasjonen ville med overveiende sannsynlighet ha blitt unngått.

Ville så denne enkle situasjonen kunne framstå som kampavgjørende? Neppe.  Men, og det er et viktig men her. Hjemmelagets tidligere så trygge defensive struktur har nemlig i de siste kampene framstått som langt mer utrygg enn tidligere. Fotball er nok (selv om vi lett vitenskapelig anlagte ofte liker å hevde noe annet) i noen grad influert av individuell og kollektiv psykologi, og en autorativ rutinert keeper betyr nok adskillig mer enn en jevn tilskuer får inntrykk av gjennom å observere kampene. Og ja, vi tapte denne kampen på svakt defensivt spill. Vi scoret jo faktisk tre mål, noe som burde ha vært mer enn nok for avansement.

Vi begynner så smått å nærme oss poenget. Et fotballag kan (og skal selvsagt) ikke forvente å prestere bedre når laget svekkes. Salg av Norges landslagskeeper som erstattes med en 19-20 åring fra USA innebærer åpenbart svekkelse av laget. Og timingen i salget – rimelig rett før de viktige kvalifiseringskampene er håpløs.

Hvorfor ble det slik? Spørsmålet er dessverre enkelt å besvare: For at Molde skal kunne rekruttere de gode talentene i konkurranse med f.eks. RBK må de gi lovnader om at videresalg ikke bare er mulig, men naturlig. Joda, vi forstår dette. Men da kan en ikke samtidig kommunisere ambisjoner og realisme i å delta i europeiske gruppespill. Her mener undertegnede at MFK gjør en kardinalfeil. Det er for så vidt ingenting i veien for å basere en norsk fotballklubbs eksistens på å være farmerklubb for internasjonale klubber, men samtidig å kommunisere et budskap om sportslige ambisjoner på europeisk nivå blir å oppfatte som juks og fanteri. Det gamle ordtaket «Den som intet våger, intet vinner» er neppe mer korrekt enn i denne situasjonen. Det finnes ingen risikofrie veier til fotballens Mekka.

Tvert i mot, risiko må tas om en ønsker å ta steg – som det så ofte uttrykkes i fotballklisjeenes verden. I denne situasjonen ville ikke det å ta litt mer risiko innebære å ikke selge Nyland. Han skal selvsagt få gå til Audi-byen i Tyskland. Men, kanskje en kunne ha ventet litt. Jeg er 100% sikker på at Ingolstads representanter ville ha akseptert å vente litt med Nylands overgang mot et signifikant prisavslag i transaksjonen. Det faktum at en skadet Bakenga aldri ble erstattet bekrefter dessverre også dette inntrykket.

MFK vil gjerne spise kirsebær med de store, men det skal helst skje uten altfor mye pengebruk. Økonomiske mekanismer gjelder dessverre også for hjemmelaget og en kan åpenbart spare seg til fant også i fotballens vidunderlige verden.

Joda, utsikten er fortsatt god her oppe på toppen av Haugen, og en kjapp gjennomlesning indikerer at det blåser en sjelden frisk kritisk vind i dette innlegget. Den litt beske smaken i munnen etter sparkingen av Tor Ole – fjorårets vidunderlige overraskelse – får vi bare bite i oss, for slaget er så visst ikke tapt. Det er fortsatt mulig å nå både cupfinale, gruppespill i Europa og en anstendig plassering i Tippeligaen.

Når Gud i tillegg tilsynelatende har blåhvite preferanser – tre straffespark til hjemmelaget på tirsdag er selvsagt uhørt (for ikke å snakke om trekningen til playoff i Europaligaen som gir Molde alle muligheter, i alle fall sammenlignet med Odd og RBK) – har vi faktisk god grunn til optimisme. Da får vi bare kaste av oss irritasjonen over Forrens hodeløse kjefting på dommeren som etter hvert resulterte i rødt kort. Vegard Forren! I en kamp der laget du spiller på får idømt tre straffespark, skal du ikke kjefte på dommeren for et korrekt idømt frispark. Du skal derimot falle på kne og be om unnskyldning. Det er grenser for flaks.

Vi holder på optimismen. Heia Molde!

(Artikkelen er – som tittelen indikerer – skrevet fredag 7. august.)

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.

– Høring på sommeren er helt håpløst, sier HiMolde-rektor Hallgeir Gammelsæter

Kunnskapsdepartementet sendte 29. juni ut et forslag til endring av for endring av modell for styring og ledelse i universitets- og høgskoleloven. Høringsfristen er 15. august og høringstiden blir med det uvanlig knapp: 46 dager.

Les hele høringsnotatet på regjeringens hjemmeside.

– Verken ledelsen eller styret ved høgskolen har vært samlet i høringstiden, så forslagene til lovendringer har vi ikke diskutert, sier Gammelsæter.

Nytt HiMolde-styre

Mandag søkte høgskoledirektør Gerd Marit Langøy departementet om få utsatt høringsfristen til 25. september og skrev blant annet:

«Vi ønsker tid til å behandle vårt høringssvar skikkelig. Vi opplever ikke at den korte fristen midt på sommeren gir oss den muligheten.

HiM byttet styre 1.august i år. Kun 3 av de 11 styremedlemmene fra forrige periode fortsetter i det nye styret. Det nye styret har ennå ikke hatt sitt første møtende møte. Dette er planlagt til 22. september. Av og til (men sjelden) foreligger det saker som HiM sitt styre behandler i «epostmøte». Imidlertid dreier det seg da om relativt enkle og avgrensede saker. Vi synes ikke at denne saken egner seg for en slik behandling, og særlig ikke i et helt nytt styre der flere av medlemmene ennå ikke har møtt hverandre.»

Ekstern styreleder

Departementet endringsforslag innebærer at ekstern styreleder og ansatt rektor skal være hovedmodell for styring av institusjonene i sektoren.

Så sent som på et styremøte 16. desember i fjor gikk HiMolde-styret inn for å beholde to-ledermodellen med valgt rektor/styreleder og ansatt høgskoledirektør, men vedtaket åpner for å vurdere dette på nytt ved en eventuell fusjon:

«Dersom det skulle bli aktuelt for HiMolde å inngå i en større enhet mener styret det er naturlig å ta ledelsesformen opp til ny vurdering.»

– I fjor var det såpass mye usikkerhet rundt strukturprosessen at styret ikke ville endre ledelsesmodellen da. Vi har ikke hatt den prinsipielle diskusjonen og nå får vi trolig ikke tid til det. Da skjer høringen uten vår deltagelse, sier Gammelsæter, som gir uttrykk for at han ser fordeler og ulemper ved begge de to ledelsesmodellene.

Alminnelig flertall

I forslaget til ny lov går departementet også inn for å fjerne kravet om to tredels flertall for at styrene ved universiteter og høgskoler skal kunne fastsette en ny styresammensetning, f.eks. med flertall av eksterne styremedlemmer. Departementet mener det holder med alminnelig flertall.

– Jeg vil tro at akademiske institusjoner vil være på vakt mot det som kan bli oppfattet som svekkelse av fagligheten, men heller ikke dette har blitt diskutert hos oss, sier Gammelsæter.

Mange reaksjoner

Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen, sa nylig til avisa På Høyden at han regner med at det blir færre og mindre gjennomarbeidede tilbakemeldinger på grunn av at høringen holdes i ferien og med kort tidsfrist.

Også generalsekretær Hilde Gunn Avløyp i Forskerforbundet reagerte overfor På Høyden på hvordan høringen blir gjennomført:

– Dette var veldig utidig, og vi liker det ikke. Departementet har gitt høringsinstansene en veldig liten mulighet til å behandle høringen på en god måte, uttalte generalsekretær Hilde Gunn Avløyp i Forskerforbundet til samme avis.

Redaktør Tore Oksholen i Universitetsavisa i Trondheim karakteriserte for en uke siden prosessen som udemokratisk.

Panorama lyktes ikke tirsdag i å få en kommentar til måten høringen gjennomføres på fra departementsledelsen.

Statssekretær Bjørn Haugstad sier at kort høringstid for forslaget til ny universitets- og høgskolelov ikke er ideelt, men mener at saksbehandlingen likevel er forsvarlig.

HiMolde-rektor Hallgeir Gammelsæter karakteriserte i Panorama i går det som «håpløst» at høringen til lovforslaget om modell for styring og ledelse i UH-sektoren foregår på sommerstid og Universitetsavisa i Trondheim har på lederplass karakterisert den korte høringstiden som «udemokratisk».

Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet (KD) mener imidlertid at kvaliteten på prosessen er god nok.

– Jeg mener denne høringsfristen gir forsvarlig saksbehandling. Forslaget om å gjøre ansatt rektor og ekstern styreleder til lovens hovedmodell ble behandlet av Stortinget våren 2015. Forslaget i høringen om endringer i bestemmelsene om ledelsesmodell er i stor grad en teknisk oppfølging av forslaget i stortingsmeldingen og som flertallet på Stortinget har sluttet seg til. Det har også vært en omfattende offentlig debatt i forbindelse med stortingsmeldingen. Forslaget opprettholder dagens valgfrihet mellom valgt og ansatt rektor.

I høringsbrevet foreslår KD i tillegg at fylkeskommunene ikke skal oppnevne styremedlemmer for høgskolene og en bestemmelse om at departementet fastsetter styrets godtgjørelse. Forslaget om at fylkeskommunene ikke skal oppnevne styremedlemmer for høgskolene har vært ønsket av sektoren selv, og også det ble grundig behandlet i Stortinget. KD antar videre at forslaget om at styrene ikke skal fastsette egen godtgjørelse ikke er spesielt kontroversielt, sier Haugstad.

– Hvorfor er høringstiden uvanlig kort?

– Jeg syntes det er positivt at høringsinstansene vil behandle høringsforslagene grundig og er enig i at det ideelt sett burde vært lengre høringsfrist. Blant annet på grunn av at flere institusjoner får nye styreperioder fra 1. januar 2016 ønsker departementet at lovendringen skal tre i kraft før årsskiftet. vi så oss dermed nødt til å operere med en noe kortere høringsfrist enn normalt.

– Vil HiMolde få utsatt høringsfrist?

– KD har mottatt en henvendelse fra Høgskolen i Molde med ønske om utsatt frist, og vil besvare denne raskt. Også andre har bedt om utsatt høringsfrist uten at de har fått det, så heller ikke Høgskolen i Molde kan regne med utsatt frist.

Les høringsbrevet på regjeringens hjemmeside.

– Jeg elsker eventer, så nå våkner jeg gira hver dag, avslører leder Michela Sala i Åpningsuka-styret.

Oslojenta er i ferd med å ta en mastergrad i event management, men denne uka og de to neste vier hun og resten av styret  for Åpningsuka seg til å gi nyankomne studenter en pangstart på studietida i Molde.

– Vi har et variert program med alt fra konserter til fjellturer, så jeg tror og håper at det vil falle i smak for de fleste, sier Sala.

På musikkfronten skilter Åpningsuka blant annet med  Red Hot-konsert (gratis) på Rådhusplassen onsdag 19. august, Samsaya på Kompagniet torsdag 20. august, Broiler på Bjørnsonhuset lørdag 22. august og Matoma på Kompagniet mandag 24. august.

Se hele programmet på Åpningsukas hjemmeside.

Nye studenter vil også bli introdusert for naturperler i Moldemarka og ved fjorden, i form av tur til Tusensårsvarden (Moldeheia), motbakkeløp fra Romsdalsmuseet til Varden og ikke minst aktivitetsdag i Kringstadbukta. Kringstadbukta er byens beste badestrand og et populært turområde. Til overmål ligger den 700 meter i luftlinje fra studentboligene på Molde Campus.

Sommeren i Molde har så langt vært en enorm skuffelse for alle som liker at sola skinner, men i det siste har temperaturen tatt seg opp og langtidsvarselet fra Yr lover foreløpig godt for Åpningsuka.

– I motbakkeløpet til Varden er den konkurranseklasse med tidtaking og en mosjonsklasse, så alle kan bli med, sier Sala.

Sala opplyser at studenter som kjøper ukespass til 750 kroner sparer noen hundrelapper om de skal på alle konsertene. Konsertene er forøvrig åpne for publikum generelt.

I fjor høst var klaget enkelte internasjonale studenter på at de ikke ble godt nok informert og involvert i Åpningsuka.  Dette har Sala og Åpningsuka-styret tatt grep om i år, slik at de rundt 80 internasjonale studentene som ankommer Molde i disse dager får en god mottagelse.

– Vi legger ut all vår informasjon på engelsk. Og så har vi fått rekruttert noen faddere blant de internasjonale studentene som allerede er her. Jeg har inntrykk av at fadderordningen er noe eget for Norge, for de internasjonale studentene vet ikke hva det er. Vi skal møte de internasjonale studentene på tirsdag og informere dem om fadderordningen og Åpningsuka da. På de fleste faddegruppene vil det være noen internasjonale studenter, sier Sala.

ESN Molde – som holder velkomstfest for internasjonale studenter i kantina på campus tirsdag kveld – har laget en utmerket Molde-guide for nyankomne studenter. Den er vel verdt å sjekke ut også for norske studenter som ikke er kjent i Molde og omegn fra før.

Her kan du laste ned ESNs Molde Information Guide 2015.

NB! På grunn av anleggsarbeid på campus er antallet parkeringsplasser ved HiMolde redusert til det halve i noen uker fremover, så både ansatte og studenter anbefales å gå, sykle eller busse til og fra campus.

I norsk høyere utdanning er det nedfelt et prinsipp om at undervisningen skal være forskningsbasert. Fordi forskningsbasert kunnskap preger en stadig større del av hverdagen vår, på godt og vondt, er dette fremdeles et godt prinsipp.

Vi overøses av forskning, iallfall tilsynelatende. Og behovet for å forstå den er stort. Det samme er behovet for å forstå hvordan denne kunnskapen blir til, og ikke minst, å kunne stille seg kritisk til den. Det siste er nemlig også en svært viktig del av forskningen.

Et fenomen vi alle opplever daglig er spørreundersøkelser. Ikke så mange fra universiteter og høgskoler kanskje, men fra hotellet du sist besøkte, bilfirmaet, leiebilfirmaet, flyselskapet, reiseformidleren, avisen du abonnerer på, forsikringsselskapet, osv. Alt på internett. Utbredelsen av internett er selvfølgelig en viktig forklaring på dette fenomenet, men like viktig er kunnskapen om kvantitative metoder. Som også har blitt allemannseie. Det er nemlig sjelden forskere ved universiteter, høgskoler og institutter som produserer og analyserer disse undersøkelsene, men derimot byråer og selskapenes egne markedsavdelinger. En metode som for bare et par tiår siden tilhørte akademia har blitt allmenn. På grunn av at kurs i kvantitativ forskningsmetode er blitt nærmest obligatorisk ved universiteter og høgskoler. Som slik har bidratt til kvantifiseringssamfunnet.

Det kan diskuteres om dette er et ønskelig resultat av forskningsbasert undervisning. Ikke bare fordi det har blitt irriterende mange av disse undersøkelsene, men fordi det kan stilles mange spørsmål ved kvaliteten, og ved måten resultater tolkes og brukes på. Derfor er det svært viktig at de som tar høyere utdanning ikke bare lærer de lettest tilgjengelige metodene for datainnsamling, men at studentene også får en grundig innføring i alle utfordringene som er knyttet til forskning, som vitenskapsteori, utvalgsproblemer, måleproblemer, tolkningsproblemer, den selektive bruken av forskningsresultater osv. Den omfattende bruken av forskning krever et enda mer kritisk publikum.

Det viktigste midlet for å oppnå dette er å bruke lærere som selv forsker. Som kan innvie studentene i sine egne forskningsprosjekter og veilede studentenes i deres egne forskningsoppgaver. Ikke bare i metode, men i kritisk vurdering. Slik kan studentene lære å bli kritiske (til) forskere.

Forskerforbundet lanserte i vår kampanjen Hjernekraftverk . Hjernekraften, forskningen, fortjener bedre vilkår, sies det. Kampanjen hevder at Norge er dårligst i Norden når det gjelder investeringer i forskning. Siden det er hjernekraft og innovasjon som skal sikre Norges framtidige inntekter og arbeidsplasser må det investeres mer i forskerne og forskningen.

Forskerforbundets svar på at det ikke forskes mer ved våre universiteter og høgskoler er at de faglig ansatte har for lite tid til forskning. Da Fagerbergutvalget i 2011 påpekte at produktiviteten i norsk forskning, målt bl.a. i publiseringer og siteringer, var lavere enn i sammenlignbare land, mente Forskerforbundet at utvalget uttrykte mistillit til ansatte i sektoren. Fagerbergutvalget mente at internasjonale undersøkelser ikke gir grunnlag for å hevde at norske forskere har mindre tid til forskning. Tross en positiv utvikling, var produktiviteten hos oss gjennomgående lavere enn i bl.a. Danmark, Sverige, Nederland og Canada.

Statistikk kan som kjent brukes på mange måter, og ofte er jo vi forskere svært flinke til det jeg nevnte ovenfor: Å være et kritisk publikum. Debatter om forskningspublisering viser dette. Professorer og forskere retter berettiget kritikk mot svakhetene ved tellekantsystemet, kameraderi og siteringsindekser, kvantifisering som en trussel mot kvalitet, inflasjon i tidsskrifter mv.

Det vi dessverre svært sjelden ser er den innsiktsfulle selvkritiske analysen av fagmiljøer som publiserer lite. Som ikke setter hjernekraften sin på trykk. Som har forskningstid, men som ikke bruker den til å forske. Å forske betyr nemlig å publisere. Ikke bare det, selvfølgelig, men kan vi se for oss offentlig betalt forskning uten at den blir formidlet? Skriftlig?

Jeg har vanskelig for å se det. Jeg forstår at forskere i perioder er opptatt av selve undersøkelsen(e) og ikke kan publisere til enhver tid. Jeg forstår at de som har knapt med forskningstid (dette gjelder spesielt innenfor profesjonsutdanningene) ikke kan publisere like ofte som dem som har mye. Jeg forstår også at ansatte med små barn kanskje ikke kan være like fleksible og aktive internasjonalt som vi som har fått ungene ut av huset. Men jeg har vanskelig for å forstå at den som ikke publiserer faktisk forsker. Jeg har også lite problemer med at mange publikasjoner kanskje ikke blir lest eller sitert. De er viktige likevel. Det er god trening og god læring. For å ta i bruk en metafor fra idretten (det har jo blitt så populært i forsknings-Norge): Hvordan ville det gått med skinasjonen Norge om bare de som var sikker på en topp-10 plassering stilte til start i f.eks. Norgesmesterskapet?

Hvis Fagerbergutvalget har rett i sin påstand om at er lite mindretall av forskerne produserer et flertall av publiseringspoengene ligger det kanskje et problem et sted. Dette er et mønster internasjonalt og ved universitetene våre, og det er også et mønster vi har dokumentert ved Høgskolen i Molde. Ikke det at jeg tror dette mønsteret kan endres radikalt. Kanskje bør det heller ikke det. Men om det bak slike tall skjuler seg fagmiljø som ikke utnytter forskningstiden til forskning, så bør det vel ikke ties i hjel? For er ikke det den faglige kollegialitetens problem? At vi i de kritiske analysene våre unngår å tematisere det nære og ubehagelige?

Forskerforbundet og de fleste fagkollegaene jeg kjenner er for forskningsbasert undervisning. Men Fagerbergutvalgets konklusjon er at forskningstiden i større grad bør fordeles etter faktisk bruk. Den er tross alt den viktigste offentlig finansierte ressursen i norsk forskning. Det er ikke vanskelig å skjønne det resonnementet, men samtidig truer det prinsippet om forskningsbasert undervisning. Konsekvensen vil bli at de som ikke produserer forskning blir satt til å undervise mer, mens aktive forskere – som ofte også er flinke lærere – kan kjøpe seg fri fra undervisning.

Ved Høgskolen i Molde har vi alltid forsvart forskningsbasert undervisning, og jeg vet at mange av fagmiljøene våre er veldig gode på det. Den beste måten å forsvare den forskningsbaserte undervisningen på er å ha forskningsmiljøer som fremmer publisering blant sine medlemmer. Det er til syvende og sist bare den enkelte fagperson og det enkelte fagmiljø som kan publisere. Jeg ønsker meg en høgskole der alle fagpersoner og fagmiljø tar dette på alvor. La oss vise at vi kan intensivere publiseringsaktiviteten. Det er til syvende og sist mitt og ditt ansvar å forsvare at vi er en akademisk institusjon som gir forskningsbasert undervisning.

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.

Antallet parkeringsplasser på campus vil være halvert til midten av september, noe som medfører at mange studenter og ansatte i en periode må la bilen stå.

– Dette er en god anledning for folk til å legge om vanene sine, sier spesialrådgiver Randi Gammelsæter ved HiMolde.

Personal- og økonomidirektør Kari Gagnat tilføyer:

– Vi må utfordre folk til å f.eks. gå, sykle eller bruke buss for å komme seg til og fra campus.

Nå ved studiestart er det cirka 150 parkeringsplasser på Molde Campus, mens det normalt er rundt 300 av dem. På dager med stor aktivitet på campus er normalkapsiteten sprengt, så byggearbeidet som pågår får åpenbart konsekvenser for mange med tilknytning til HiMolde.

Årsaken til anleggsarbeidet på nordsiden av A- og B-bygningen og på østsiden av A-bygningen, er at Statsbygg installerer et nytt varme- og kjøleanlegg som er mer miljøvennlig. Blant annet vil oljefyring erstattes med jordvarme som tas ut av 39 borehull som går 250 meter ned i grunnen.

Arbeidet startet i midten av mars og skulle ha vært ferdig til studiestart, men p.g.a. forsinkelser vil ikke arbeidet være ferdig før tidligst i midten av september.

I løpet av kort tid vil det også settes i gang ombyggingsprosjeketer både i A- og B- bygningen. Gammelsæter og Gagnat opplyser at dette dreier seg om den nedlagt «kiosken» helt vest i B-bygningen, flere nye kontorplasser i toppen av B-bygningen og lokalene til studentorganisasjonene øst i A-bygningen.

Nå kan alle HiMolde-studenter få digitalt studentbevis på mobiltelefonen sin.

Det opplyser senioringeniør Steinar Melsæter ved HiMolde.

– Du laster ned studentbevis-appen fra App Store eller Google Play. Deretter velger du skolen du tilhører og logger inn med studentnummer og passord, altså vanlig Feide-pålogging, sier Melsæter.

Det digitale studentbeviset viser bilde av studenten, studentens navn og fødselsdato, samt studentnummer og studiested. Beviset kan brukes for å få studentrabatt på f.eks. kollektivtransport.

– Det er lagt inn animasjoner i det digitale studenbeviset for å hindre at det lages falske bevis, sier Melsæter.

Studentene ved HiMolde må imidlertid fortsatt ha et fysisk studenbevis med magnetstripel som adgangskort til campus, til å betale utskrifter med og ved lån av bøker på høgskolens bibliotek.

Les mer om appen, som er utviklet i samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus og Felles studentsystem (FS), på sistnevntes hjemmeside.

På toppen av Haugen hører vi Chopin i dag. Det synes som passende avkobling etter gårsdagens seanse på Aker stadion. Hjemmelaget presterte dessverre – men ikke uventet – slett ikke optimalt.

Undertegnede og kollega Knut Peder greide knapt nok å mobilisere interesse for hva MFK foretok seg på banen i 1. omgang, og henfalt til vidløftige diskusjoner om verdens og økonomiens viderverdigheter i stedet. Knut Peder avslørte en midtstopper-fortid i Træff og imponerte med fotballfaglig forståelse som umiddelbart førte til kontraktsforslag om æresmedlemskap i Fra toppen av Haugen-teamet. Riktignok greide laget i blått og hvitt å øke engasjementet noe i 2. omgang, men vi forlot ikke stadion med jubel og champagneforventning etter 0-0-resultatet.

For å strø ekstra salt i såret slo VG-sporten i dag (søndag) opp en artikkel med tittelen «Molde skal ha fått avslag fra Solskjær». Er det ikke på tide å konsentrere seg om nyheter VG? Dette har Fra toppen av Haugen allerede behandlet utførlig i mai i år!

Her påstår VG at OGS ikke blir ny trener i MFK, som sagt – ingen nyhet. Men verre er påstandene om Bob Bradley. I følge VG ønsker Bob en korttidskontrakt og blir dermed ikke ansatt fordi MFK ønsker en mer permanent løsning. Om dette faktisk er tilfelle er MFK i ferd med å gjøre århundrets tabbe. Bob, eller Bob-bob som vi på toppen av Haugen selvsagt allerede har døpt ham, er utvilsomt en fantastisk trener. Stabæks innsats i inneværende sesong er intet mindre enn bemerkelsesverdig. Vi skal ikke trette leserne våre mer med gjentagelser om Bob-bob’s fortreffelighet.

Om VG skulle ha funnet et fnugg av sannheten her, er MFKs rolle imidlertid svært interessant. Bradley har ifølge VG merket seg  at det ble stukket kjepper i hjulene for Solskjærs ikke effektuerte overgang til Aston Villa, og det argumenters med Bob-bob vil ha full kontrakts-fleksibilitet. Han ønsker altså å kunne forlate trenerjobben når som helst om et fristende internasjonalt tilbud skulle dukke opp.

For kort tid siden (selv om undertegnede føler at dette skjedde for lenge siden) introduserte MFK-ledelsen et nytt begrep i det norske medie-vokabularet: «Fotball er ferskvare». Et fiffig forsøk på å rettferdiggjøre en ellers uggen sparking av Tor Ole Skullerud. Om fotball er «ferskvare» må vel det bety at om en noen gang skulle ha behov for en trenerkapasitet som Bob-bob, burde det være nå – om så bare for seks måneder.

MFK! Troen på at en kan lukke individer inne i langtidskontrakter er gammeldags. I en moderne globalisert verden må ressursene utnyttes når muligheten byr seg og gamle forestillinger om lange perspektiv og den samme treneren i mange år er selvsagt avleggs. Dere har jo sagt det selv: «Fotball er ferskvare». På toppen av Haugen er vi i vanlig akademisk ånd ytterst forsiktige med konkrete råd. La oss i denne kritiske fasen for hjemmelaget imidlertid gjøre et unntak. Om det nå er riktig som VG-sporten antyder at Bob-bob takker ja til en ett-års-kontrakt med Stabæk med fulle muligheter for å forlate klubben om han selv ønsker det. Tilby Bob-bob en ett-års-kontrakt som trener i Molde til det dobbelte av hva Stabæk tilbyr (det burde antagelig holde for å «presse» Bradley ut på landsbygda.) Det vil i så fall være den aller beste investeringen MFK noen gang har gjort.

Chopin toner ut og farger søndagsutsikten i alle regnbuens farger. Temperaturen er sjeldent behagelig. Er ikke dette en dag for gode beslutninger, MFK? Joda, det er det.

Bob-bob, hjertelig velkommen til Molde. Vi skal sørge for at du trives så godt her at din personlige fleksibilitet etter hvert blir verdiløs. På toppen av Haugen er vi 100% sikre på at bidraget slett ikke blir Bob-bob, selv om klengenavnet skulle tilsi noe annet.

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.

90-metersskogen lever igjen opp til navnet sitt.

Tirsdag – dagen før studieåret åpner – ble det satt ut  paraplyplanter i den såkalte 90-metersskogen i A-bygningen på campus. Paraplyplantene (Schefflera) erstatter bjørkefikenplantene som ble fjernet i mai fordi bjørkefiken forårsaker allergiske reaksjoner.

LES OGSÅ: Flathogst i 90-metersskogen

– Plantene skal kunne bli opptil tre meter høye og er regnet som uproblematiske for allergikere, opplyser Geir Gaupseth, driftsleder i Statsbygg for Høgskolen i Molde.

– Vi håper at folk tar med ungene sine og at det blir en folkefest, sier informasjonssjef Jens Petter Straumsheim ved HiMolde.

Tirsdag kveld var han roadie sammen med andre frivillige på Rådhusplassen og rigget opp scenen som skal brukes under høgskolens åpningsseremoni og Red Hot-konsert i morgen kveld.

– Vi har alltid hatt åpningsseremonien innendørs, så når vi først var i en situasjon der vi ikke kunne bruke Bjørnsonhuset så måtte vi tenke nytt, gjøre noe stort og utnytte scenen, forteller Straumsheim.

Åpningsseremonien klokken 16 har nok mest interesse for studenter og ansatte ved høgskolen, men klokka 21 går moldebandet Red Hot på scenen og holder konsert.

– Gratiskonserten er en gave til byen. Vi er utrolig heldige med været, så det blir helt fantastisk. Vi får ikke bruk for de tusen regn-ponchoene vi har kjøpt inn, sier Straumsheim.

Han opplyser at Storgata blir stengt av for biltrafikk.

– Vi håper på at det kommer 1500-2000 mennesker, og Red Hot vet jeg klarer å skape liv. Høgskolen brukte dem til en åpningsseremoni allerede for rundt 10 år siden, da de var i Lærlingan på musikklinja Molde videregående skole, sier Straumsheim.

LES MER: Duket for tidenes åpningsuke

Red Hot spilte også under jazzfestivalen i sommer og på Moldejazz-hjemmesida kan man lese en omtale av bandet. Vokalist Knut Marius Djupvik vant forøvrig The Voice på TV2 i 2013.

Red Hot-manager Geir Ove Inderhaug tror det blir en knallkveld:

– Været er bra. Alt ligger til rette for at dette blir vellykket. Det skjer ikke for mye sånn som dette  i Molde, så det er et bra initiativ fra høgskolen. Ofte spiller Red Hot på scener med aldersgrense, så dette er en mulighet for de under 18 til å høre dem.

Daglig leder Bendik Holbø i Bright avdeling Molde – som står for scene, lys og lyd – er glad for at kveldene har blitt mørkere.

– Scenelyset får en helt annen effekt da, sier han.

Mellom åpningseremonien og konserten er det et lukket arrangement på Molde rådhus der Molde Campus presenterer seg for inviterte gjester fra politikk, arbeidsliv og akademia.

Hundrevis av studenter inntok i formiddag Molde Campus. 

Se bildegalleri på Panoramas Facebook-side.

I dag er det offisielle åpningen av studieåret ved Høgskolen i Molde. Følg med i Panorama for reportasjer, bilder og videoer fra åpningsseremonien og kveldens Red Hot-konsert på Rådhusplassen.

Rektor Hallgeir Gammelsæter talte om å observere folk på stranden i sin tale på Rådhusplassen. Trolig var det der mange av studentene befant seg da.

I velkomsttalen sa rektor Hallgeir Gammelsæter ved HiMolde blant annet at det er mye mer ved folk enn det man kan se med det blotte øye og at det er nettopp disse usynlige erfaringene og ferdighetene som utvikles når en tar høyere utdanning.

Les rektors tale – han holdt den på engelsk – her.

Men det var ikke veldig mange av de nye studentene ved HiMolde som hørte ham. Mange faddergrupper hadde nok annet fore enn offisiell åpningsseremoni i det ekstremt fine været denne ettermiddagen.

De som var der fikk høre høgskoledirektør Gerd Marit Langøy og moldeordfører Torgeir Dahl (H) ønske velkommen, samt en utmerket konferansier i form av Arild Hoksnes. Hoksnes vitset om at Røkke hadde sponset solskinnet.

Stjernene under seremonien var førsteamanuensis Arild Hoff, kantineleder Tone Åbelvold og professor Arild Hervik. De mottok henholdsvis pedagogisk pris, studiemiljøprisen og formidlingsprisen.

Se alle bildene fra åpningsseremonien på Panoramas Facebook-side.

Hoff takket dyktige studenter for prisen og ga dem mye av æren for at det er et godt læringsmiljø på kursene han holder i logistikk.

Da prorektor Solfrid Vatne annonserte at studiemiljøprisen går til ei som er opptatt av sunt kosthold, så skjønte de fleste at det var høgskolens «utrettelige» og «engasjerte» kantineleder Tone Åbelvold hun snakket om.

– Jeg gleder meg hver dag til å gå på jobb! sa Åbelvold, og forklarte at årsaken til det er studentene og kollegene som omgir henne der.

Og hvem er det som trollbinder sitt publikum lokalt og nasjonalt med sin unike og uredde formidlingsevne? Jo, det er ingen andre enn professor Arild Hervik, den eneste virkelige kjendisen på Molde Campus.

Hervik – som er tilbake i jobb etter en lang sykemelding – takket for at han fikk oppleve dette øyeblikket på Rådhusplassen.

Se Herviks takketale i videoen under:

Red Hot var seremoniens rockestjerner. De holdt god trøkk på flere låter, noe som lover godt for kveldens gratiskonsert som begynner klokka 21.

Se bildene fra åpningskonserten med  Red Hot-konserten og video av låta Runaway Baby med gjestevokalist Hanna Ellingseter. 

Studenter, høgskoleansatte og moldefolk danset på Rådhusplassen i Molde da Red Hot og gjestevokalist Hanna Ellingseter onsdag kveld feiret studiestart med et musikalsk fyrverker.

Se bildene fra Red Hot-konserten på Panoramas Facebook-side.

Rammene – som fotografiene og videoklippet under viser – var en perfekt sommerkveld på Nordvestlandet. Red Hot  med vokalist Knut Marius Djupvik i front hadde stålgrep om publikum, og da mørket senket seg over byen var stemningen blant publikum på topp.

På tross av utmerket vær og utsikt er humøret labert denne torsdag den 13. august 2015. Hjemmelaget har problemer, og slikt kan medføre alvorlige depressive tendenser.

På toppen av Haugen vet vi imidlertid råd, og har introdusert småsteinsparking som en slags mental katarsis. Nå har imidlertid de fotballmessige nedgangstidene vart så vidt lenge, og problemenes eventuelle løsning synes dessverre ikke veldig nær, så det er slett ikke flere småstein igjen å sparke ut i utsikten inne i fra toppen av Haugens mildt sagt kummerlige residens. Selvsagt handler ikke bidraget om småstein denne gangen, men slik er innledningene i denne spalten. De ligner kanskje mer på utledninger?

Tvert i mot, forrige bidrag,  som delvis var viet Ørjan Nyland har avstedkommet noen kommentarer. Faktisk også enkelte nokså kritiske sådanne.

«Du kan da ikke bare påstå at MFK ville ha kvalifisert seg til Champions League om Nyland hadde deltatt. Slik blir rett og slett for enkelt og er ikke en professor ved en norsk utdanningsinstitusjon verdig,» hørte jeg noen uttale forleden dag.

Jeg repliserte som vanlig i beste Fra toppen av Haugen stil:

«Det kan jeg selvsagt.”

«Bevis det da,» kom det tilbake.

Jeg ble øyeblikk svar skyldig, men bestemte meg prompte for å ikle meg de faglige brillene for å imøtegå en slik uhyrlig påstand. Det faktum at de seneste kampenes keeperadferd i noen grad kan aktualisere problemstillingen (mitt forrige innlegg ble faktisk skrevet før kampene mot Odd og Viking) er egentlig irrelevant for den analysen som kommer, selv om enkelte lesere muligens kan tro annerledes. Nok om det. La oss se nærmere på denne delikate saken.

La oss bevege oss tilbake i tid til omkring et tidspunkt sent i juni, tidlig i juli i år, rundt omkring 1-1-kampen mot RBK. Dette var Nylands siste opptreden i MFK-trøya og i den etterfølgende kampen (for øvrig en sterk borteseier 4-1 mot Sarpsborg 08) stod Ethan Horvath i mål. I forkant av denne transaksjonen visste MFK at Champions League-kvalifiseringen var kun dager unna. En burde med kjennskap til første motstander også med rimelig grad av sannsynlighet kunne forvente avansement til den akk så viktige tredjerunden. For ikke å gjøre regnestykkene unødig kompliserte velger jeg å forutsette at MFK kunne regne med spill i denne runden. Denne forutsetningen – sikkert avansement til 3. runde før 2. runde er spilt – kan selvsagt diskuteres. Selve forutsetningen vil imidlertid i liten grad påvirke resonnementet som følger, altså bare gjøre nødvendige beregning unødig komplekse, og denne spaltens lesere er som kjent usedvanlig oppegående og meget vel i stand til både å forstå og ikke minst akseptere forenklingens kunst.

Undertegnede hater egentlig å regne med tall. Fra toppen av Haugens høye beskytter er derimot nokså begeistret for å regne med bokstaver (algebra kalles vel denne kunsten). Her må vi imidlertid innhente noe numerisk informasjon. UEFAs egne hjemmesider definerer utbetalinger til klubbene i forbindelse med deltagelse i disse turneringene. Tabellen nedenfor inneholder oppdaterte 2015-tall.

I tabellen ovenfor angir m million, mens k angir tusen og alle tall er angitt i €.

Seier i alle kamper i CL-gruppespill (innebærer altså)

= 12 + 6 x 0,5 = 15 millioner €

i innbetaling til den klubben som måtte greie å gjennomføre et slikt kunststykke. Dette er selvsagt ikke den eneste økningen i en klubbs innbetalinger som følger av deltagelse i europeiske gruppespill; billettinntekter, økte sponsormidler etc. vil nok øke disse beløpene noe. Men, for å holde konservatismen i estimatene, velger jeg å begrense analysen til disse midlene. Finner vi da ut at et eller annet er lønnsomt, er det gjerne mer lønnsomt i virkeligheten.

For å kunne beregne den totale inntektsøkningen som gruppespilldeltagelse ville ha medført (eventuelt vil medføre; alt er ikke avgjort i skrivende stund, det er per i dag fortsatt to playoff-kamper igjen) må vi si noe om hvor mange poeng vi tror MFK ville ta i et eventuelt CL eller EL-gruppespill.

Igjen må vi altså spå litt og empirien er tynn. MFK har riktignok deltatt i begge gruppespill, i 1999 og 2012. Poengfangsten i CL i 99 ble på fattige 3 poeng, mens laget tok hele 6 poeng etter to seire mot Stuttgart – synes jeg å huske – i gruppespillet i 2012. I mangel av bedre estimater, la oss anta at MFK ville ha kopiert denne innstasen om 2015 hadde gitt suksess. Dermed kan vi beregne (eller estimere som vitenskapelig personale liker å si) forventet inntektsstrøm fra deltagelse i CL eller EL som

Forventet inntekt  CL = 12 + 3 x 0.5= 13.5m€

Forventet inntekt EL = 2.4 + 6 x 0.12 = 3.12m€

Vi har altså for å komme fram til disse to tallene forutsatt at:

1) MFK med sikkerhet visste at de kom gjennom 2. kvalifiseringsrunde og

2) at prestasjonen i eventuelle gruppespill var nøyaktig som i 99 og 2012.

Igjen ber vi om unnskyldning for sådanne forenklinger, men som antydet tidligere er de på ingen måte avgjørende for resultatene som kommer.

Nå kan vi systematisere den informasjonen vi har. Vi (later som om vi) står på en plass i tid og rom der 3. kvalifiseringsrunde til CL venter, og Ørjan Nyland fortsatt er i klubben. Da kan vi gjøre en beslutning:

1)   Vi kan enten selge Nyland nå (noe som faktisk ble gjort – riktignok på et tidligere tidspunkt)

eller

2) Vi kan vente og overføre ham til Ingolstadt etter at kvalifiseringen er gjennomført.

I det siste tilfellet (2) kan utfallet av vår beslutning beskrives som i figuren helt øverst. Her har vi introdusert et par ekstra elementer; p, q og e. p angir sannsynligheten for at MFK (med utgangspunktet skissert over) lykkes og greier å kvalifisere seg til CL, q angir sannsynligheten for at Europa Ligaen nås, mens e (se fotnote) angir den økte sannsynligheten Molde oppnår ved at Nyland fortsatt er i laget i motsetning til det som ble realiteten. Figuren endres enkelt til tilfelle 1) ved å sette e=0.

Da kan vi enkelt beregne forventet inntektsøkning for de to alternative beslutningene 1) og 2) og trekke dem fra hverandre for å finne hvor mye MFK ville ha tjent mer om Nyland ble værende litt lengre. Den blir:

Forventet inntektsøkning ved å beholde Nyland

=   13.5(p+e) + 3.12(q+e) – [13.5p + 3.12q]

=  16.62e

(Fortsatt målt i m€.) Problemet er selvsagt at verdien av e  er ukjent. Hvor mye bedre enn den beste nåværende keeperen er Nyland?

Ja, det er saktens ikke enkelt å svare på. Det er faktisk ikke nok å besvare det spørsmålet heller. For det dreier seg om laget; hvor mye bedre er laget med Nyland kontra alternativet? Så konklusjonen er nok enkel. Min påstand i forrige runde var vel – som den så ofte er – rimelig tatt ut av luften. Ikke så uvanlig ifølge enkelte kolleger.

Tenkt eksempel:

Men, for det er som vanlig et aldri så lite men her. La oss anta at Ingolstadt ville ha akseptert et prisavslag på Nyland på for eksempel 0.33 m€ eller omlag 3 mNOK (dvs. for å la Nyland spille gjennom kvalifiseringen.) Da kan vi jo snu spørsmålet på hodet og heller spørre hvor mye bedre må laget bli for at det skal lønne seg for MFK å iverksette denne rabatten. En slik beregning utføres enkelt ved å løse likningen

16.12e   =   0.33

som gir

e = 0.02 (avrundet)

Hva betyr så alt dette? Jo. Vi har funnet ut følgende: Om MFK hadde vært villig til å akseptere 3 millioner lavere pris for Ørjan Nyland og Ingolstadt hadde akseptert et slikt tilbud mot at Ørjan kunne blitt i MFK til over det europeiske kvalifiseringsspillet ville en lagmessig kvalitetsforskjell på MFK med og uten Nyland på minst 2% ha medført at MFK burde ha slått til. En lavere rabatt ville selvsagt ha ledet til lavere krav til forbedring. Personlig er jeg ikke i tvil, Nyland hever lagets prestasjonsnivå langt over 2%, kanskje til og med over 10%. Samtidig har jeg null informasjon om hva Ingolstadt og MFK har vært enige eller uenige om, eller om denne typen tanker har vært anført i forhandlingene. Det får stå som spekulasjoner fra min side.

For ordens skyld, om min følelse om 10% lagforbedring er i nærheten av en riktig vurdering ville MFK ha kunne innvilget følgende rabatt:

Rabatt for å beholde Nyland i kvallik

=  16.12 x 0.1 = 1.612m€

eller omkring 14.5 mill NOK, kanskje i nærheten av faktisk prislapp? Og dette var altså uten ekstrainntekter i tillegg til inntektene fra UEFA. Tankevekkende?

På tross av dette kan kanskje denne «faglige», eller la meg heller bruke moteordet over alle moteord: «kunnskapsbaserte», tilnærmingen likevel ha interesse som utgangspunkt for fotballklubber. Ting blir kanskje noe mer oversiktlig når en skal krangle om hvor mye i prosent en spiller fra eller til tilfører et lag. Faglige tilnærminger kan sjelden løse problemene, men av og til kanskje reformulere spørsmålene slik at bedre beslutninger fattes.

Når dette leses (etter planen den 21/8) er det meste av gjenværende usikkerhet oppløst. Den første kampen mot Standard Liege er spilt, og ettersom Molde er ute av cupen etter gårsdagens triste forestilling, kan fort det eneste relevante gjenstående målet være Tippeligaen. La oss inderlig håpe at MFK fortsatt kan levere gode kamper, og Gud forby, la oss slippe bunnstriden.

Heia Molde!

Fotnote:  Legg merke til at vi implisitt forutsetter at Nylands kvalitetsvirkning er like i begge turneringene CL og EL ved å bruke samme e i begge turneringene. Igjen en forutsetning som kan diskuteres, men vår forenklingsargumentsjon er som alltid god.

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.

– Det er tredje året vi gjør det, Og det er det tredje året med strålende sol! erklærer høgskoledirektør Gerd Marit Langøy.

Nok en gang trakk direktør Langøy og rektor Hallgeir Gammelsæter på seg kantineuniformene for å servere laks, pølser, burger og salater til nye og gamle studenter på campus.

Ifølge kokk Asgeir Hoel går det med rundt 400 hamburgere på arrangementet, så både direktør og rektor har nok å gjøre.

– Vi er en liten høgskole og lever tettere på hverandre enn på mange andre høgskoler og universiteter, så det er viktig å møte hverandre. Jeg rekker en kjapp liten prat i det studentene går forbi og det er hyggelig, sier Gammelsæter.

– Det er kanskje et poeng for dere å vise til studentene at dere er tilgjengelige for dem?

– Ja, så absolutt, svarer Gammelsæter.

Se flere bilder fra grilldagen på Panoramas Facebook-side.

Han sier at han er veldig fornøyd med arrangementene på Rådhusplassen onsdag i forbindelse med studiestart.

– Det var en fantastisk dag. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger fra folk om det som skjedde da. Og jeg har stor forståelse for at studentene prioriterte annerledes i finværet enn å høre på talerne på Rådhusplassen, sier Gammelsæter.

Også Langøy syns den offisielle åpningen av studieåret ble vellykket.

– Jeg er fornøyd. Konserten med Red Hot var strålende og det er artig at det kom så mye folk. Også seminaret på rådhuset med cirka 100 deltagere var vellykket, sier Langøy.

En pils til burgeren? Joda, det får man tappet på iSmuget, som mer eller mindre er blitt integrert i kantina på campus. Fredag var det studentene Trym Rudberg og Agnes Jensvoll som sto bak disken.

– Det er lettere å bruke iSmuget enn gamle Valhall på dager som dette, for Valhall lå litt for langt borte. Her er det heller ikke så trangt om plassen som det var på Valhall, sier Jensvoll.

Mandag ble det – som ventet – parkeringskaos på Molde Campus.

Sykepleiestudent Malin Troyke fikk parkeringsbot, men skulle gjerne ha hatt en bedre start på studietida i Molde.

– Det er irriterende. Inne i byen hadde jeg skjønt at jeg hadde fått bot, men ikke her ved campus. Jeg fikk SMS-varsling om feilparkeringer fra skolen og sprang ut for å flytte bilen, men da var det allerede for sent, sier sykepleiestudent Malin Troyke.

Hun var en av to uheldige – som Panorama kjenner til – som i formiddag fikk parkeringsbot på 500 kroner av kommunen for feilparkering. Troyke, som er fra Lillestrøm, sier at hun har fått med seg at det ville bli vanskelig å finne parkering på campus de første ukene av studieåret.

LES MER: Her var det en parkeringsplass

– Jeg har nylig flyttet hit og kjenner ikke så godt til bussruter og sånt, så da ble det til at jeg tok bilen. Men det er litt spesielt å få bot første skoledag, sier hun.

Da var Kristine Lysgård – som begynte på årsstudium i juss i dag – heldigere. Hun fikk hjelp av informasjonssjef Jens Petter Straumsheim til å flytte bilen og slapp dermed bot.

– Jeg fikk SMS midt i forelesningen og sprang ut, sier Lysgård.

Ifølge Straumsheim kom det klager fra bussjåfører mandag om at det var vanskelig å passere i svingen på sydsiden av A-bygningen på grunn av feilparkerte biler.

– Denne uka er det litt unntaktstilstand. Så er det ikke plass andre steder, så er det lov å parkere på gresset ovenfor busstoppet, sier Jens Petter Straumsheim.

Parkeringsplassen på nordsida av campus skal være tilgjengelig fra midten av september. Da blir cirka 150 ekstra parkeringsplasser tilgjengelige igjen.

– La bilen stå! Snakk med medstudenter og kjør sammen. Ta buss eller bruk kroppen til å komme deg til og fra campus, sier Straumsheim.

Flere feilparkerte biler var heldige og slapp unna med røde advarsel-lapper mandag.

Se bildene fra Kringstadbukta, rebusløpet og Broiler-konserten.

Åpningsuka 2015 har så langt vært en suksess, melder Panorama-reporter Matt Lunn.

Med kamera og mobiltelefon fulgte den amerikanske HiMolde-studenten fredagens arrangement i Kringstadbukta, lørdag formiddags rebusløp i Molde sentrum og Broiler-konserten på Bjørnsonhuset natt til søndag.

– Arrangementene er godt organiserte og jeg er imponert over hvor mange studenter som stiller opp på tross av at de har festet kvelden før, sier Lunn.

Se flere bilder fra helga på Panoramas Facebook-side.

Han er også en av de få internasjonale fadderne – på Gruppe 17, og har derfor fått mange nye internasjonale studenter i gruppa si som teller 20 studenter totalt.

– På rebusløpet i byen så var det mange som stanset, kikket på oss og lo, men det er ikke annet å vente enn at man pådrar seg oppmerksomhet når man oppfører seg som idioter for moroskyld, sier Lunn.

Lunn studerer i Molde på andre året, så han kjente til Broilers musikk fra før og sier at konserten på Bjørnsonhuset var vellykket.

– I loved it! sier Lunn.

Se videoklipp fra Broiler-konserten:

Tross skoledag med varm og tung inneluft, møtte kun 20 av 33 påmeldte studenter frem for å gå turen fra Romsdalsmuseet til Tusenårsvarden tirsdag ettermiddag.

Regn påvirket muligens fremmøte, men været var varmt og påvirket ikke humøret til en gjeng av 90 prosent norske studenter og to norske hunder. Flertallet tok turen -som gikk på velbrukte turveier og -stier via Skihytta – for første gang, og blant disse var logistikkstudentene Ngo My Ngan Li fra Vietnam og Kristanna Anderson fra Mongolia.

Håndsopprekning viste at faddergruppe 17 hadde markedsført turen best.

Se flere bilder fra turen på Panoramas Facebook-side.

Turen var organisert av studentrådgiver Eva-Merete Otterlei Børstad som holdt ut-på-tur pep-talk på toppen – 530 meter over fjorden. Etter en fire kilometer lang tur i oppoverbakke, var det flere som tok seg en dukkert i Audunstjønnan på vei ned igjen. Vanntemperaturen skal i følge svømmerne ikke ha vært noe å klage på.

En videokonferansestasjon til en verdi av cirka 40 000 kroner er sporløst forsvunnet fra Møterom 1 på campus. Nå bli politiet koblet inn.

Det opplyser personal- og økonomidirektør Kari Gagnat ved HiMolde.

– Saken er et mysterium. Og det er litt pinlig at vi ikke vet nøyaktig når utstyret forsvant, sier Gagnat.

Interne undersøkelser indikerer at utstyret – en Polycom CX5100 Unified Conference Station – sist ble brukt 17. juni. Videokonferanse-telefonen orienterer seg i 360 grader overfører HD-video og lyd av den i rommet som til enhver tid har ordet. Prislappen med moms er på over 38 000 kroner.

– Det er veldig flott utstyrt til fjernkonferanser, sier Gagnat.

Men denne uka oppdaget ansatte ved HiMolde at konferansestasjonen var forsvunnet. Interne etterlysninger har heller ikke gitt resultater. Utstyret er sporløst borte.

– I og med at det er ingen som meldt seg om at de har brukt utstyret på et annet sted på huset, så kan vi ikke utelukke at det er stjålet. Så det skal vi melde fra til politiet om, sier Gagnat.

Møterom 1 ligger i tilknytning til lokalene der rektor, høgskoledirektør og studentservice har sine kontorer. Her er det ingenting som tyder på at det har vært innbrudd.

Men dørene inn til disse lokalene låses manuelt og blir ikke automatisk låst med tidsstyring. Gagnat sier at dørene skal skiftes i løpet av året, slik at de låses automatisk.