The Back2College party in iSmuget was easily the best school party since Valhall was shut down.

By NANCY LE and EDEN GAO (photo)

The music was awesome on Friday night as students were crazy and dizzy in the bass brought by two new DJs.  A new semester brings another wave of exchange students, and this time they mainly hail from France, Germany, Italy and Spain.

Janine Straub (Germany): «I danced Macarena with a girl I met for the first time in the game evening on Thursday, and we had so much fun!»

Stefano Lanzi (Italy) claims that it had been a great party. He has been making friends with lots of people from varying countries, and this is the reason why he came here with Erasmus.

A masters student who will be leaving for an exchange semester in Germany this spring was excited to meet up with his old friends from his buddy group. For him, it was a chance to say goodbye before leaving at the end of this month.

The most interesting story of the day came from Ma’rif Dar, a master student in Petroleum Logistics. He told me that it was the first time that he joined a party at our school. Because of his religion, he was not allowed to consume any alcohol, but he managed to have fun without drinking. He competed in 4-5 rounds of beer pong, which he won easily by virtue of being the most conscious one to throw the ping-pong ball. He was also excited when explaining his first experience of dancing:

«It lasted for two hours!»

Most of the interviewed students agreed that iSmuget should organize at least one party per month for the students to release the stress of studying.

I morgen kommer ungdom fra hele fylket til fakkelmarkering for Ungdoms-OL på Tusten Skiheiser. Der får de blant annet konkurrere mot tidligere alpiness Kjetil André Aamodt.

– Alle som vil komme til fakkelmarkeringen er hjertelig velkommen, men det er ungdom som er målgruppen for arrangementet, sier Karsten Ølstad, plan- og utviklingsleder i Møre og Romsdal idrettskrets.

Ølstad – som har en bachelorgrad i Sport Management fra HiMolde – opplyser at rundt 400 elever fra skoler i hele Møre og Romsdal som tar programfag idrett har meldt sin ankomst til markeringen når den nasjonale fakkelturneen onsdag 20. januar ankommer Molde.

– Vi regner med at det kan bli totalt 6-700 personer som deltar på arrangementet, sier Ølstad.

Fra klokken 10 til 11 er det lukket visning for idrettselever av en video om idrett, kultur og samspill mellom mennesker på Romsdal videregående skole, men klokken 12 braker det løs for alle interesserte på Tusten. Idrettskretsen stiller med gratis busser som går fra Molde campus klokka 11.15 og fra Trafikkterminalen i sentrum klokka 11.25.

Ølstad opplyser at Hanne Vadseth – svaksynt alpinist som vokste opp i Vestnes kommune – vil komme kjørende ned bakken på Tusten med tent fakkel. Fakkelen vil deretter blant annet gå via Molde Elites håndballspiller Anniken Obaidli, før Mago Kudosov fra Ulstein Taekwondoklubb som siste fakkelbærer på stedet tenner den olympiske ilden i skibakken. Han ble i november kåret til «Årets ildsjel» i fylket.

Det unge moldebandet Revolt V skal underholde publikum med en halvtimes konsert, og arrangementet avslutter med spørsmålet «Hvem kan slå Kjetil André Aamodt?».

– Aamodt skal lede en basisøkt for de fremmøtte, og så blir det morsomme øvelser der ungdommer skal konkurrere med ham, opplyser Ølstad.

Det går gratis busser tilbake til sentrum og campus når arrangementet er ferdig klokka 15.00.

Fakkelturneen skal besøke 21 norske byer før vinter-OL for ungdom 2016 går av stabelen på Lillehammer fra 12. til 21. februar.

To førsteamanuenser ved HiMolde figurerte nylig i Panoramas spalter om fakkeltog i Kristiansund for lokalsykehuset der. Dette har ført til noen interne diskusjoner om Panorama skal brukes som talerør for meningene til våre fagfolk, meninger som ikke en gang er faglig forankret.

Av HALLGEIR GAMMELSÆTER, professor og rektor ved HiMolde

De to forfatterne Guvåg og Rasmussen har lenge engasjert seg i sykehusdebatten. Så langt jeg har kunnet se har de to vært ryddige i sin bruk av akademisk tittel og institusjon når de har fremmet personlige meninger i både i lokalavisene og i Panorama. I dette tilfellet kan det derimot se ut til at de har signert et polemisk leserbrev med titler og institusjonstilhørighet. Så vidt jeg har skjønt var det i dette tilfellet Panorama og ikke forfatterne sjøl som påførte dette. Det ble uansett galt.

Panorama er opprettet som en fri nettavis ved Høgskolen i Molde. Den styres altså ikke av rektor eller direktør. Rektor sitter heller ikke i redaksjonsrådet, som er det organet som vurderer redaktørens forvaltning av formålsparagrafen.  Derfor er dette et leserbrev.

Ved akademiske institusjoner skal takhøyden for meningsutveksling være ekstra stor, og institusjonen må tåle at ansatte bruker sin akademiske frihet også på måter som kan være provoserende. Ideen er at kunnskap er frigjørende og demokratiserende, og at vitenskapelig kunnskap ikke kan vokse dersom den holdes nede gjennom bruk av politisk eller økonomisk makt.

Akademia er derfor et sted for meningsbrytning og diskusjon, et sted der man øver seg i faglig og saklig diskusjon. Noen vil sikkert mene at denne treningen bør foregå innenfor akademias faglige sirkler, og at vi ikke trenger en avis som Panorama. Jeg vil hevde det motsatte. Fag er ikke for akademia og studentene alene. Faglig ansatte bør delta i samfunnsdebatten, og å ha en hjemlig treningsarena som Panorama er neppe uheldig, selv om det kan være vanskelig.

Mot denne bakgrunn ønsker jeg å se flere og ikke færre debattglade medarbeidere ved Høgskolen i Molde. Gjerne i Panorama. Samtidig tror jeg det er viktig å holde fram noen roller og kjøreregler.

Ansatte ved høgskolen har en plikt til å formidle sin fagkunnskap, ikke bare til studentene, men også til omverdenen. Gjerne i aktuelle saker. Dette har det vært mange gode eksempler på i lokalavisen (og Panorama) den siste tiden. Når dette skjer representerer den ansatte sitt fag og sin organisasjon, og det er derfor helt på sin plass at tittel og institusjonstilhørighet oppgis. Det betyr ikke at høgskolen som sådan står inne for alt de ansatte skriver og sier, men den vil forsvare at våre ansatte formidler faglig kunnskap og noen ganger også trekker konklusjoner av politisk karakter. Møter de kritikk er det likevel de selv som må svare på den, ikke institusjonen.

Samtidig er høgskoleansatte vanlige borgere, og de kan som borgere flest ytre seg i samfunnsdebatter. Også uten at meningene springer ut av klare faglige resonnementer, eller at disse er klart artikulert. Når dette skjer er det ikke ønskelig med bruk av tittel og arbeidsgiver. Forfatterne representerer da ikke sitt fag eller en faglig institusjon. De representerer bare seg selv, og bør derfor ikke forsøke å skaffe seg ekstra autoritet gjennom å påberope seg en faglig posisjon. En annen sak er at det er en nyttig opplysning hvem forfatterne er. Det kan avisen gjerne gjøre kjent, men da ikke som signatur.

Mellom disse kjørereglene finnes det naturligvis en gråsone. Fagansatte kan for eksempel gjøre sine meninger kjent gjennom en stringent faglig argumentasjon. Skal de da underskrive eller ikke? I noen tilfeller kan også faglig ansatte gå ut mot sin arbeidsgiver, arbeidsgivers myndighet eller kollegaer. For eksempel i typiske interessekonflikter som har offentlig relevans og interesse. Dette har vi blant annet sett i sykehussaken. I slike tilfeller mener jeg tittel og institusjon er relevant for den enkeltes troverdighet. Varslere vil også komme i denne kategorien.

Jeg leser saken om fakkeltog i Kristiansund som et polemisk innlegg. Det er ytterst lite faglig, og faller derfor klart i kategorien som ikke bør signeres med tittel og arbeidsgiver. Også ut fra ulike faglige posisjoner er det mulig å gi langt mer positive analyser av Kristiansundernes engasjement i sykehussaken enn det Guvåg og Rasmussen gjør. Men noen må gjøre det! Jeg ser gjerne at de som har reagert på innlegget selv bestreber seg på å bidra gjennom egne leserinnlegg, gjerne faglig basert og med tittel og institusjonstilhørighet. Jeg mener det er bedre enn å kneble meninger av frykt for at mediet blir et talerør for enkeltpersoner.

Tirsdag skal Norsk Industri-sjef Stein Lier Hansen offisielt åpne protoype-laben ProtoMore på Molde campus. Polkabjørn og Kleine Heine leverer musikken.

Rundt 40 gjester fra Molde Kunnskapsparks eiere, styre og støttespillere har meldt at de vil være til stede på den offisielle åpningen av ProtoMore tirsdag 26. januar. Arild Hoksnes skal være konferansier ved det to timer lange arrangementet som starter klokken 10.

Det blir taler ved Norsk Industris administrerende direktør Stein Lier Hansen, Odd Tore Finnøy – Brunvoll-sjef og styreleder i Molde Kunnskapspark og iKuben, moldeordfører Torgeir Dahl (H) og NTNU-professor Martin Steinert.

Det opplyser daglig leder Finn Amundsen i Kunnskapsparken og iKuben-leder Hilde Aspås.

Designbyrået Inventas, som forøvrig nylig flyttet til Molde campus, skal under arrangementet demonstrere rask protoyping i praksis.

Romsdalingene kjent som Polkabjørn og Kleine Heine skal stå for det den musikalske underholdningen tirsdag formiddag, og gjestene vil bli servert tapas.

Tirsdags kveld fra  klokka 18 til 22 skal de samme musikantene opptre igjen, men denne gangen for rundt 60 gjester. På dette arrangementet – som er litt løsere i snippen – er Odd Arne Halaas konferansier og baren vil være åpen.

I tillegg til Kunnskapsparkens egne folk, vil NTNU-professor Martin Steinert bidra også ved kveldsarrangementet.

LES MER: Laben skal hete ProtoMore

Jeg er glad for å starte en debatt om hvordan Høgskolen i Molde og dens ansatte opptrer i samfunnsdebatten. 

Av FRODE LØBERSLI, Panorama-leser

Før jeg kommer til mitt poeng med dette innlegget er det viktig å presisere følgende:

1. Jeg vil gå i fakkeltog for retten til alle ansatte på Høgskolen i Molde, i akademia eller i en hvilken som helst arbeidsplass å skrive partsinnlegg i hvilken som helst sak under sitt eget navn. Jeg er 100% enig i rektors tilnærming omkring dette. Jeg reagerer ikke på høgskoleansattes publiserte leserinnlegg i pressen uten tittel og institusjonstilknytting.  Innleggene det her er snakk om er mer eller mindre faglig basert partsinnlegg for plasseringen av fellessykehuset.  Slike ensidige partsinnlegg skal ikke underskrives med tittel og institusjonstilhørighet, noe som med få unntak er fulgt.
2. Jeg vil også gå i fakkeltog for at pressen skal få sette på trykk det de måtte ønske, dette gjelder selvsagt også Panorama.

LES MER: Ole Brumm i fakkeltog?

Mitt anliggende er hvor KLOKT det er av Panorama å publisere polemiske partsinnlegg fra høgskoleansatte om sykehusstriden.  Redaktøren burde si at dette innlegget hører hjemme i den ordinære pressen. Vi skal selvsagt ikke kneble noen meninger.  Panorama er finansiert av skattebetalerne og bør være inkluderende for alle studenter.  Høgskolen bør være et «fristed» for denne type partsinnlegg i en betent strid.

Høgskolen i Molde har gjennom årene fremstått som en institusjon med et godt og åpent studiemiljø med nærhet mellom ansatte, studenter og næringsliv.  «Høgskolen i Molde» har blitt en god merkevare.   Høgskolemiljøet bør derfor diskutere hvordan bevare denne gode merkevaren gjennom en betent konflikt.

I et «merkevareperspektiv» er det ikke klokt å trykke denne type leserinnlegg av høgskoleansatte i Panorama.  Innleggene bidrar kun til å skape strid og avstand mellom ansatte, studenter og næringslivet utenfor Molde.

Panorama, uansett hva formålsparagrafen sier, vil være tilknyttet merkevaren «Høgskolen i Molde».  Høgskolemiljøet i Molde må opptre klokt og balansert i situasjonen regionene er midt oppe i, hvis ikke er jeg redd for at merkevaren endres til «Høgskolen FOR Molde».

LES MER: Fakler over Panorama, førsteamanuenser og meninger

Høgskolen bør derfor i en situasjon med nedadgående konjunkturer legge vekt på å bli et synlig og konstruktivt lokomotiv for samarbeid og bygging av regionen på Nord-Vestlandet.  Panorama bør av den grunn være for gode til å trykke destruktive leserinnlegg fra ansatte, og overlate publiseringen til Tidens Krav og Romsdals Budstikke.

Torsdag skinte sola  på et meterhøyt hvitt teppe av snø som har lagt seg over Molde campus. Se bildene!

Det begynte å snø allerede i helga, og det stanset ikke før natt til torsdag. Da kom sola og et praktfullt vinterlandskapet ble avdekket. Driftsleder Geir Gaupseth og driftstekniker Endre Hånde i Statsbygg har i fire dager hatt hendene fulle med å rydde snø på gangstier og inngangspartier ved Høgskolen i Molde.

– Vi har to kjøretøyer til arbeidet og en håndstyrt snøfreser, men vi må bruke spade i trapper og inngangspartier, sier Geir Gaupseth.

Han forteller at innleide krefter rydder parkeringsplassene på campus før klokken sju om morgenen. Klokken sju starter han sjøl å frese, brøyte og spa.

– Vanligvis tar arbeidet to til tre timer, men onsdag snødde det uten stans og da holdt vi på med snørydding hele dagen, sier Gaupseth.

Fokus på studenthelse, 250 nye studentboliger og sterk økonomi. Slik oppsummerer student og styreleder Eivind Tronsli (26) de viktigste sakene i hans tid i SiMolde-styret.

I dag markerte Studentsamskipnaden i Molde (SiMolde) at det er 40 år siden den ble stiftet. Dagens styreleder – Eivind Tronsli – har hatt plass i det studentkontrollerte styret siden 2012, de siste to årene som styreleder.

– Studentene har makta, men det er bred enighet i styret i de aller fleste sakene vi. Sakene er godt forberedt og styret ender stort sett opp med å fatte enstemmige vedtak, sier Tronsli.

På spørsmål om hvilke saker som har vært viktigst i hans tid i styret, svarer Tronsli slik:

– SHoT – Studentenes helse og trivselsundersøkelse var viktig, særlig opp mot det som har med psykisk helse å gjøre. Vi er nå i ferd med å få en avtale med psykolog om at studenter raskt skal få psykologbistand. Ellers er nye studentboliger viktig, at vi snart har fått bygd 250 nye studentboliger er veldig bra. Og ikke minst så er det viktig at samskipnaden har en sterk økonomi.

LES MER: Studentkvartetter får store sørvendte stuer

SiMolde-direktør Knut Silseth hadde også tatt på seg bursdagskrone for anledningen. Kronene var selvsagt levert av Anestua studentbarnehage, der man har stor kompetanse på dette feltet.

– Det er en sprek og oppegående samskipnad. Den vises ved at vi den siste tiden har fått på plass ny kantine og iSmuget, samt at vi har investert rundt 200 millioner kroner i 250 nye studentboliger på campus, sier Silseth.

Han opplyser at samskipnaden har 30 ansatte og omsetter for cirka 40 millioner kroner i året. Virksomheten omfatter barnehagedrift, bokhandel, boliger/eiendom og kantine. Videre har SiMolde også ansatten en studentrådgiver og en studentmiljøkoordinator.

Ifølge Silseth var moldestudentene tidlig ute med å stifte en samskipnad. Distriktshøgskolen startet opp i 1969, mens SiMolde så dagens lys i 1976.

– Det var samskipnader i de store byene, som i Ås, Oslo, Trondheim og Bergen, men moldestudentene var relativt tidlig ute med å stifte en samskipnad for å lettere få tak i lærebøker, få kantine og hybelformidling, forteller Silseth.

Han sier at studentsamskipnadene ble hjemlet i lov i 1988.

– Vi har tro på framtida og brenner for å få studenter til Molde og at de skal få en god opplevelse når de studerer her, sier Silseth.

Fogderistriden putrer videre også i Panoramas spalter. I det siste med noe større lokal undervarme. Fordi de ivrige kollegaene Guvåg og Rasmussen har fått bruke Panorama til å bære ved til bålet.

Og det handler ikke bare om de etablerte stridssakene, som sykehussaken, men også om hvordan fogderistriden truer med å rive til seg nye stridstema. Er det ikke nok at Romsdals Budstikke og Tidens Krav holder på med dette, spør Frode Løbersli? Bør ikke Panoramaredaktøren legge mer vekt på at Høgskolen i Molde også er en høgskole for Nordmøre? Eller skal Panorama bli et organ for Molde- siden i fogderistriden?

Da jeg var yngre, nærmere bestemt for 12-13 år siden, var jeg så heldig å få arbeide med et forskningsprosjekt om Nord-Vestlandet sammen med kolleger fra forskningsmiljøene i Sogndal og Volda. Bokhandlerne slapp å kalle inn ekstrahjelpene da boken «Nord-Vestlandet. Liv laga?» kom i hyllene i 2004. Slik er det som oftest med forskningslitteratur. Den kan godt omhandle massene, men massene kaster seg likevel ikke over den.

Nok om det, når fogderistridssakene fyller avisspaltene og nettdebattene, tenker jeg ofte tilbake til en undersøkelse vi publiserte i den boken. Om næringskulturer på Nord-Vestlandet. Vi prøvde å finne ut om «næringskultur kan bidra til å forklare forskjellene i regional innovasjon og næringsutvikling».

Begrepet fogderi minner oss om at bevisstheten om forskjellene lengst nord på Vestlandet går langt tilbake i tid (amtene og fogderiene ble avviklet i perioden 1898-1919). Og selv om man er lei fogderistridene, er det iallfall fascinerende å tenke på at grunnlaget for disse stridene har så dype historiske røtter. Som synes å være minst like sterke i dagens digitaliserte og globale verden. Hvordan er det mulig?

Jeg hadde gleden av å arbeide sammen med historikerne Ove Bjarnar og Arnljot Løseth i dette prosjektet. Vi tok utgangspunkt i at mytene som folk har om hverandre på ulike deler av Nord-Vestlandet ikke bare reflekterer historiske forskjeller, men at de samtidig blir realiteter nettopp fordi vi tror på dem. Når vi tror at vi er forskjellige, så blir vi det også. Vi blir fanget av dem, tenkte vi.

For å komme nærmere svaret laget vi oss noen spørsmål og dro ut og intervjuet 26 næringslivsledere i området fra Indre Sogn til Nordmøre. Omtrent halvparten hadde tilhold i regionen Nordmøre og Romsdal.

Mange av utsagnene er gjengitt i bokkapitlet, men for oss som forskere handler det også om å finne mønstre. Kunne det disse lederne fortalte oss om egne opplevelser og tolkninger bekrefte mytene, og hvis så var, kunne vi da si noe om hvorfor og hvordan næringslivet oppfører seg ulikt i ulike deler av Nord-Vestlandet?

Når jeg tok fram undersøkelsen igjen så jeg at vi hadde utviklet et enkelt, men kanskje også litt fremmedgjørende begrepspar: regionkonvergerende og regiondivergerende næringskulturer. Å konvergere betyr å komme sammen. Å divergere betyr å gå i ulik retning.

Vi forsøkte å beskrive forskjellen mellom disse begrepene ved å se på to ulike forestillinger om rasjonalitet. Den ene var egeninteresserasjonalitet. Denne gjør at vi som handlende mennesker bruker andre som midler og betingelser i våre beregninger om hvordan vi skal nå det som er vårt mål. Dette betyr at vi forsøker å handle strategisk i forhold til det vi oppfatter som våre hjelpere, rivaler og motstandere.

Fellesskapsrasjonalitet, derimot, får oss til å handle slik at det tjener fellesskapet uten at vi helt vet hvordan det tjener oss selv. Vi rett og slett bare stoler på hverandre, og tror at felleshandlinger gir alle mer. Tanken er at når vi yter sammen, så blir også resultatet større. Og alle får mer.

Det mønsteret vi mente å se i bedriftsledernes beskrivelser var at noen næringskulturer bygger region fordi bedriftsaktørene er opptatt av å utvikle sammen, mens i andre næringskulturer er bedriftslederne mistenksomme, forsiktige og nøler med å dele. Slike næringskulturer gir ikke regionen kraft. For øvrig et interessant apropos til kommunereformen.

Det er sikkert ikke overraskende at vi for 12-13 år siden kom fram til at Sunnmøre var det området som var mest preget av en konvergerende næringskultur, mens Indre Sogn og Nordmøre var de områdene der divergerende næringskulturer var mer typisk. Det var (og er?) altså der bedriftene i minst grad løftet sammen. Vi pekte på forklaringer i tradisjoner og historiske betingelser, slik som de kulturelle effektene av industrietableringen rundt kraftressursene i Sunndal, Høyanger og Årdal og leilendingssystemet og det store klasseskillet på Nordmørskysten (og nordover).

Men kultur er ikke bare noe vi har med oss, det er også noe vi skaper her og nå. Det er derfor ingen grunn til å bare se bakover og la seg fange av sin skjebne. Kulturer kan gjenskapes, men også omskapes. Framtida trenger ikke bli en kopi av fortida.

I dag er det derfor interessant å se hvordan Molde-regionen kanskje er blitt et vel så godt eksempel på en konvergerende næringskultur som Sunnmøre. I vår artikkel ble denne regionen noe utydelig beskrevet. De ytre delene av Romsdal (og Averøy!) ble inkludert i den konvergerende kulturen, mens de indre delene ikke på samme måte ble beskrevet med samarbeid og felles løft. Informantene opplevde at det var lite kontakt mellom bedriftslederne i Romsdal, iallfall når de sammenlignet med Sunnmøre. Molde ble dermed et krysningspunkt ikke bare mellom nord og sør, men også mellom øst og vest. Omringet av både konvergerende og divergerende kulturer.

Hadde vi gjort samme undersøkelsen i dag er jeg sikker på at iKuben (blant flere) ville blitt trukket fram som beviset på at bedriftene i Molde-regionen nå drar i samme retning. Fra Rauma og Sunndalsøra til Averøya og Aukra. I iKuben, som stadig vokser, også ut av Molde-regionen, er felleskapsrasjonalitet selve drivkraften. Klyngens 35 bedrifter deler ideen om at bedriftene har felles faglige utfordringer og at disse møtes best om man lærer sammen og av hverandre. Dermed skjer det konvergering. Prototypelaben ProtoMore som åpner i Kunnskapsparken neste uke, er et av flere eksempler på at bedriftene møter framtiden sammen.

HiMolde er medlem i iKuben. Fordi vi ønsker å være med å løfte sammen med andre regionale aktører. Vi kan aldri være hovedmotoren i en slik klynge. Det må nesten bedriftene selv være. Men høgskolen kan være en hjelpemotor, og være med å dra lasset der vi har fortrinn. Derfor er vi også i gang med å utvikle et utdanningstilbud for næringslivet, sammen med Kunnskapsparken og iKuben. Vi trenger alle mer kunnskap – og å utfordre den kunnskapen vi har. Også vi på høgskolen.

Tilbake til Nordmøre og Panorama. HiMoldes ønske er ikke bare å være en høgskole for Nordmøre og Romsdal, men at man skal få til konvergerende prosesser i hele regionen. Derfor er det gledelig at flere bedrifter fra Nordmøre nå deltar i iKuben. Regionen er ikke større enn at vi må bygge og løfte sammen, og HiMolde er mer enn gjerne med på det på Nordmøre også. Hvis disse tankene får tilstrekkelig fotfeste også nordover i fylket vårt, er jeg trygg på at Panorama vil skrive om det også.

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.

HiMolde-student Kjell Arne Bergli fikk drømmen oppfylt da han fikk utplassering i Norges Fotballforbund.

 Av ULRIK RØD

– Grunnen til at jeg søkte Sport Management var at Høgskolen i Molde hadde inngått et samarbeid med Norges Fotballforbund (NFF), og målet mitt da var å få praksis der, sier Kjell Arne Bergli (24) fra Nannestad.

Bergli begynte på en masterutdanning i Sport Management i Molde etter å ha tatt en bachelor i idrett, friluftsliv og helse på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Etter halvannet år med skolegang på master studie i Molde har Kjell Arne fått målet sitt oppfylt med en utplassering.

– Jeg har trivdes veldig godt den tiden jeg har vært i NFF, sier Bergli.

Selv om høgskolen i Molde har et samarbeid med NFF, var det ikke gjennom skolen at Bergli fikk praksisplassen. Han kontaktet på eget initiativ utviklingssjef Alf Hansen i forbundet og ble invitert til et møte.

– På masteren var det bare jeg som hadde søkt om praksisplass, og de hadde flere ledige plasser. Så det skal ikke være så vanskelig å få utplassering i NFF.

I sine tre måneder i NFF har Bergli fått gjort og opplevd mye. Han hadde to hovedoppgaver.

– Den ene var å analysere faser og momenter i herrelandslagets forsvar og angrep. Videoklippene skulle brukes i noe som heter landslagsskolen, som er et prosjekt for de beste 13- til 16-åringene i landet, sier Bergli.

Den andre hovedoppgaven var å være tiltaksleder for morgendagens landslagsspillere på en samling midt i november. Som tiltaksleder har man ansvar for å booke hotell, buss til og fra treningene, fikse alt av utstyr og forpleining.

– Alt dette gjorde jeg før samlinga. Under samlinga hadde jeg overordna ansvaret for at alt gikk som det skulle. Jeg var litt redd for at noe skulle gå galt, men jeg pleier som regel å ganske god kontroll på sånne ting. Så jeg var mest nervøs før det hele begynte, sier Bergli.

Under oppholdet i NFF hadde han kontor og base på Ullevaal stadion.

– Det var skummelt til å begynne med. For da jeg kom inn på kontoret der, så var det bare masse kjente folk man har sett på TV. Så det var ganske skummelt. Jeg fikk kontor sammen med alle landslagstrenerne, så jeg fikk jobbet mye med landslagstrenerne på aldersbestemte lag, sier Bergli.

Bergli syns at han lærte mye i praksisperioden.

– Dette er noe jeg vil jobbe med. NFF har også holdt dialogen i gang i etterkant og ønsker å ha et møte med meg etter at jeg er ferdig med å skrive masteroppgaven. Jeg skal også få noen oppdrag av dem mens jeg skriver på masteren. Jeg vil anbefale denne utplasseringen til alle. For den gir deg en mulighet til å jobbe med de beste innenfor fotball. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte dette og har storkost meg den tiden jeg har hatt med NFF, sier Bergli.

In Molde’s first year of premier league competition, they find themselves at the bottom of the table.

GRADING GAMES. Going into Sunday’s match, The Elite’s record was 1 win, 1 tie, and 10 losses. This placed them dead last with only 3 points.

However, the two teams ahead of the Elite both stand at 4 points, so a single win against Halden would get them out of the relegation zone. Considering the opponent was one of the teams that Molde was able to defeat in cup action, this was the perfect opportunity to boost the season.

They didn’t get it.

Molde took the early lead and ran with it. Their stifling  defense combined with an aggressive free-throw-invoking style of offense to provide plenty of possession time around Halden’s goal area. Molde was not particularly efficient with their chances though, and a late slip in defensive efforts allowed Halden to equalize with merely seconds before the half-time break.

This loss of momentum proved to be fatal; Molde never managed to reclaim the lead in the second half.

Star player #20 Ines Khouildi was replaced by #28 Tine Rustad Albertsen, who did manage some offensive spark with 4 scores, but the team managed only 10 second half goals in total.

MVP of the evening #23 June Andenæs described her team’s woes in this game:

«They were offensive. We worked hard on defense and we let only 24 in. We can win games like this.»

When asked what little extra efforts need to be done to push a game like this from a loss to a win, she responded:

«We need a little bit of luck. We need it to bounce in after poles, not out.»

Time has not completely run out for Molde to find their bit of luck. They remain in the same position at 1 point behind the next two teams. Now is the time to find their form at the end of the season if they wish to avoid relegation.

Nødvendig å ta nye grep for å øke den globale konkurransekraften, sa Norsk Industri-sjef Stein Lier-Hansen da han åpnet ProtoMore. Se bilder & video!

Kort tid fra idé til ferdig produkt. Det er det som skal skje i iKuben og Molde Kunnskapspark nye prototypelab ProtoMore. Og det var slik laben ble til på rekordsterke 12 måneder.

I formiddag  skrøt professor Martin Steinert ved NTNU av det han betegnet som unik satsing i Norge på en industrirettet prototypelab i Molde.

Se bilder fra arrangementene på Panoramas Facebook-side.

Det var administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri som hadde æren av å erklære laben for offisielt åpnet. I sin tale sa han at norske bedrifter np trenger en ny giv for å stå sterkere rustet i den globale konkurransen og at ProtoMore-satsingen er et eksempel på en banebryter i Norge.

Også styreleder Odd Tore Finnøy i Molde Kunnskapspark og iKuben, samt moldeordøfører Torgeir Dahl (H), kastet glans over arrangementet.

Åpningsfestlighetene i den nye protoypelaben på Molde campus fortsatte med nytt arrangement og mange nye gjester tirsdag kveld.

The Norwegian economy has been declining due to the crisis in the oil and gas sector. This results in continuous rounds of layoffs, which has not been shocking news in the media.

By NANCY LE

However, according to two experts from NAV named Kamilla Brunvoll and Tove M. Gustad, jobs disappearing in the oil and gas sector have been creating jobs in other sectors.

Some companies have appreciated this situation because they can attract talents from the oil and gas industry. Tourism is booming so there are many opportunities for students to find summer jobs in this sector. The northern areas in Norway, such as Nordland, are still hiring. Therefore, new graduates should not be too negative about the job market in Norway.

The question raised here is «What should HiMolde students do to find a job/internship in such a turbulent period?» Kamila and Tove highlighted the three following points:

First, students should keep themselves updated with the news in order to quickly seek out companies who are requiring new labour. For example, if you see that a company is going to open new branches/departments, it means that it will employ more in the near future. On the other hand, if a company is in downturn, it is not a wise choice to contact them.

Second, students should tailor CV for each job. Putting some time and effort into tailoring will make your CV outstanding from a pool of applications, because the employers can easily recognize the level of interests that candidates have in their job offer through the applicants’ CV. There is no place for the word «laziness» here when you want to have a good job.

Third, on the career day next week (3/2), HiMolde students should take some time to research the companies they are interested in and prepare questions to ask company representatives. This can help job-seekers to impress employers. Most importantly, don’t approach employers by only telling about yourselves, your achievements and so on. It will be more effective to impress employers by having two-way communication.

Techniques and tips on how to network at careers events will be presented today at 12.15pm in B-139 by Knut Grønli and Panorama will publish an article about the presentation. Below are the websites that students can use to find jobs and regulations of working in Norway:

www.nav.no

www.workinginnorway.no

For more advice on CV writing, Kamila and Tove will be on campus for career day, and they welcome students to pass by their stand.

En HiMolde-student er tiltalt for å ha svindlet til seg nær 200 000 kroner fra NAV mens han studerte.

I tiltalen for grovt bedrageri – som er tatt ut av statsadvokatene i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane – fremgår det at studenten fra august 2012 til april 2013 skal ha levert meldekort til NAV der han krysset av «nei» på spørsmålet om han var i tiltak eller utdanning, og unnlot å opplyse at han studerte ved Høgskolen i Molde.

«Opplysningene i meldekortene dannet grunnlag for automatisk beregning av urettmessig utbetaling av tilsammen kr 195 013,- hvilket medførte tap eller fare for tap for NAV,» skriver statsadvokat Ingvild Thorn Nordheim i tiltalebeslutningen.

LES MER: Anbefaler arbeidsledige å bli emnestudenter

Grovt bedrageri straffes med fengsel inntil seks år.

Studenten er for de sammme forholdet også tiltalt for å ha avgitt falsk forklaring til offentlig myndighet.

Rettssaken mot studenten i Romsdal tingrett er berammet til 8. mars. Aktor i saken er politiadvokat Laura Havdal, mens advokat Astrid Bolstad er studentens forsvarer.

As the only man cheering in his entire section, this Molde HK superfan had to create all the noise himself.

GRADING GAMES. He took his seat looking more like a premier league fan walking into Old Trafford to see his reds play. Luckily for him, the Molde Elite was finally able to deliver the kind of performance that will make a superfan like this one go crazy.

Everything started right for the Elite, and they carried the early momentum until the final buzzer. After six minutes of play, Molde was already up 5/1 from a combination of generating turnovers and capitalizing on the opportunities.

The only strategy that wasn’t working was shooting over the central defenders. This is a typical move for #20 Ines Khouildi and her cannon of an arm, who didn’t manage her first goal until the 22nd minute. Her low success rate was later explained by #26 Emilie Hovden:

«This team played tighter to the middle and gave more space at the edges on defense. Space for wings like me».

Molde’s halftime lead was 15/9, but it would only get better when the second half commenced. The lead grew as large as 11 at one point in the game, largely due to defensive success.

Rælingen often had to settle for mediocre shot opportunities, which gave goalkeeper #21 Petra Blazek her chance to shine. She provided countless individual saves, including a miraculous double-save, to solidify the lead and create fast break opportunities for her offense.

When asked what went into her MVP goalkeeping performance, Petra Blazek broke down the strategy between her and her defense:

«We couldn’t stop #7 from scoring. We had to focus on stopping everyone else; their top goalscorer can’t win a match scoring goals alone.»

While Rælingen #7 Andrea Hanssen did account for 7 goals, her team managed a total of only 22. Molde’s 30 goals gave them 2 points on the table that they desperately needed. The win moves Molde from last place to 10th and  currently out of the relegation zone.

Sofar Sounds Molde debuterte onsdag kveld med ferske varer fra Cashmere Factory, Inge Akerø og Comet Kid.

Musikkvenner i Molde bør merke seg HiMolde-studentene Michela Sala og Silje Slettfjerding, som var de som tok intiativet til å starte Sofar-konseptet (Songs from a Room)  lokalt. Samt Andrea Stølan Husøy, som også har blitt med på Sofar Molde-teamet.

Ingen av de rundt 40 menneskene som hadde fått plass på Sofar-konsertene denne kvelden visste hvem som skulle opptre, men først ut var indiepop-bandet Cashmere Factory fra Ålesund.

Også den neste artisten – Inge Akerø – har base i Ålesund. Han stilte med kassegitar og nye låter i poprock-sjangeren. Dette er materiale han vil jobbe videre med i band, avslørte han da han unnet seg en sigarett på inngangstrappa etter settet sitt.

Til slutt entret rockebandet Comet Kid – adresse Oslo – scenen i den lille stua i Sollivegen. Dette bandet var sist å se i Molde sent i høst da det spilte oppvarming for OnklP & De fjerne slektningene på Bjørnsonhuset. Tydelig scenevante karer, dette her, som fikk sette punktum for intim og magisk musikalsk aften.

LES MER: Lanserer internasjonalt musikk-konsept i Molde

Lyd, lys og rigging var det Bright Molde som leverte denne kvelden, mens Panorama stilte med videocrew for å ta opp enkelte av låtene. Det ferdige resultatet vil kunne ses på Sofars YouTube-kanal, som Panorama vil lenke til når videoene er ferdig redigert og publisert.

Neste Sofar-konsert i Molde er onsdag 24. februar. Påmelding skjer på Sofar Moldes hjemmeside. Vi gleder oss.

Having a good-looking CV in hand is not enough to get a job; students also need to know how to «sell» themselves to employers in the proper way.

By NANCY LE and JOCELYN TAKNÆS (photo)

Knut Grønli and Kristian Grønli from Grønli Gruppen had a training session at HiMolde yesterday on networking. With forty-six years of experience between them, Knut and Kristian brought the most practical topics to the training course. They also provided top tips that HiMolde students can put into their pocket to prepare for the career day next week.

– As you said, it is wise to approach and start networking with a group which has open spaces for newcomers. However, what should newcomers say to open a conversation with that group?

– It’s very rude if you try to stop the ongoing conversation and turn the topic into what you prefer. The better approach is introducing yourself, asking the person next to you about the topic and following it. Not starting by talking about yourselves, you can create a link by asking questions that you want them to ask you again in the next stage. For example, you can ask about what they do, what their businesses are, etc.

– In networking, it is common that some people attempt to spread and get as many business cards as possible. So, how do you think about the balance between quantity and quality of networking?

– Quantity is about the spamming people and I‘d like to say that it is not a good strategy at all. Sharing out a lot of business cards is seen as being unfriendly and people will get bored with your face. It never works. My strongest answer to this is don’t ever take quantity over quality.

– Do you remember any funny stories that you have seen or experienced about networking?

– It isn’t one particular story. But, there is a thing that I see almost every day in networking. There are some people that have a need of turning every conversation to be about them. Whenever they go into a conversation, they want to be the center of everything. It is kind of a “me, me, me” person. We also laugh at business card spammers as well.

– In career events, what should students say to employers to impress them?

– It will be impressive if you tell a story, a vision and a milestone about your future career. Then, when you send the follow-up email, you can refer about the last conversation. It creates good feelings about you to employers. It is noteworthy that you should send the follow-up email within 24 hours after the talk and before 10 p.m. The most appropriate time is the next morning.

– In networking, how can we say goodbye and move to other groups in a polite way?

– First of all, we should start by learning from the French. In France, they don’t say «Goodbye», they say «See you later». So be more like a French. We should also make a follow-up. Be open for connection all the time, but not pushing to people. For example, you can say: «I would be happy if you add me on your LinkedIn account.»

The Grønli-course in networking was a part of Karriereteaser, hosted by the student organiszation Karriereforum at Molde University College.

Sosiale medier er i ferd med å bli en uomgjengelig kilde til data for forskere i en rekke disipliner, rett og slett fordi det er en sentral arena i tilværelsen for stadig flere. Ungdom rapporteres både å drikke og røyke mindre enn før, og tilbringer mer tid hjemme. Den sosiale interaksjonen som foregikk utenfor pølsekiosken og på samvirkelagskafeen, skjer i økende grad på internett.

Tid brukt på sosiale medier kan nok oppleves som både død og bortkastet tid, men det er like fullt en sentral arena som det er ønskelig å få mer kunnskap om. Derfor bør myndighetsorganer være forsiktige med å stille urimelige krav til samtykke og personvern når det gjelder forskning på slike spørsmål. Mye tyder på at kravene i dag er nettopp urimelige.

For eksempel er internett blitt en viktig arena for å finne eller prøve å finne partnere. Store deler av både samfunns-, kultur- og idrettsdebatten foregår dessuten på sosiale medier. Når det gjelder det siste, er sosiale medier på den ene siden ofte arnestedet for diskusjoner som senere beveger seg over i tradisjonelle medier, som når en profilert persons Facebook-post blir plukket opp av en avis og blir gjenstand for både nyhetssak og etterfølgende debatt.

På den andre siden: om debattinnlegg publiseres i tradisjonelle medier, deles de mest interessante raskt på sosiale medier, og blir så gjenstand for omfattende diskusjon der. Det er atskillig mer konstruktivt enn å sende et svar til avisa og håpe å få det på trykk i løpet av en ukes tid. Jeg merker selv hvordan det er blitt et savn at et sentralt debattorgan som Klassekampen nesten aldri legger ut kronikkene de trykker på nettsidene. Det medfører at de ikke lar seg følge opp på sosiale medier.

Denne utviklingen kan tolkes på flere måter, som ikke nødvendigvis peker i samme retning. På den ene siden gir det flere mulighet til å delta i offentlig debatt. Langt flere enn før kan på offentlig tilgjengelige arenaer uttrykke meninger som tidligere var begrenset av avisenes spalteplass. Det gir utvilsomt debatten en mer variabel kvalitet enn før, men samtidig er det i hvert fall prinsipielt mulig at tenkemåter og forestillinger som tas for gitt hos debatterende eliter, blir satt spørsmålstegn ved.

På den andre siden fører utviklingen også til at samtalene over lunsj- og kafébord flytter ut i offentligheten, og blir til en slags halv-offentlighet. At folk ikke sitter på kafeen lenger, men på Facebook, betyr jo ikke nødvendigvis at temaet er forandret. På sosiale medier er grensene mellom det personlige, det private og det offentlige uklare. Derfor er det heller ikke uvanlig å uttrykke seg ganske forskjellig fra hva man ville gjort dersom det var ment for offentligheten. For en observatør blir det i så fall som om man sitter på bar og overhører en samtale om sensitive temaer på nabobordet: man bør helst late som man ikke hørte det.

Fra ett perspektiv representerer altså sosiale medier en demokratisk utvidelse av offentligheten, fra et annet perspektiv innebærer de at ikke-offentlige samtaler beveger seg ut i det offentlige rommet. Hvilket av disse perspektivene vi anvender, har store konsekvenser for hvordan vi kan og bør behandle den informasjonen sosiale medier tilbyr.

Sosiale mediers sentrale rolle i bortimot all slags samfunns- og kulturdebatt gjør at de representerer en potensiell gullgruve for forskere innen en rekke fag. Dels er det interessant å se på hva som kjennetegner sosial interaksjon, for eksempel hvordan den forløper sammenlignet med tradisjonell kommunikasjon. Men sosiale medier er også verdifulle for å forstå hva deltakerne tenker, uttrykker og mener. Enten det er personlige blogger om slanking og trening, en åpen Facebook-gruppe som diskuterer innvandring, eller en diskusjonsgruppe med anonyme deltakere som diskuterer musikk, representerer aktiviteten et svært verdifullt innblikk i forhandlinger og diskusjoner av ulike temaer.

Sosiale mediers halvoffentlige karakter gjør det imidlertid utfordrende å vurdere forskningsetiske spørsmål. I sommer tok Morgenbladet opp en viktig sak, hvor Tromsø-professoren Olaug S. Lian hadde undersøkt debatter på pasientblogger og åpne nettsider. Målet var å analysere ME-sykes erfaringer med sykdom og helsetjenesten. Prosjektet fikk støtte av Forskningsrådet og ble godkjent av Personvernombudet. Lian og kollegene hadde også utelukket mange mulige kilder av hensyn til forskersamfunnets egne normer for bruk av nettkilder, som generelt er strenge. Men det var ikke tilstrekkelig. Av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsfag og humaniora (Nesh) fikk de smekk på fingrene for mangelfullt personvernarbeid, og de måtte som følge av dette trekke flere artikler som allerede var sendt ulike tidsskrifter.

Morgenbladets artikkel (eller på Retriever) gir flere eksempler på hvor strengt Nesh vurderer kriteriene for å kalle et sosialt medium for offentlig, og hva de dermed godkjenner. Poenget deres er nettopp at sosiale medier ikke uten videre kan betraktes som offentlige, selv om de teknisk sett er det i den forstand at man kan følge dem uten noen form for påloggingsprosedyrer. Det innebærer i sin tur at dersom utsagn på sosiale medier skal brukes direkte, må forskeren normalt innhente samtykke til dette.

Det er altså strengere vilkår for å analysere en Facebook-diskusjon (i for eksempel en åpen gruppe) enn å analysere leserbrev til en lokalavis. Dette gjelder helt uavhengig av om det sosiale mediet er helt offentlig, det vil si at alle med internettilknytning kan lese det som skrives. Denne tolkningen bygger mest sannsynlig på bar- eller kafé-metaforen jeg viste til over. Selv om det er en offentlig arena, kan det skape ubehag å vite at det du uttrykker kan bli brukt i en annen sammenheng. Selv om det ble uttrykt på en prinsipielt sett offentlig arena, var det ikke ment for offentligheten.

Men internett skiller seg fra baren på minst én viktig måte, som gjør det enda vanskeligere: Hvis en forsker siterer fra et innlegg på en åpen blogg, hjelper det ikke å anonymisere forfatteren, for innlegget er enkelt å spore opp ved hjelp av Google. Dermed er en like langt, og Neshs konklusjon er ofte at slike data ikke kan samles inn uten informert samtykke. Det hjelper heller ikke uten videre hvis de som skriver på internett bruker pseudonymer («nicknavn») i stedet for virkelige navn, slik hovedregelen var før Facebooks tid. Da jeg selv begynte å se på internett som mulig datakilde, het det i Neshs retningslinjer at nicknavn kunne være godt innarbeidet og derfor kunne være gjenstand for samme type personvernhensyn som virkelige navn.

Dette er komplekse spørsmål, og selv om jeg mener Nesh har vist seg alt for firkantede i mange sammenhenger, skal man ikke ta lett på dem. I stedet for å betrakte ethvert nettsted som prinsipielt ikke-offentlig, hadde det likevel vært hensiktsmessig å skille tydeligere mellom helt offentlige, delvis offentlige og mer eller mindre lukkede arenaer. En tilnærming til internasjonale forskernormer ville også vært klart ønskelig.

Nestleder i Nesh, Elisabeth Staksrud, sa til Morgenbladet i den refererte saken at mange ungdommer er mer private på Twitter enn på Facebook, en åpenbar feilslutning fra ungdommenes side hvis vi ser på medienes tekniske utforming (hvis man da ikke aktivt reserverer sine egne twittermeldinger til spesielt utvalgte personer). Men like rimelig som å utforme retningslinjer som tar hensyn til en slik misforståelse, er det vel å lære dem at det ikke er tilfelle?

Men så kan man vel, dersom man analyserer en åpen Facebook-gruppe eller en blogg, informere om at man har tenkt å bruke gruppen i et forskningsprosjekt, slik at hensynet til informert samtykke er ivaretatt? Det er ikke så enkelt, noe Ingeborg Grønning viser i denne artikkelen i Etikk i praksis – Nordic Journal of Applied Ethics. På en Facebook-gruppe kan man naturligvis be administrator legge ut informasjon om dette, men slik informasjon vil fort kunne bli lite synlig, og dersom den blir lest, er naturligvis risikoen stor for at det påvirker måten folk uttrykker seg på, spesielt om det er en gruppe som diskuterer kontroversielle spørsmål. Å omskrive innlegg for å hindre at de er sporbare reduserer også datakvaliteten, selv om det ikke er prinsipielt umulig. Å sende melding for å be om samtykke til alle som har postet innlegg man vil bruke på en eller annen måte er bortimot umulig for eksempel på Facebook, siden meldinger til folk man ikke har på sin egen kontaktliste ofte vil legge seg i spam-filteret og dermed ikke bli lest.

Journalister henter mye stoff fra sosiale medier og vegrer seg ikke mot å sitere det. Jeg blir selv relativt regelmessig sitert i norske aviser på mer eller mindre vellykkede utsagn jeg har postet på Twitter. Retningslinjene, som på flere områder er strengere i Norge enn det internasjonale forskersamfunnets normer skulle tilsi, er til hinder for viktig forskning. Jo mer av offentlig debatt som foregår på sosiale medier, jo dårligere muligheter har vi for å forstå den. Det må offentlige instanser som vurderer slike prosjekter etter hvert forstå.

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.

Som bildet over antyder benytter vi ikke bare en fotballfri periode til å fordype oss i langrenn, hopping og herrehåndball. Oppussing står også på programmet.

En dyp og behagelig sofagruppe (i forkant) samt en 100-tommers flatskjerm-TV (strategisk plassert på det ledige hvite veggfeltet i bildet) er bestilt. Dette burde skape et enda bedre miljø for den alltid like grensesprengende fotballfaglige aktiviteten her oppe på toppen av Haugen.

Til tross for at hjemmelaget alltid står øverst på agendaen, kan vi ikke nekte for at fotballpreferansene innen teamet faktisk også kan inneholde andre aktører enn MFK. Som bildet nedenfor viser; her finnes en viss spredning.

Undertegnede blir selvsagt litt oppskjørtet når slik kreativitet manifesteres i oppussingsarbeidet, men trøster seg tross alt med at hovedfienden – RBK – framstår som liten og tuslete i den formidable fresken.

Det er ikke bare teamet på toppen av Haugen som bedriver oppussing og rydding i rekkene. Hjemmelaget er åpenbart også inne i en slik prosess. Nylig ble nysigneringen Petter Strand (fra Sogndal) presentert på MFKs hjemmeside.

Denne sympatiske unggutten (riktignok fra Bergen) framstår i tråd med det som vel har vært Solskjærs hovedstrategi – kjøp billig, talentfullt og ungt. Det er selvsagt ingenting i veien med en slik strategi, men om denne nyervervelsen – sammen med de øvrige denne vinteren – kan fylle hullene etter Linnes, Kamara, Høiland, Hussain, Semb-Berge og DBH, er vi nok litt tvilende til.

En kan jo av og til lure litt på om behovet for å kjøpe billig er helt ekte. En kjapp oversikt over (ekstra)inntekten[1] hjemmelaget har skaffet seg som følge av Europaliga-deltagelsen er jo sånn sett et lite tankekors.

5,4 mill € eller omkring 50 millioner kroner burde gi mulighet for i alle fall et midlertidig avvik fra «kjøpe billig, talentfullt og ungt»-strategien. Sevilla-kampene, som nærmer seg med stormskritt, innebærer jo også en ikke ubetydelig avansementspremie (750 000 €), og det nåværende laget kan kanskje synes litt tynt. Treningskampen mot KBK forleden innga vel heller ikke særlig tillit i så måte.

Uansett, vi her oppe i høyden stoler som alltid på OGS og apparatets disposisjoner. Det er jo ikke alltid favorittene som vinner – husk det norske herrehåndballagets formidable seier mot Frankrike. Summa summarum – vi går de kommende storkampene friskt i møte, med håp om serie og avansement.

Heia Molde!

[1] Se for eksempel. http://www.totalsportek.com/money/europa-league-prize-money/

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.

Kunnskapsdepartementet (KD) vender tommelen ned for den foreslåtte høgskolealliansen.

Alliansen vil ikke i tilstrekkelig grad bedre høgskolenes forutsetninger for å foreta nødvendige prioriteringer for å heve kvaliteten på utdanning og forskning, samt for å utvikle fagmiljøene til å spille en enda viktigere rolle i regionene og å møte utfordringer og muligheter som følge av nasjonal og internasjonal utvikling, skriver KD i et brev – signert kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) – til HiMolde, HiVolda og HiLillehammer.

Les hele brevet fra KD her (PDF).

På spørsmål om han er skuffet over svaret, svarer HiMolde-rektor Hallgeir Gammelsæter slik:

– Det hadde vært fint å få støtte til å prøve et alliansesamarbeid, men det er ikke veldig uventet at departementet er negative til en allianse. Da regner vi med at vi får fortsette som selvstendig institusjon, og vi skal fortsatt søke samarbeid med andre. Vi er fremdeles åpne for en allianse, men spørsmålet er hva Volda og Lillehammer vil gjøre.

KD skriver i brevet at alliansemodellen ikke vil løse HiVoldas utfordringer knyttet til skjerpede krav til lærerutdanningen, og mener at lærerutdanningene vil være tjent med et forpliktende samarbeid mellom institusjoner på Vestlandet.

I brevet går det fram at departementet mener at det ikke er nødvendig med  små, autonome institusjoner for å ivareta rollen som regional kompetanseutvikler. KD viser til UiTs Alta campus som et eksempel på at fagtilbudet har hatt en positiv utvikling etter fusjoner der, og viser også til at nye NTNU vil satse på samarbeid med regionale aktører.

Styret ved HiMolde har tidligere besluttet at alternativet til en allianse er at høgskolen fortsatt skal være selvstendig.

Tøffe tider i oljesektoren fører til at færre bedrifter stiller på Karrieredagen på Molde campus i morgen.

I fjor stilte 21 bedrifter på Karrieredagen, i år stiller 14.

– At antall bedrifter ble lavere i år enn i fjor var noe vi bare måtte vente oss, sier Michela Sala, leder for studentorganisasjonen Karriereforum,

For eksempel stiller ikke National Oilwell Varco (NOV) i år. på tross av at de ble kåret til årets bedrift av studentene på Karrieredagen i fjor og dermed slipper å betale 15 000 kroner for å delta. Fra i sommer til mai i år forsvinner rundt 2500 jobber i selskapet.

LES MER: Ble årets bedrift igjen

Økonomiansvarlig Martha Hamre Owesen i Karriereforum sier at mange av de øvrige bedriftene som ikke stiller på Karrieredagen i år er i lignende situasjoner.

– 90 prosent av de som sier nei forklarer det med at de er i en permitteringsfase. Det er synd, men det er til å forstå. Det virker som om flere av de har et ekstremt mørkt syn på framtida nå. Men det er også flere som sier at vi må huske å ringe dem igjen neste år, sier Owesen.

Sala mener at bedrifter tjener på å markedsføre seg og være synlige overfor studentene også når det er nedgangstider.

– Da sender de et tydelig signal om at «Vi skal klare oss!», sier Sala.

Karrieredagen byr studentene på gratis frokost i kantina mellom 08 og 09. Klokka 08.30 skal Moldes varaordfører Sidsel Rykhus (Ap) åpne dagen offisielt. Bedriftene kan treffes på stand mellom 09 og 15, samt at det blir bedriftspresentasjoner utover dagen på rom A-220. Tre bedrifter stiller på speedintervjuer fra 14 til 15.

LES MER: Jublet som Johaug

Det blir garantert både lærerikt og underholdende å høre den canadiske rakettforskeren Julien S. Bourelles foredrag om hvordan man skal kommunisere og handle for å skape gode nettverk. Bourelle er forfatteren av «The Social Guidebook to Norway» og holder foredraget sitt på engelsk. Start HiM er medarrangør for Bourelle-foredraget, som finner sted i A-108 fra klokka 12.15.

Karriereaften starter i kantina på campus klokken 18 og åpner også Smuget (iSmuget har droppet i-en) sine dører, kraner og flasker. På menyen står tapas, og på scenen får studenter og bedriftsrepresentanter høre Ragnvald Albretsen, mannen bak Seabrokers Group. Komiker Rune Bjerga og tryllekunstner Kevin Lunde skal også opptre på aftenarrangementet.