Brekk og Solibakke går, mens Berge har fylt år.

En hel del kolleger var i går samlet på Molde campus for å hedre amanuensis Åge Brekk, professor Per Bjarte Solibakke og førsteamanuensis Dag Magne Berge.

Det ble servert kaffe og kaker før ØS-dekan Oskar Solenes tok ordet. Først var det Åge Brekk – amanuensis i juss – som høstet lovord. Brekk – som heretter skal jobbe med erstatningssaker knyttet til barneverns- og barnehjemsbarn hos Møre og Romsdal fylkeskommune – ble skildret som en spøkefull og omsorgsfull kollega, men ikke minst som en mann som legger all ære og energi i å være en god fagperson.

Brekk har jobbet ved HiMolde i 23 år.

Økonomen Sollibakke – som er kallet til professorat ved NTNUs avdelingskontor i Ålesund – fikk høre at dekan Solenes vil huske ham for hans faglige engasjement.

– At vi har fått en mastergrad i øk-adm, er i høy grad din fortjeneste, sa Solenes, som også la til at han godt kan forstå at Solibakke har gått lei av å pendle fra sitt hjem i Ålesund til arbeid i Molde.

Solibakke kunne fortelle forsamlingen at han på sine 22 år ved HiMolde har «brukt opp» fire biler, samt kjøpt og skiftet dekk i langt størrre grad enn folk flest. Han ga uttrykk for stor takknemlighet for en givende tid med med gode studenter i Molde, og sa at han ikke hadde klart å levere doktorgrad og bli professor om ikke HiMolde hadde støttet opp om arbeidet hans.

Han takket også en tidligere rektor – avdøde Anders Dedekam jr. – for å ha støttet ham en gang Solibakke kom i hardt vær etter å ha skrevet kritisk i finanspressen om driften av det som het Romsdals Fellesbank. Dedekam skal ha gitt uttrykk for at slike artikler var i tråd med utøvelse av den akademiske friheten.

– Takk HiMolde! Vi ses igjen! Jeg er jo ikke så langt unna, sa Solibakke, og lot det skinne igjennom at dette gjensynet – om noen års tid – kan skje om HiMolde også innlemmes i NTNU.

Solibakke sa at hans drøm alltid har vært å lage en business school i Midt-Norge som kan ta opp konkurransen med NHH og BI. Til sist sa han seg fornøyd med å ha levert sju akkrediterte publiseringer i 2015, noe som utløser statsstøtte HiMolde.

– Bruk midlene godt! oppfordret Solibakke.

Til sist var det Dag Magne Berge – førsteamanuensis i statsvitenskap – som fikk oppmerksomhet i anledning av at han for en tid tilbake fylte 60 år. Han var imidlertid bortreist på dagen og vel så det, kunne Solenes opplyse, i forbindelse med et forskeropphold ved UC Berkeley i California, USA.

Berge har arbeidet ved HiMolde siden 2002.

I helga ble det kastet en stor stein inn i et kontor på Molde campus.

Personal- og økonomidirektør Kari Gagnat opplyser at skadeverket på nordøst-hjørnet av A-bygningen ble oppdaget av turgåere søndag formiddag.

– Politiet var innom her søndag og vi kommer til å anmelde forholdet, sier Gagnat.

Ingenting skal ha blitt stjålet i forbindelse med ruteknusingen. Gagnat sier at det sjelden – «man må minst to år tilbake» – forekommer innbrudd eller innbruddsforsøk på campus.

Kontoret som ble rammet av steinkastingen blir brukt av førsteamanuensis Lise L. Halse. Hun fikk låne høgskoledirektørens kontor mens opprydningsarbeidet pågikk mandag.

Da Halse i helga ble spurt om det var noe av verdi på kontoret hennes, så svarte hun: «Stort sett bare kunnskap.»

Halse sier at hun tar med seg laptopen hjem etter endt arbeidsdag.

Førsteamanuensis Rasmus Rasmussen ved HiMolde beskyldes for å ha sagt at «nordmøringer kan jo ikke matte» under en forelesning.

Påstanden er underskrevet Alf Helge Fevaag i debattfeltet under en artikkel i Tidens Kravs nettutgave.

– Jeg leser det som om jeg blir beskyldt for å trakassere studenter fra Nordmøre for at de er dårlige i matematikk, sier Rasmussen.

– Har du sagt at nordmøringer er dårlige i matematikk?

– Jeg er rimelig sikker på at jeg ikke har sagt noe sånt. Men at matte er vanskelig for mange studenter, er jo en kjent sak.

– Du har skrever mange leserinnlegg om sykehussaka, men har du snakket om det temaet på forelesninger?

– Nei, aldri. Lokalisering er tema i et fag jeg har om distribusjonsplanlegging, men det handler om matematiske modeller. Ikke om sykehus, sier Rasmussen,

HiMolde har 15 ansatte og 350 studenter i Kristiansund, samt mange studenter fra Nordmøre på Molde campus. Rasmussen betegner det som bekymringsfullt at noen forsøker å gi Høgskolen i Molde et dårlig rennomé. Han viser også til et fem måneder gammelt innlegg på TKs nettside fra en kvinne som skriver at moldensere ikke ville sitte ved siden av nordmøringer på Molde campus.

– Om man forsøker å ramme Høgskolen i Molde, så rammer det også studietilbudene HiMolde har i Kristiansund i f.eks. petroleumslogistikk, sier Rasmussen.

Alf Helge Fevaag fra Kristiansund vil ikke opplyse om hvem som er kilden til påstanden om Rasmussen.

– Jeg har blitt fortalt dette av en tidligere student ved HiMolde. Utover det har jeg ingen kommentar, sier Fevaag.

Rektor Hallgeir Gammelsæter ved HiMolde sier at på Molde campus forventes det at folk opptrer normalt høflig mot alle, nordmøringer inkludert.

– Jeg registrerer at det har vært noen slike historier, f.eks. om hærverk på biler med UR-skilt. Jeg vil tro at det er et lite fåtall personer som driver med sånt. Handlingene deres er ikke representative og bør ikke brukes i en kamp mellom folk som lever fredelig sammen både i Molde og Kristiansund, sier Gammelsæter.

This time of year, with the spirit of Christmas in the air, some people like to celebrate the same way they have in years past while others have their own unique ways. Whatever the case, they have at least one thing in common: family!

By MESAY MOGES MENEBO (text & photo)

What do a few of Molde University College’s students plan to do over Christmas, how do they do it at home, and what memories do they have?

Tesfay Belay Takele (27), Tassew Dhufera (27), and Kiros G. Kebedow (28) – Ethiopia, MSc/PhD in SCM: 

Kiros dreams of going back home to join the memorable home Christmas celebration, while Tesfay and Tassew are planning to stay and try the Norwegian way.

“We celebrate Christmas, locally called ‘Ganna’, on January 7th. It is common that many of us fast on the Eve (January 6th). At dawn on the morning of ‘Ganna’, we get dressed in white with a traditional garment, ‘shamma’, a thin white cotton piece of cloth with brightly colored stripes across the ends. While in the church, we are given a candle and, holding that, walk around the church three times in a solemn procession and finally take a Holy Communion. Later, after church, we gather together with families and friends for a traditional Christmas food and drink. There is a special game around the time of Christmas- a bit like hockey – played with a curved stick and a round wooden ball. Nowadays in the town, it is becoming rare to see that. But we normally go out and watch, but are not used to playing.”

Henrik Eldevik Bortheim (23) and Latossan Manohar (23) – Norway, BSc in SCM:

For Henrik and his friend Latossan, the tree, food and gifts are the most memorable parts of the Christmas holiday. Henrik travelled to visit his family in Florø on the 18th to start the early Christmas celebration. Florø is famous for its new Christmas brand beer named Julefred by Kinn. On Christmas Eve, a traditional Norwegian Christmas meal called pinekjøtt, which is prepared from lamb, will be served. Following that comes holding of hands and walking around the Christmas tree singing ‘Glade Jul’, or Silent Night. On the morning of the 25th, they go to the church, listen to a short Christmas sermon and wish farewell to the congregation. The 26th is all about partying. That is the time to meet up and hang out with friends, drink and eat. Latosan does the same but without the church part because he is originally from Sri Lanka and practices the Hindu tradition.

Judith Jacob Iddy (27) – Tanzania, MSc in SCM:

For Tanzanians, Christmas is more a time for going to church, eating a lot, and playing games. Until her mother’s and grandmother’s deaths, it was very usual for Judith to be a part of the common Christmas tradition in Tanzania where relatives, friends and family travel from various places across the country to meet at a particular home. The celebration starts with attending overnight church services on the both Christmas Eve and the morning service on the 25th where the importance of Jesus’s birth is foretold. The family then enjoys a special lunch and watches the ‘Jesus Movie’. Judith explains that:

“As a grown up and with no interest of joining the family of no-mom, it became more meaningful for me to spend the day alone examining and evaluating my ways according to the teachings of Jesus. And that is how I will celebrate this one too; meditating, reading the bible and listening to gospel songs.’’

Susan Ryu (21) –  South Korea, BSc in Child Psychology, Exchange student at MUC from Sookmyung Women’s University:

«The very common practice during the 24th and 25th of December as part of the Christmas celebration  is a public gathering on the streets where family members and couples go out from their homes . Different kinds of events are organized on the streets, which catch attention and make the stay compulsive.»

Susan also speaks of a Christmas memory:

«Once I had to go out to the street to celebrate Christmas and there was a friend of me whom I fixed an appointment to meet with and to hangout the whole day. But things didn’t go as planned; I have waited and waited and finally more than two hours just alone on the street. Indeed he didn’t show up and that was totally annoying.»

Being far apart from home and not having similar street gatherings here, Susan had to have her own plan for Christmas this year.

«I will have a visit to Lapland- Northern Finland with my Italian friend Anna Caterina Salatto. Our major target will be the Santa Claus village. I want to feel the real spirit of Christmas and also want to try riding with a sled.»

Luciana Casamassima (25) – Italy, MSc in SCM, Exchange student at MUC:

For Italy as well, Christmas celebration is quite standard. As Luciana says:

«Christmas is the time of the year when families reunite from whatever corners of the world they may have scattered, allowing parents, grandparents, children, and friends the opportunity to see one another after long separations, spending significant time together over splendid food and drink. The festivity lasts from December 24th til January 6th.»

She left Molde on the 19th of December to be part of the celebration at home which normally goes the same each year.

«On the Eve, a traditionally light meal dinner based on fish is served. I am not too religious but I will get the opportunity to attend a midnight church service. On the 25th is the most important day of the festive with dining of meals lasting for hours and of different kinds; a lot of starters, with main dish of lasagna, later having the second course of  roasted veal with potatoes and some traditional  sweet bread loaf, ‘panettone’, and fritters coated in spice, ‘cartellate’. Playing of cards after the meal makes the time more enjoyable.  The celebration also continues on the 26th, even if not as intense. Later after Christmas and New year, in the nights of 5th and 6th of January is Epiphany Eve: an old women locally called ‘befana’, rounds every house to offer a socks full of cake and candies for those she finds good record of conduct over the year and in the worst case a socks of carbone. I hope she will reward me with candies this year also.’’

En studentoppgave om CrossFit Molde ble mest lest av nyhetssakene i Panorama i 2015. Se ti på topp-listene for reportasjer og kommentarartikler.

10 på topp nyhetssaker og reportasjer 2015:

Crossfit-trening, krav om kandidatnummer på eksamen, ridder Hervik,  ny Møreforsking Molde-sjef og student i seilbåt var blant temaene i de ti Panorama-sakene som fikk flest lesere i år.

1. Derfor trener de på crossfit-senteret

2. Vil trynefaktoren til livs

3. Delte æren med kona

4. Slik vil HiMolde-studentene ha det

5. Fem sprang Varden Opp på under 20 minutter

6. Her er HiMoldes nye skoleregler

7. Fjellfrelst Axess-direktør til Møreforsking Molde

8. Drittsak på campus ryster studenter og ansatte

9. Byttet ut hybelen med seilbåt

10. What libraries and tattoos have in common

10 på topp kommentarartikler i 2015:

Sykehusstriden engasjerer Panoramas lesere. Hele fem leserinnlegg signert førsteamanuensis Rasmus Rasmussen ved HiMolde er blant de ti mest leste kommentarartiklene i år, men også rektor Hallgeir Gammelsæter har truffet mange lesere med sine ytringer om fogderistrid og fotball.

1. Sykehusran og historieforfalskning

2. Rettssak og konspirasjonsteorier
3. Avstand mellom pasient og sykehus er viktigst

4. Fogderi, fogdera, kan dette gå bra?

5. Rosenborg og hjernen tapte. Dessverre
6. Sykehussaken – et sammendrag sett fra Romsdal
7. Fortsatt to sykehus – en farlig løsning
8. På to forskjellige planeter

9. Hva nå lille Høgskolen i Molde?

10. Uhøfleg valkamp

Da det niende romjulstreffet i regi av Molde Næringsforum og Molde kommune gikk av stabelen i dag, kunne HiMolde friste med seks ledige stillinger.

Romjulstreffet på Molde rådhus er en jobbmesse i miniatyr. Hensikten med treffet er å koble studenter, utflyttede romsdalinger og andre med lokale bedrifter med sikte på rekruttering. I år var det 31 utstillere og godt med besøkende på plass.

Sosiolog Kariann Watn er fra Molde og flyttet etter flere år i Oslo tilbake til Molde for ett år siden. Da hun tok kontakt med høgskoledirektør Gerd Marit Langøy på HiMolde-standen var det en stilling som saksbehandler ved Studiekontoret hun var interessert i å få vite mer om.

I tillegg til en saksbehandler søker HiMolde etter en bibliotekar, to stipendiater, en førsteamanuensis i avansert klinisk sykepleie og en professor i økonomi.

Se alle utlysningene på HiMoldes hjemmeside.

Informasjonssjef Jens Petter Straumsheim ved HiMolde har vært med på romjulstreffet siden starten. Han trekker frem møtet med EIvind Tveter på et av romjulstreffene som et premieeksempel på at arrangementet fører til at folk får jobb i molderegionen. Tveter hadde blant annet jobbet i SSB. I dag er han ansatt ved Møreforsking Molde.

– Det er viktig å være til stede her og snakke med folk. Dessuten handler det litt om å møte nettverket og bidra til at kandidatene våre får seg jobber, sier Straumsheim.

HiMolde-student Mariami Suarishvili (25) fikk oppfylt ønsket om å feire jul med en norsk familie. I hennes hjemland Georgia starter den ukeslange nyttårs- og julefeiringen i dag.

Det var høgskolens personal- og økonomidirektør Kari Gagnat med familie som inviterte Mariami hjem til seg på norsk feiring av julaften. Mariami, som i halvannet år studert til en mastergrad i supply chain management ved HiMolde, er fra Georgias hovedstad Tbilisi. Sist jul feiret hun på Lillehammer sammen med internasjonale studenter, så dette var første gangen hun fikk oppleve en tradisjonell norsk julaften.

Hjemme hos Kari Gagnat fikk Mariami møte Gagnats ektemann Odd, døtrene Åsa og Oda, samt bestemor Margretha fra Telemark.

– Det ble servert pinnekjøtt, pølser, kålrabistappe og poteter. Jeg har sluttet å spise kjøtt, men har smakt pinnekjøtt tidligere. Kålrabistappe var nytt for meg og det smakte veldig godt. Og så fikk smake akevitt. Det er sterkt, men godt, sier Mariami.

Etter kransekake, te og kaffe var det tid for å pakke ut julegaver, noe Mariami karakteriserer som en ganske tidkrevende øvelse. Julekvelden ebbet ut til toner av og prat om Pink Floyd, David Gilmour og The Cure, som er musikk Odd liker, mens Mariami blant annet fortalte om et av sine favorittband, nemlig islandske Of Monsters and Men.

Mens julen i Norge nå nærmer seg slutten med kveldens nyttårsfeiring, så er det nå den starter i Mariamis hjemland Georgia der de fleste innbyggerne tilhører den ortodokse kirke.

Mariami sier at det er nyttårsaften og 7. januar som er de store dagene da familiene samler seg til festmåltider med alle slags tradisjonelle retter, mens det julekvelden 6. januar er tid for kirkegang.

– Det er festligheter og selskaper hele uka mellom nyttårsaften og 7. januar, forteller Mariami.

Georgia er et vinland av rang – arkeologer har funnet spor av vinproduksjon som kan dateres 8000 år tilbake i tid – så det er selvsagt vin i glassene når georgierne feirer jul. Mariami sier at de fleste familier serverer vin de har laget selv.

Ifølge Mariami er det stort sett tyske og amerikanske universiteter georgiske studenter søker seg til, men hun håper at flere etterhvert vil få øynene opp for Norge. Det hun setter mest pris som student i Norge er at undervisningen har høy kvalitet, at naturen er fantastisk og at menneskerettighetene står sterkt. Hennes hjemby Tbilisi kan skilte med godt over en million innbyggere, men hun sier hun likevel har funnet seg godt til rette i den noe mindre Molde by.

– Molde er en småby, men jeg elsker å være her. Nå er det blitt slik at når jeg reiser til storbyer – slik som da jeg nylig var i København – så syns jeg nesten det er for folksomt der, sier hun.

Ved siden av studiene jobber Mariami på Coop Mega i Molde.

ProtoMore på Molde campus blir den første prototype-laben i Norge som også er rettet mot industrien.

Det opplyser daglig leder Finn Amundsen i Molde Kunnskapspark. Han sier at de eksisterende prototype-labene rundt om i landet retter seg mot gründere, kunstnere/designere og studenter.

Mandag var han, forretningsutvikler Sjur Vindal og iKuben-leder Hilde Aspås i full gang med å planlegge åpningen av prototype-laben. Nå er navn og logo på plass, og navnet er blitt ProtoMore. Undertittelen er Industrial innovation lab.

– Ordet More spiller også på Møre, sier Amundsen.

LES MER: Kom til Molde i seilbåt for å starte prototype-lab

De ansatte i Molde Kunnskapspark har allerede flyttet ned en etasje og har begynt å finne seg til rette i nye lokaler som de skal dele med ProtoMore. Laben skal stå ferdig i uke 3 og vil blant annet inneholde teknisk utstyr som 3D-printer, 3D-scanner og laserkutter, men det viktigste verktøyet er nok metoden rask prototyping.

– Den formelle åpningen vil skje i uke 4 eller 5, med våre samarbeidspartnere som deltagere. Men vi vil i tillegg ha flere åpningsarrangementer, sier Amundsen.

LES MER: Starter prototype-lab i nedlagt studentkro

Sjur Vindal anbefaler studenter som vil være med og teste laben i startperioden å melde seg på kurset BØK411 Venture Cup, som er en konkurranse i forretningsutvikling.

– Vi skal gjøre mye morsomt i laben under kurset, sier Vindal.

Amundsen mener også at laben blir en styrke for BØK411.

– Faget blir mer konkret og kreativt, og ikke så dokumentbasert, sier Amundsen.

I tillegg til industri og studenter vil også gründere benytte seg av den nye prototype-laben på Molde campus.

HiMolde utsetter søknadsfristen for emnestudenter. – Vi håper at de som tidligere har fått avslag kan ta kontakt med oss på nytt, sier rektor Hallger Gammelsæter ved HiMolde.

Det går frem av en pressemelding fra HiMolde. Ifølge pressemeldingen har fortvilte arbeidsledige har tatt kontakt med høgskolen for å kunne melde seg opp som emnestudenter. Svaret har til nå vært nei, fordi fristen gikk ut 15. desember. Ny søknadsfrist er søndag 17. januar.

– Vi har merket en veldig stor pågang. Folk har grått på telefonen og vært veldig fortvilte. Vi vil med dette gjøre det vi kan for å hjelpe folk tilbake i arbeid gjennom å styrke kompetansen og kanskje bidra til at folk får flere ben å stå på i et trangt arbeidsmarked. Vi er glade for at vi evner å snu oss og tilpasse oss endringene i arbeidsmarkedet. Vi skal være en støttespiller i regionen vår, uttaler Gammelsæter.

Vegard Taklo (30) hoppet av HiMolde-studiene for å starte egen bedrift, men gikk på en IT-smell. Nå er CGI Norge dømt til å betale millionerstatning til selskapet hans.

– CGI er det femte største IT-selskapet av denne typen i verden, med 65.000 ansatte. De er en gigantaktør, mens vi var en liten mygg, konstaterer Shopple-gründer Vegard Taklo.

I desember dømte Borgarting lagmannsrett i Oslo IT-selskapet CGI Norge AS til å betale nær sju millioner kroner i tilbakebetaling, erstatning, renter og saksomkostninger til moldebedriften Shopple Holding AS etter en rettstvist som har pågått siden april 2013. I dommen går det frem at både Oslo tingrett og lagmannsretten mener at CGI «i det minste har handlet grovt uaktsomt» overfor Shopple.

Les hele dommen i Lovdata.

Taklo – på juleferie hjemme hos familien på Bjørset i Molde der han vokste opp – forteller at det var mens han gikk førsteåret på bachelorgraden i økonomi og administrasjon ved HiMolde i 2007-2008 at han fikk ideen til netthandel-selskapet som først het Tryiton og senere skiftet navn til Shopple.

– Jeg droppet ut av studiene etter et år, for jeg ville starte noe sjøl. Tryiton var en ny logistikkmodell uansett varetype, men den var særlig egnet for klær. Folk vil prøve klær før de kjøper dem, sier Taklo.

I en tidlig fase fikk Taklo bistand til forretningsutvikling av Finn Amundsen ved Molde Kunnskapspark. Han fikk med seg Iver Johansen (30) – som har fagbrev i logistikk – på prosjektet. Ideen var at folk skulle søke etter merkeklær på selskapets nettløsning, bestille klærne der og hente dem i butikk samme dag for å prøve dem. Videre kunne kundene samme dag levere tilbake klærne de ikke ville ha, og deretter bli fakturert for klærne de beholdt. Shopple skulle begynne i Molde og Fræna, og deretter ekspandere til hele fylket og etter hvert hele landet.

– Vi hadde lager på Hollingen og på det raskeste tok det to timer fra kunden bestilte klær til de kunne hente dem i butikken. De kunne levere tilbake klærne de ikke ville ha i samme pose som de hentet klærne i, sier Taklo.

I årene 2010-2011 gjorde Shopple avtaler med flere aktører om salg av klær, utlevering av klær og betalingsformidling. Det var IT-selskapet Logica – senere kjøpt opp av CGI – som i mars 2011 fikk oppdraget med å utvikle Shopples IT-løsning mot både konsumenter og leverandører.

– Vi gikk til Logica fordi vi ville ha det beste av det beste. IT-løsningen skulle være langsiktig og robust. Det var grunnmuren i selskapet vårt, sier Taklo.

I en e-post i februar 2011 sendte Taklo det som i dommen omtales som en kravspesifikasjon «light» for ERP (bedriftsstyring) og e-handelsløsning til Logica. Etter forslag fra det som senere ble CGI valgte man å bruke to standard programvarer, nemlig EPIServer Commerce og Microsoft Dynamics NAV 2009. I alt betalte Shopple 2,1 millioner kroner for løsningen. Verken Taklo eller Johansen hadde kompetanse på IT eller ERP-systemer.

I dommen går det frem at CGI i juni 2011 leverte en sterkt redusert løsning i forhold til det som var avtalt. Og den reduserte løsningen hadde på flere punkter mangler eller virket ikke i det hele tatt. Blant annet håndterte ikke løsningen variansproblematikk – at klær har forskjellige farger og størrelser – på en god måte, noe som gjorde at Shopple måtte laste opp bilder av samme modeller igjen og igjen. Videre var løsningen ekstremt treg, noe som skyldtes bildestørrelsene. Ikke minst var det ofte ikke mulig for kundene å gjennomføre en ordre. Denne løsningen ble Shopple lansert med 14. juli 2011. Da hadde Taklo og Johansen spyttet inn over tre millioner kroner i selskapet, samt at selskapet hadde tatt opp lån.

– Det var en håpløs situasjon. Nettsidene brukte fra 15 til 60 sekunder på å komme opp når du valgte nytt produkt. Og det var veldig mye arbeid med å legge inn produkter. En bukse kunne vi være nødt til å legge inn ni ganger. Ofte måtte vi jobbe til 07 om morgenen. Det var helt Texas. Vi hadde partnere og varer på lager, så vi måtte jo lansere på et tidspunkt, sier Taklo.

Fra lanseringen til Shopple tok ned løsningen på nyåret 2012 solgte selskapet klær via nettløsningen for totalt cirka 50 000 kroner.

– Mange av kundene var venner og bekjente som trosset problemene med å bruke IT-løsningen, sier Taklo.

– I det som refereres av kommunikasjonen mellom dere og CGI vises det at dere hele veien var løsningsorienterte og hadde håp om å få en IT-løsning som virket. Hvorfor var dere så tålmodige?

– Vi var i overlevelsesmodus. Vi måtte være konstruktive. Men vi hadde en løsning som ikke klarte å generere salg, og når vi ikke fikk omsetning så var vi pent nødt til å stenge ned og begrense tapene våre. Vi hadde topp merkevarer på lager og foretok et nødsalg av disse, sier Taklo.

Ifølge dommen ble Shopples krav om å få en fungerende IT-løsning etterhvert møtt av fakturaer og inkassokrav. Til sist varslet CGI om at selv om alle fakturaer var betalt, så ville selskapet ha forhåndsbetalt for ytterligere arbeid på Shopples IT-løsning. I april 2013 tok Shopple ut forliksklage mot CGI, og i november 2014 vant Shopple første runde mot CGI i Oslo tingrett.

Borgarting lagmannsretts dom levner ikke CGIs kundehåndtering av Shopple mye nåde. Blant annet kritiseres selskapet for å bruke standardvilkår for konsulentarbeid på et utviklingsprosjekt. Retten mener at avtalen var uhensiktsmessig og bidro til at leveransen kom galt ut fra starten. Retten mener videre at tvilsrisikoen for eventuelle uklarheter i avtalen måtte bæres av CGI, som var den av partene som hadde spisskompetanse på IT. Det var vesentlige mangler ved den første leveringen, heter det i dommen.

Mangelen på varianshåndtering, skriver retten, skyldtes at EPIServer Commerce ikke hadde denne funksjonaliteten. Retten mener det er kritikkverdig av CGI at de valgte dette programmet.

«Til tross for at CGI ikke har oppfylt sine forpliktelser, har de krevd at Shopple skulle betale samtlige fakturaer,» skriver retten.

I forhold til erstatningsspørsmålet bemerker retten at CGIs levering er et markant avvik fra det som må forventes av en profesjonell aktør.

I domsslutningen dømmes CGI til å tilbakebetale nær 2,2 millioner kroner de har fakturert Shopple, samt forsinkelsesrenter på fakturabeløpene. Rentene er ifølge Taklo beregnet til cirka 870.000 kroner. Videre dømmes CGI til å betale Shopple 2,1 millioner kroner i erstatning. På toppen av dette dømmes CGI til å dekke Shopples saksomkostninger for tingrett og lagmannsrett med til sammen nær 1,6 millioner kroner.

Det var advokat Thomas Olsen i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig som representerte Shopple i retten.

– Det er en klar dom. Den taler for seg selv, så jeg syns ikke det er nødvendig å komme med ytterligere karakteristikker av motparten, sier Olsen

Advokat Christian Steen Eriksen i advokatfirmaet Kyllingstad Kleveland, som var prosessfullmektig for CGI, har ikke besvart Panoramas henvendelser. Men kommunikasjons- og markedsdirektør Jørgen Fjærvoll i CGI Norge sier at selskapet er skuffet over utfallet.

– Vi vurderer nå om vi skal anke dommen eller ikke. Vi hadde håpet og trodd på et annet utfall, og vil gi eventuelle ytterligere kommentarer til dommen etter at vi har tatt stilling til ankespørsmålet, sier Fjærvoll.

CGI har frist i slutten av januar på å anke dommen til Høyesterett.

Daglig leder Finn Amundsen i Molde Kunnskapspark sier at kravspesifikasjon og design av IT-løsninger er utfordrende.

– Dette er kompetansekrevende oppgaver, men når de er godt løst er det ofte relativt lett å få gjort programmeringen som er nødvendig for løsningen. Dessverre er det ikke uvanlig at dårlig spesifikasjon og design fører til 20 prosent av en IT-løsning utgjør 80 prosent av kostnadene knyttet til løsningen. Temaene i Shopple-dommen er noe som ofte kommer opp og er et problem for mange små aktører, sier Amundsen.

Amundsen sier at risikoen små og uprofesjonelle aktører løper ved bestilling av IT-løsninger er såpass stor at de bør vurdere å søke hjelp til å utarbeide kravspesifikasjonene om de ikke er proffe nok selv.

– Like fullt bør det kunne forventes at leverandørene bidrar på kravspesifikasjoner. I Shopples tilfelle er det jo for eksempel hårreisende at det velges et system som ikke håndterer varians, for det var jo et åpenbart behov, sier Amundsen.

Amundsen sier at da han først ble kontaktet av Taklo for mange år siden, var det logistikkløsningen og skalerbarheten på prosjektet som etter Amundsens syn var det avgjørende for om Shopple ville lykkes eller ei.

– Det fine med prosjektet var at lokale butikker kunne bidra inn og dermed demme opp mot nasjonale og globale konkurrenter. Spørsmålet var om regionen de opererte i var stor nok, om selskapet fikk stort nok volum, sier Amundsen.

Taklo og Johansen opplyser at de fortsatt er interessert i å drive Shopple videre.

– Det er e-handel og logistikk som er våre kjerneområder. Vi vil se på mulighetene vi har fremover, sier Taklo.

HiMolde-styret vedtok på et telefonmøte i dag å uttrykke støtte til et alliansesvar til Kunnskapsdepartementet med sterk vektlegging av distriktsinteresser.

HiMolde, HiVolda og HiLillehammer ble bedt av departementet å svare på hvordan en allianse kan styrke kvaliteten på utdanning og forskning ved de tre institusjonene. I svaret kommer det frem at dette blant annet skal skje ved å opprette fagstyrer på tvers av institusjonene.

Videre skal det utarbeides en allianseavtale som skal være styrende for det utvidede samarbeidet i alliansen.

Last ned utkastet til svar til KD her. I det endelige svaret vil det være gjort enkelte småjusteringer.

På dagens styremøte sa høgskoledirektør Gerd Marit Langøy at ideen om å organisere administrative oppgaver i aksjeselskap ble fjernet fra planene før jul. Etter det Panorama erfarer skal tillitsvalgte ha motsatt seg en slik organisasjonsform i alliansen.

I alliansesvaret argumenteres det sterkt for distriktenes interesser, som i avslutningsavsnittet:

«I et framtidig landskap med stadig større UH-institusjoner og en konsentrasjon som lett kan favorisere utdanningsinstitusjonene i de store byene, vil en allianse av regionale høyskoler være en viktig alternativ vei til økt kunnskapsutvikling og regional utvikling. En slik allianse vil ha regional forankring og nærhet til praksisfeltet innenfor både kulturliv, næringsliv og offentlig sektor, og den tar mål av seg til å bidra sterkt til den regionale kompetanse- utviklingen som alle de berørte regionene i alliansen er avhengig av.»

Det pekes på særlig seks effekter av sterke og autonome UH-institusjoner i distrikts-Norge:

1. Regionale nettverk: Høgskolene kan på strategisk nivå delta aktivt i regionale fora og initiativ. De kan forplikte høgskolene i ulike regionale tiltak, og innrette utdanningstilbud og forskning til næringsliv, forvaltning, kultur og frivillige organisasjoner. Campus uten, eller med budsjettmyndighet kun på lavere nivå (institutt eller seksjon) vil vanskeligere kunne ivareta denne funksjonen.
2. Tilbud på master- og dr.gradsnivå. Høgskolene vil ha sterkere insentiv enn sentrale institusjoner til å gi mastertilbud til unge og voksne i regionen. Kvalitet i fagmiljøene er bl.a. et spørsmål om forskning, og studenter på høyere utdanningsnivå bidrar til institusjonens forskning i langt større grad enn studenter på lavere nivå. I fusjonerte universitet/høgskoler vil slike regionale tilbud konkurrere med sentrale tilbud, og ofte tape i konkurransen.
3. Regional omstilling. Høgskolene bidrar til høyere utdanningsnivå (jf. pkt. 2) og høyere omstillingsevne i regionalt arbeidsliv. Dette gjør høgskolene med høy kostnadseffektivitet. To nylige studier av sammenhengen mellom utdanningssted og arbeidsted har dokumentert en bemerkelsesverdig sterk sammenheng. Høgskolene i regionene viser seg å være svært viktig for rekrutteringen til arbeidslivet i regionene.
4. Innovasjon. I høgskolene kan det være større rom for å utvikle (ofte) multi-faglige nisjeutdanninger enn det er på universitetene. Noen slike forsøk viser seg lite bærekraftige (det er innovasjonens pris), men de som lykkes, bidrar til å styrke kunnskapsproduksjonen både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
5. Kunnskapsnettverk. Blant annet fordi mekanismene beskrevet i pkt. 2 og 4 krever vitenskapelig ansatte som selv driver forskning og deltar i internasjonale forskernettverk, bidrar høgskolene til å danne broer direkte fra regionene til internasjonale fag- og forskningsmiljøer. Med et stadig mer kunnskapsintensivt arbeidsliv er dette svært viktig.
6. Befolkningsstruktur. Høgskolenes kompetansemiljø og høyere gradsutdanninger er viktig for å demme opp for utflytting, befolkningsnedgang og tapping av regionene. Spesielt gjelder dette kvinner. Samtidig som kvinner i alderen 25-39 år i gjennomsnitt har den høyeste utdanningen i Norge,6 har fylkene utenom de store byene ofte underskudd på kvinner i denne viktige reproduktive aldersgruppen. Dette gjelder blant andre både Møre og Romsdal og Oppland. For å holde på og tiltrekke seg kvinner i denne aldersgruppen er regionale utdanningstilbud på master og doktorgradsgradsnivå (jf. pkt. 2) viktig.

HiMolde-styret vedtok før jul å stå alene som alternativ til å gå inn i en allianse. I dag vedtok styret å sende følgende svar om sitt alliansealternativ til KD:

HiMoldes svarbrev om alternativ til allianse.

Sjølvsagt er det eit framsteg at vi har mobiltelefonen. Vi kan ringje etter hjelp viss vi under ein skogstur blir angripne av bjørn, eller viss vi vinterstid køyrer oss ut i grøfta på ein aude stad. Men mobiltelefonen inneber jammen meg nokre tilbakesteg også.

Eg skal utlevere meg sjølv og bruke min stressande kvardag som døme. Akkurat då eg hadde skrive tittelen til denne teksten, tikka det inn ei tekstmelding, som eit talande samantreff. Klokka er halv åtte ein kvardagskveld, og det avsendaren avkrev svar på, er kva vi politikarar kan gjera med ei sak som eg veit at vi politikarar ikkje kan gjera noko som helst med. Slike spørsmål er det mange av, og det er ein del av demokratiet vårt at vi politikarar må svara på slikt. Derfor skal eg svara høfleg på meldinga.

Eg er likevel ikkje fullt så sikker på om det er ein naturleg del av demokratiet at vi må svara på slikt klokka halv tolv ein laurdagskveld, klokka åtte ein søndagsmorgon, og heller ikkje på julekvelden, nyttårskvelden eller på ein langfredag. Men det er utruleg kor mange personar der ute som kjem på å ta kontakt på ukristelege tider på døgnet og på heilagdagar. Og det er då mobiltelefonen går frå å vera framsteg til tilbakesteg. Det er jo ingen sperre på mobiltelefonane våre som sørgjer for at vi overheld normal folkeskikk.

Jau då, dette er eit ordentleg i-landsproblem, og det er kanskje feil å bruke spalteplass til å klage over dette problemet. Likevel, eg har ei historie som illustrerer at somme ikkje heilt evnar å forstå mottakaren sin situasjon i den iveren dei sjølv har for å få fram bodskapen sin.

Eg vekependlar mellom Surnadal og Oslo/Stortinget, og det tek ofte fem-seks timar kvar veg inkludert køyring, ferjer, fly, flytog og så vidare. Ein gong eg skulle heim frå Oslo og reiste om Værnes, var det ein kar som veldig intenst ville ha ein prat om noko han var oppteken av; vegstandard og trafikksikkerheit. For at eg skulle rekkje flyet denne tidlege fredagskvelden, ba eg han ringje meg oppatt etter at flyet hadde landa. Han ringte med det same eg hadde starta bilen. I og med at eg hadde handsfree og godt over to timar att å køyre, passa det for så vidt greitt å ta samtalen då.

Dette var i januar. Det var nokre få plussgradar då eg køyrte frå flyplassen, men det oppstod eit problem nokre få mil seinare: nemleg underkjølt regn. Altså livsfarleg glatt utan at isen såg ut som is, og eg mista kontrollen på bilen i 90 km/timen på motorvegen.

Han karen hadde jabba i eitt sett sidan eg tok telefonen, men då bilen begynte å segle ned den lange bakken, måtte eg få han til å halde stilt slik at eg fekk konsentrere meg om å få bilen på rett kjøl igjen. Eg kunne ikkje sleppe rattet for å slå av telefonen, så eg sa: «Eg har mista kontrollen på bilen, du må vera stille no.»

Karen svarte: «Det er ikkje noko problem, eg kan tala likevel eg.» Så heldt han fram, og eg sa, lite diplomatisk: «Nei, hald kjeft, eg må få kontroll her.» Då heldt karen munn, og eg fekk manøvrert og etter kvart stoppa bilen utan at det vart ei skramme på han. «Takk og pris, det gjekk bra», sa eg letta til meg sjølv, noko som førte til at karen, som enno var på tråden, sa: «Å ja, då kan eg fortsetje.» Så gjorde han nettopp det: han heldt fram, og han jabba og jabba, medan eg himla med augene og tenkte mitt og køyrte vidare mot heim og helg.

No på nyttårskvelden fekk eg telefon frå ein som ringte tre-fire gongar før han la att talemelding og i tillegg sendte tekstmelding. Temaet var politireforma. Dette er jo eit viktig tema, men på nyttårskvelden? Eg hadde denne gongen gjort noko så uhøyrt som å leggje att mobiltelefonen heime for så å dra på hytta, så eg fekk ikkje sett dei ivrige oppringingane før første nyttårsdag. Resultatet er ikkje at eg blir imponert over iveren, eg blir rett og slett litt stressa og sur av det.

Eg ser sonen min så sjeldan at eg kjenner eit visst behov for kontakt med han i ro og fred, og sjølv om vi  som sit på tinget skal tene folket, er vi berre menneske vi også. Og eg trur ikkje landet vårt blir styrt noko betre dersom det berre blir rekruttert folk som meiner dei skal vera like disponible for veljarane på langfredag og nyttårskveld som for familien sin. Det same gjeld for andre yrkesgrupper, dei fleste gjer nok ein best jobb om det er eit klårt og greitt skilje mellom kva som er arbeid og kva som er fritid.

Så ja, telefonen er både til nytte og uhygge. Han er eit nyttig arbeidsverktøy, og vi kan vera sosiale med han. Men det vi treng av fritid og privat hygge saman med dei som står oss nærast, kan vera vanskeleg å oppnå når den same telefonen er like aktiv på ørk og helg. Kva er løysinga? Eg kan jo leggje frå meg telefonen for å sleppe å bli forstyrra. Men den same telefonen skal familie og vener også nå meg på, så då blir eg utilsikta utilgjengeleg for dei.

Eg har tru på fornya folkeskikk og køyrereglar for telefonbruk. Viss fleire tenkjer over og endrar mobilbruken sin, blir problemet mindre – og framsteget med å ha mobiltelefon større.

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.

30 prosent av studentene som tok eksamen i MAT100 ved HiMolde før jul fikk strykkarakteren F. I Kristiansund strøk halvparten av studentene.

Fra knalltall til rekordstryk på ett år. I desember 2014 var det bare én av ti studenter som strøk til eksamen i matematikk ved HiMolde, men av de 148 som møtte til eksamen før jul i fjor var det 44 som fikk strykkarakteren F. Det gir en strykprosent på 27 prosent for studentene i Molde og 50 prosent for studentene i Kristiansund. Samlet strøk 30 prosent av studentene.

– Det er dårligere enn det jeg hadde håpet på. Strykprosenten er for stor. For mange av studentene har ikke gjort det som skal til for å mestre faget. De blir veldig straffet for ikke å gjøre den nødvendige innsatsen, sier faglærer Per Kristian Rekdal, førsteamanuensis ved HiMolde.

LES MER: Knalltall for matteeksamen

Strykprosenten i faget har tidligere vært 24,6 (2007), 15,8 (2008), 12,7 (2009), 9,2 (2010), 14,8 (2011), 16,4 (2012) og 27 (2013).

14 studenter (9,5 prosent) fikk toppkarakteren A i faget, mens 20 studenter (13,5 prosent) ble belønnet med B for sin eksamensbesvarelse.  37 studenter (25 prosent) fikk karakteren C.

– Det var mange som fikk A-er og B-er. Det er positivt, sier Rekdal.

Han mener at hovedårsaken til den høye strykprosenten er at for mange studenter «jobber på Futura og Roseby».

– Alt for mange studenter har ikke studiene som hovedprioritet. Deltidsjobber tar for mye av hverdagen deres. Jeg holder en moralpreken for dem og sier at de må bruke 50 timer i uka på studiene. Da er det mange som får bakoversveis. Gjør man alle øvingsoppgavene og løsen en fem-seks-sju eksamener, så er man godt foreberedt. Jeg har en følelse av at noen av studentene har brukt for lite tid på faget i høst , sier Rekdal.

Klarer du årets matteeksamen? Last ned og test deg selv:

999 Exam MAT100 Matematikk (17 des 2015)

999 Solution Exam MAT100 Matematikk (17 des 2015)

Rekdal sier at en annen årsak til den høye strykprosenten er at studentene har mangelfulle matematikkferdigheter  fra videregående skole.

– Jeg bruker mye tid på elementær algebra, særlig på forkurset i matematikk. Der er det godt oppmøte. Realiteten for mange av studentene er at de skal komme fra null til 100 i et fag i løpet av et halvt år, sier Rekdal.

Og det, sier Rekdal, krever disiplin og arbeid.

– Jobber du hardt med matematikk, så får du betalt, sier han.

LES MER: Ras i søkertallene til petroleumslogistikk

Søkertallene til bachelorgraden i petroleumslogistikk i Kristiansund ble i fjor halvert, noe som førte til at det ble lettere å komme inn på studiet. Rekdal tror at dette er noe av forklaringen til den høye strykprosenten i nordmørsbyen.

– Det er så mye svake studenter. De skulle aldri ha vært der, sier førstelektor Oddbjørn Sættem ved HiMolde. 

Etter høstsemesteret kan faglærer Oddbjørn Sættem konstatere at det ble 30 prosent stryk – inkludert studenter som avbrøt eksamen – i BØK105 Finansregnskap 1 ved HiMolde. I alt 214 studenter gikk opp til eksamen i faget før jul i Molde og Kristiansund.

Snittkarakteren for studentene som sto på eksamen ble D.

– De har studiekompetanse, men det kan også bety at de har 2-ere i alle fag og en 3-er som beste karakter. Vi må diskutere om vi skal redusere antallet studenter vi tar opp på bachelorstudiet i økonomi og adminstrasjon, for nå er studiet helt åpent, sier Sættem.

LES MER: Rekordstryk i matematikk

Han sier at han og høgskolelektor Lars Georg Backer (Backer er faglærer i Kristiansund) ble «litt sjokka» da de gikk igjennom eksamensbesvarelsene.

– Vi har snakket om at vi må strømlinjeforme undervisningen mer og ha et større antall enklere arbeidsoppgaver. Mer ressurser på oppgaveløsing og flere hjelpelærere er kanskje svaret. Vi skulle ha hatt en skog av studenthjelpelærere, sier Sættem.

LES MER: Rekordstryk i bedriftsøkonomi

Han mener at strykprosenter på 10-15 prosent ikke gir et riktig bilde av førsteårsstudentenes faglige kvalitet.

– Alt under 20 prosent stryk er feil, sier Sættem.

– Hvordan merker du i undervisningssituasjoner at studentene er faglig svake?

– Jeg ser det på kvaliteten på innleveringsoppgavene og evnen til selvstendig arbeid. Det siste er det en del som ikke er i stand til eller motiverte til. Mange har problemer med å lese tekst, med tekstforståelse. Flere kan ikke skrive et Word-dokument. I innleveringene kommer tallene sikksakk uten skiller mellom hvilke år det er snakk om. Det er rene slalåmløypene. De skulle ha lært dette på videregående skole, sier Sættem.

– Det ble stryk, svarer Håvard Kalsås på spørsmål om hvordan det gikk på matteeksamen før jul.

Kalsås studerer petroleumslogistikk ved HiMolde i Kristiansund, er tillitsvalgt og leder petlog-studentenes studentråd. Halvparten av førsteårsstudentene i Kristiansund strøk på matteeksamen før jul.

– Jeg skylder ikke på noen andre enn meg selv. Resultatet sto i stil med innsatsen. Jeg har fått en forståelse for faget og tror det går bedre til sommeren.  I vårsemesteret har jeg en sjanse til å jobbe mer med det. Jeg føler ikke at jeg er helt blank. Jeg kan en del, men det var ikke godt nok, sier Kalsås.

Ellers er han fornøyd med eksamensresultatene etter høstsemesteret og opplyser at han fikk to B-er og en C.

– Det skal være vanskelig å ta fag på høgskoler og universiteter. Hadde det vært lett, så hadde jo alle gjort det, sier Kalsås.

Strykprosenten i sykepleiefaget Anatomi, fysiologi og biokjemi har de siste årene ligget på rundt 50 prosent ved HiMolde. Med nye grep i høst ble strykprosenten redusert til 11 prosent.

– Vi har gjort formidable endringer på flere områder. Tidligere var det slik at 70 prosent av studentene sto i faget til slutt, men det var unødvendig mange som droppet ut av studiet, sier faglærer Hans Inderhaug, høgskolektor ved HiMolde.

LES MER: Mener for mange HiMolde studenter er faglig svake

Her er grepene som ble tatt:

• 70 prosent obligatorisk oppmøte til undervisning

– Vi vet av erfaring at obligatorisk oppmøte reduserer strykprosenten med 10 prosent. I Ålesund innførte de obligatorisk oppmøte til undervisning i sykepleiefag i forrige skoleår, mens vi innførte det i høst. På praksisstudiene er det 100 prosent obligatorisk oppmøte, sier Inderhaug.

• Seks obligatoriske uke-seminarer

– I samtaler med de rundt 50 studentene som strøk i faget i fjor høst, kom det frem at de kom for sent i gang med å studere. På de seks uke-seminarene har vi delt de 117 studentene i fem grupper – fire i Molde og en i Kristiansund. De får en oppgave tidlig i uka, veiledning av studentassistenter fra andreåret gjennom uka og må presentere stoffet med lærer til stede på fredag. Slik har vi tvunget dem til å begynne å studere tidligere. Studentassistentene vi har lønnet for å drive med veiledning er ikke bare flinke studenter, men også gode rollemodeller, sier Inderhaug.

• Obligatoriske oppgaver på nettet

– På nettet er det oppgaver knyttet til pensumet i læreboka. Studentene måtte løse 180 oppgaver digitalt i løpet av semesteret, sier Inderhaug.

LES MER: Rekordstryk i matematikk

Han sier at studentene har vært fornøyde med det nye undervisningsopplegget.

– Vi må holde dem mer i ørene, for de klarer ikke å stå på eksamen om de begynner å lese 14 dager før eksamen. De må jobbe jevnt og trutt, og da går det greit. Noen av studentene er flinke til å studere selvstendig, mens andre behøver mer struktur. Det kan skyldes at de tar med seg dårlige studievaner og -teknikker fra videregående skole, sier Inderhaug.

Han legger til at førsteårsstudentene i sykepleie er «et bra kull».

– Mange av dem gjør det veldig godt. Det er et resultat av det er økt konkurranse om å komme inn på studiet. Når det er usikre tider i næringslivet så søker studentene mot tryggere arbeidsplasser, slik som i helsevesenet, sier Inderhaug.

Lørdag 23. januar arrangeres nok en gang et fakkeltog i Kristiansund om sykehussaken. Denne gangen markeres det støtte til sykehuset i byen ved å slå ring om lokalsykehuset. Arrangørene ønsker samtidig å markere kampen mot sentralisering, og mottoet er «Nærhet redder liv».

Av BJØRN GUVÅG og RASMUS RASMUSSEN, førsteamanuensiser ved HiMolde

Skal vi tro lokalavisen Tidens Krav var oppslutningen på Nordmøre for et fellessykehus for Nordmøre og Romsdal enorm. Oppslutningen om dette standpunktet holdt seg praktisk talt helt fram til den dagen Astrid Eidsvik trakk seg som direktør for Helse Møre og Romsdal. Og nå, samtidig med fakkeltoget som slår ring rundt lokalsykehuset, har kommunen en rettsak gående mot Helse Midt-Norge og helseministeren, der de ønsker å omgjøre lokaliseringen av fellessykehuset. Kristiansund kommune ønsker å endre lokaliseringen av fellessykehuset fra Hjelset nær Molde til Storbakken nær Kristiansund.

De som har fulgt sykehusdebatten er ikke overrasket over at man på Nordmøre igjen argumenterer for to gjensidig utelukkende alternativer, samtidig og uten noen form for sjenanse eller forståelse for at de to strategiene som forfølges er gjensidig utelukkende og motstridende.

Vil de i fakkeltoget som slår ring rundt lokalsykehuset med mottoet «Nærhet redder liv» også støtte parolen «Nei til fellessykehus»? Eller er fakkelbærerne fortsatt for fellessykehus? Hvordan kan de i så fall fortsatt være for fellessykehus, og samtidig være imot sentralisering og ha parolen «Nærhet redder liv»? Om kommunen vinner rettsaken mot helseforetaket, vil vi da igjen se et fakkeltog med den samme parolen «Nærhet redder liv»? Eller har man da enda en gang skiftet standpunkt og vil igjen kjempe for et fellessykehus istedenfor lokalsykehus?

PS! Vi tør også minne leserne på at samtlige utredninger har vist at størst nærhet til et faglig godt sykehustilbud i Nordmøre og Romsdal gir en lokalisering av et fellessykehus på Hjelset. Kanskje nærhet allikevel ikke spiller så stor rolle for arrangørene av fakkeltoget?

– Departementet var ikke beredt til å komme med noe endelig svar på allianseplanen, sier rektor Hallgeir Gammelsæter.

Torsdag formiddag møtte rektorer og direktører fra HiMolde, HiVolda og HiLillehammer statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet i Oslo. På agendaen sto blant annet de tre institusjonenes forslag til en UH-allianse, som de vil ha i stedet for å fusjonere med andre institusjoner.

LES MER: Argumenterer for sterke regioner i alliansesvaret

– Det var en konstruktiv diskusjon rundt forslaget, men mye handlet også om lærerutdanning, utfordringene Volda har på det området og om alliansen kan bidra i forhold til det, sier Hallgeir Gammelsæter etter det halvannen time lange møtet.

Han sier at ingenting er i veien for HiVolda som eventuelt alliansemedlem kan samarbeide med Universitetet i Bergen.

– Det ble også diskutert om hvorvidt en allianse vil være sterk nok til å ta vanskelige beslutninger. En allianse som ikke er i stand til det vil trolig fort bryte sammen, så den må være beslutningskraftig, sier Gammelsæter.

Thomas Numme og Harald Rønneberg fløy i formiddag inn på Molde campus for å lage innslag med studenter til fredagens Senkveld-sending fra Molde.

– Vi ankommer alltid høgskoler og universiteter i helikopter. Det burde studentene også gjøre, erklærte Harald Rønneberg da han kom ut av helikopteret.

Verken han eller makker Thomas Numme har noensinne satt sin fot i Molde før, men nå er de altså kommet og i morgen blir det Senkveld-sending fra Bjørnsonhuset som kan ses på TV 2.

Numme fortalte at flyturen fra Stjørdal til Molde hadde tatt dem cirka en time.

– Det var utrolig vakkert å fly ut fjorden her, sa han.

De fortalte at de skal overraske seks kvinnelige studenter som hver fredag nyter Senkveld og tacos. Studentene er også invitert til morgendagens direktesending.

Og så skal de drikke Oskar Syltes ananasbrus, som må sies å være en slags signatur-leskedrikk for molderegionen. Rønneberg innrømmet at han har smakt den før.

– Den er dritgod, sa han.

I vinterpausene benyttes mye Fra toppen av Haugen-tid til grubling. Mangelen på fersk norsk fotball mulig- og nødvendiggjør en slik strategi. Riktignok er vintersportssesongen i full gang, men siklende langrennsløpere eller radmagre skihoppere blir tafatte substitutter.

Teamet på toppen er altså fortsatt trofaste mot idretten med stor F; Fotballen. Derfor brukes mye av tida til grubling, grubling på de store spørsmålene. Hvordan kunne Danmark bli europamestere i 1992 uten en gang å være ordentlig kvalifisert? Hvorfor er England stadig favoritter til å vinne mesterskap når de ikke har prestert på 50 år? Men, det største (og kanskje til og med viktigste) av alle spørsmål har vi fortsatt ikke fullgode svar på: Hvor blir det av Kina?

Per i dag ligger Kina på 82. plass på FIFA-rankingen, omgitt av «storheter» som Qatar, Libya, Irak og Montenegro. Kinesiske klubblag har prestert svakt i asiatiske klubbturneringer og herrelandslaget har kvalifisert seg til en eneste VM-turnering; i 2002. De tapte alle kamper, og scoret ingen mål i den turneringen.

Merkelig nok har kineserne prestert svært godt på andre arenaer. De har vist mer enn tenner både i håndball, basketball og kvinnefotball, men også i individuelle idretter som friidrett og svømming.

Hva er det med herrefotballen? Hvordan kan det ha seg at verdens mest folkerike land – (og ikke minst i de senere åra) verdens økonomiske maktsentrum – har prestert så ufattelig dårlig på fotballbanen? Her oppe i nærheten av skyer og stjerner har vi brukt uvanlig mye tid på dette spørsmålet. Er det det politiske systemet? Er kommunismen uforenlig med lagidrett på høyt nivå? Neppe. Sovjetunionen ble jo i sin tid de første europamestere og kvalifiserte seg omtrent til alle mesterskap de forsøkte på. Tsjekkoslovakia ble også europamestere, mens verken Polen, Bulgaria eller Romania omtrent ikke har vært i nærheten av hva de prestere under jernteppets dager.

Hva med kultur og historie, har kineserne alternative idretter som er tradisjonsrike og sånn sett kan hindre prestasjon og interesse for spillet over alle spill? USA med sine selvdefinerte verdensmesterskap og India med cricket er eksempler på at kultur, tradisjon og historie absolutt kan påvirke spillets popularitet. Nei, det ser slett ikke slik ut. Da Kina kvalifiserte seg for sitt første og eneste fotball-VM i 2002, solgte kinesiske kjøpmenn 170 millioner ekstra TV-er, og seertall over 300 millioner ble registret. Interesse og engasjement synes derfor ikke å være mangelvare som for eksempel i USA eller India.

Som vanlig velger vårt team en uvanlig innfallsvinkel. Figur 1 (over) antyder at vi tar dette problemet på alvor. Her plottes alle registrerte lands FIFA-ranking mot folketall. Som figuren antyder står to land i en ekstrem særstilling; Kina og India. Vi lar inderne i fred. De er som kjent både gode og ikke minst interesserte i cricket. Kineserne framstår dermed som «hyper outliers». (En «outlier» defineres i statistisk metode som en unormal observasjon.) Et vanlig triks i statistikken er å utelate «outliers», bl.a. for å se effekten på en enkel analyse som for eksempel en regresjonsanalyse – som for øvrig er gjennomført i figuren. Resultatet av å utelate folkerepublikkens sønner og døtre, samt hinduenes høyborg – India, framkommer i Figur 2:

Figuren gir noe mer klarhet. R² øker eksempelvis dramatisk fra 0,001 til om lag 0,04, en økning med en faktor på neste 25! Størrelsen på R² indikerer (ikke overraskende) at det er langt mer enn folketall som bestemmer kvalitet på fotballbanen, men eksersisen bekrefter i hvert fall Kinas helt spesielle posisjon i fotballfamilien. En annen morsom kuriositet er at modellen treffer Brasil ganske godt. Puttes antall brasilianere inn i modellen (201 millioner). Får vi -0,1323 x 201 + 34,843 = 8,25. Brasil ligger på 6. plass på FIFA-rankingen. Enda mer «spooky»; Sverige med sine 9 millioner innbyggere oppnår en modell-ranking på 33,6, noe som er svært nær dagens faktiske plassering på 34. For de som er ustyrtelig opptatt av å begrense flyktningestrømmen antyder modellen også (jfr. -0,1323x) at en økning i folketallet i Norge på 10 millioner vil forbedre FIFA-rankingen med ca. 13 plasser. I alle fall en uvant innfallsvinkel i den pågående flyktningedebatten. J

Men, dette er selvsagt bare lek med tall. Svaret på vårt fundamentale spørsmål – Hvor blir det av Kina? – synes lengre unna enn noen gang. Denne gangen har vi måttet skifte beite, for i alle fall å nærme oss det vi tror kan være en plausibel forklaring. Vi benytter sjelden tid på storpolitiske emner på toppen av Haugen. Geopolitiske strømninger og trender forblir gjerne uberørt av vår stadige søken etter mer kunnskap om fotball. Men, denne gangen har vi bitt i det sure eplet og studert Kina med økonomiske briller. Mange har kanskje fått med seg at det kinesiske verdipapirmarkedet har oppvist en ustyrlig ustabilitet i det siste. Som et resultat av denne ustabiliteten har kinesiske myndigheter introdusert interessante reguleringsordninger, ifølge Reuters.

Her synes panikken å ha tatt kinesiske finansielle beslutningstagere. Det er kun en metode som hjelper i en slik situasjon; å kjøpe aksjer. Det å forsøke å tvinge markedet til å endre oppfatning om kinesiske verdier ved å gjøre aksjehandel vanskeligere sender et overtydelig signal til kinesiske investorer om at troen på et oppsving – eller i verste fall en stabilisering – er ikke eksisterende. Å pisse i buksa for å holde varmen framstår som en særs vellykket strategi i sammenlikning.

Kanskje er kinesernes forståelse av marked og konkurranse fortsatt ikke helt slik den bør være? I så fall kan kanskje dette være en årsak til at kinesisk fotball fortsatt strever i motbakke. Forståelse av marked og konkurranse er nemlig en vesentlig faktor for å lykkes i fotballens edle kunst.

Uansett, før eller senere kommer kineserne. Og da kommer de antagelig godt. I framtida vil nok verdens viktigste kamper bli spilt i Kina og unge europeere vil drømme om å bli profesjonelle i Shanghai og Beijing. Her på berget er vi nok allikevel mest opptatt av at om kun en måneds tid ruller MFK i gang igjen mot Sevilla, forhåpentligvis med en snarlig avklaring av spillerlogistikk vedrørende Kamara, Høiland og Singh.

Heia Molde!

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.

Psykiske plager er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag. Folkehelseinstituttet oppgir at vi til enhver tid regner med at 15–20 prosent av barn mellom tre og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser.

Av HELENE HOEMSNES og TORE ANDESTAD, høgskolelektorer ved HiMolde

Dette byr på store utfordringer for de som skal beslutte hvilke hjelpetiltak som bør settes i gang. Prioriteringer og hvilke tiltak som skal settes inn får konsekvenser for barnet og familien. En del av familiene må over år innom en lang rekke offentlige hjelpeinstanser. Det enkelte barn må snakke med mange ulike saksbehandlere og behandlere. For en del av familiene og barna er dette tidkrevende, slitsom og gir liten endringseffekt.

Høgskolen i Molde har siden 2007 driftet Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge på oppdrag fra Helsedirektoratet. Studiets mål er å bedre kvaliteten på det offentliges arbeid for barn og familier.  Våre studenter har allerede treårig høgskoleutdanning og praksis fra arbeid med barn og unge.

En viktig del av studiet er å gi studentene veiledning individuelt og i grupper. De veiledes på deres eget arbeid med barn, unge og familier. Det har gitt oss en god del innsikt i hvordan dette arbeidet gjøres i en del av kommunene i Møre og Romsdal. Vi vil her dele noen av våre erfaringer. Tjenesteapparatet for barn og unge er i de fleste kommunene oppdelt i ulike enheter og faggrupper (barnevern, skolehelsetjenester, Pedagogisk psykologisk tjeneste/PPT, psykisk helse-enheter og så videre). Jevnt over er det et stort arbeidspress og fagfolkene må prioritere hvem som skal få tilgang til de ulike tjenestene.

Vi erfarer at det i stor grad er den enkelte fagperson eller faggruppe som gjør disse prioriteringene. Det er sjeldent at prioriteringen som gjøres på kommunalt nivå omfatter alle kommunalt tilsatte som arbeider med barn og unge. Summen av enkeltpersoners- og faggruppers prioriteringer ender sjeldent med et samlet godt kommunalt tilbud. Denne utfordringen finner vi igjen i den nye Stortingsmelding 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. I meldinga beskriver regjeringa deler av det offentliges tilbud slik:

«Regjeringen vil legge til rette for en mer teambasert helse- og omsorgstjeneste. I dag er tjenestene for fragmenterte, bl.a. som følge av siloorganisering. Samlokalisering av tjenester er et godt første steg for bedre samhandling og samordning på tvers av dagens deltjenester.»

Regjeringen forslår en breiere oppfølging fra et tiltaksteam for brukere med sammensatte behov. «Koordinatoren leder et team som samarbeider med flere, gjerne på tvers av nivåene, og samordner tilbudet. Regjeringen vil legge til rette for slike team til brukere med store og sammensatte behov»

Tjenester under press vil naturlig forsøke å avgrense seg til sine kjerneoppgaver. Samtidig er den enkelte tjenesten ofte avhengig av at andre tjenester gjør sitt arbeid samtidig og koordinert. PPT og skoleverket kan gjøre et stort arbeid for en elev med lærevansker og atferdsvansker. Skoleopplegget kan kreve ekstra bevilgninger på flere hundre tusen kroner. PPT og skole klarer ikke å få effekt av sitt arbeid uten at for eksempel barnevernet samtidig gjør et familiearbeid. Kanskje kan ikke barnevernet prioritere dette familiearbeidet på det tidspunktet, da de er på etterskudd med en rekke krisesaker.

Kommunene i Møre og Romsdal er i gang med en kommunereform. En av begrunnelsene for sammenslåing er behovet for et større og mer spesialisert barnevern. Samtidig vet vi at omfanget og innholdet i barnevernets arbeid i stor grad påvirkes av hvordan andre kommunale tjenester prioriterer og hvilke tiltak de bruker.

Trolig har kommunene mye å tjene på å se tjenester rettet mot barn og familier under ett. Vi tror det vil gi mer effektive tjenester og vesentlig mer førnøyde brukere. Vi håper kommunene i Møre og Romsdal bruker arbeidet med kommunereformen som en mulighet til å skape noe nytt og bedre for de barna og familiene som trenger det mest.

Regjeringen har på ny satt av midler til utdanningen vi representerer. Høgskolen i Molde ønsker å tilby dette studiet igjen med oppstart høsten 2016.

Vi som har ansvar for studiet ønsker å komme i dialog med de som er ansvarlig for tilbud og tjenester for barn og unge i Møre og Romsdal. Hvilken kompetanse og ferdigheter ser dere at det er behov for å utvikle? Utfordringsbildet er tydelig opp mot bærekraftig utvikling. Vi må stå sammen om oppgavene.