I 2015 var det bare studentene ved Høgskolen i Nesna som i mindre grad enn HiMolde-studentene «alt i alt» var tilfredse med studieprogammet de går på.

HiMolde kommer ikke heldig ut på studenttilfredshet på NOKUTs Studiebarometer for 2015 som ble offentliggjort i dag.  På spørsmål om de er «ikke enig» eller «helt enig» på en skala fra 1 til 5 i påstanden «Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på», så har gir moldestudentene 3,7 poeng, skriver Dagens Næringsliv.

Høgskolen i Nesna, som er en del av Nord universitet fra januar i år, fikk i følge avisen 3,6 poeng på dette spørsmålet av sine studenter. Høgskolene i Ålesund, Buskerud/Vestfold og Stord/Haugesund får alle tre 3,9 poeng av sine studenter, og scorer med tredje dårligst blant norske UH-institusjoner på «alt i alt»-tilfredshet med studieprogrammet.

LES MER: Mest fornøyd med juss og administrasjon

Gjennomsnittskarakteren for 58 utdanningsinstitusjoner gitt av  60 000 studenter er 4,1 poeng.

– Jeg er ikke fornøyd med dette resultatet. Vi må se om vi kan gjøre undervisningen vår bedre. Men det er ikke sånn at studentene våre er veldig misfornøyde. Selv om det ikke er store forskjellen på våre tall og tallene ved andre UH-institusjoner, så skal vi jobbe knallhardt for å øke studentenes tilfredshet, sier HiMolde-rektor Hallgeir Gammelsæter.

Han opplyser at det er innført obligatorisk oppmøte på sykepleiestudiet har slått uheldig ut på tilfredsheten i år, men at karakterene på studiet har blitt bedre. Han peker også på at Sport Management-studiene får barometermålingen i et semester der de har mange økadm-fag, noe som gir utslag på resultatet.

«Alt i alt»-tilfredshet på heltidsstudier ved HiMolde i 2015:

Bachelor i vernepleie 4,6

Master i logistikk 4,1

Bachelor i juss og administrasjon 4,0

Bachelor i regnskap og revisjon 4,0

Bachelor i logistikk og SCM 3,8

Master i samfunnsendring, organisasjon og ledelse 3,8

Bachelor i sykepleie 3,7 (3,8 ved HiÅlesund)

Bachelor i økonomi og administrasjon 3,7

Bachelor i petoleumslogistikk 3,3

Bachelor i Sport Management 3,1 (4,4 ved HiLillehammer)

Master i Sport Management 3,1

Lenge har det vært stille, men nå er den over oss igjen. Struktursaken. Høgskolen i Molde har vært prinsippfaste i forhold til å følge et selvstendighetsspor, mens mange, deriblant våre naboer, har valgt å gå inn i fusjoner.

Av LISE LILLEBRYGFJELD HALSE, førsteamanuensis ved HiMolde

Selvstendighetssporet ble tilsynelatende satt til side da alliansealternativet kom opp som et forsøk på å møte Kunnskapsdepartementets iver etter å slå sammen institusjonene i sektoren. Nå har vi endelig fått svaret fra Kunnskapsdepartementet, som sier at den foreslåtte alliansen ikke møter utfordringene i forhold til kvalitet på utdanning og forskning i sektoren.

LES MER: KD sier nei til den foreslåtte høgskolealliansen

Utfallet var ikke overraskende for mange av oss, heller ikke for rektor Hallgeir Gammelsæter kunne vi lese i Panorama. Noe mer overraskende var det å lese at han regner med å få lov til å fortsette langs selvstendighetssporet, som høgskolen nå synes å være tilbake på. Dette til tross for at høgskolens eier, Kunnskapsdepartementet, ved flere anledninger har bedt institusjonene innen høyere utdanning om å se seg om etter mulige fusjonspartnere, og uttalt at ingen små skal stå alene.

Nå er det jo mulig å håpe på at departementet var fornøyde med sitt verk, de har tross alt klart å fusjonere de fleste, og vi står igjen med et utdanningskart hvor slike som Høgskolen i Molde er blitt en sjelden art. Det går an å håpe på at slike unike arter vil kunne bli fredet. Det kan hende det er et slikt håp som ligger bak rektors uttalelse i Panorama. Det er imidlertid vanskelig å tolke svaret fra departementet om alliansemodellen i den retning.

Isaksen skriver at regionale behov «ikke er avhengig av små, autonome enheter, men kan ivaretas og styrkes gjennom større konstellasjoner». Jeg klarer ikke å lese dette på noen annen måte enn en klar beskjed om at høgskolen ikke kan stå alene, men må se seg om etter en fusjonspartner. Avslutningsvis skriver Isaksen i brevet at «departementet vil stå til høyskolenes disposisjon når det gjelder alternative måter til å møte strukturmeldingens utfordringer på», og at han «forventer at høyskolene viser initiativ i den videre prosessen».  Kunnskapsdepartementet har tidligere signalisert at selvstendighet ikke er et alternativ i forhold til dette.

I strukturprosessen har departementet lagt vekt på frivillighet i fusjonsprosessene, som har resultert i det kartet vi har i dag, hvor HiMolde ligger på en øy omgitt av NTNU i Trondheim og Ålesund. Ønsket om frivillighet kan innebære at vi får lov til å stå alene, som har vært høgskolens primære mål. Men hva vil det i tilfelle innebære for HiMoldes fremtid?

Vi kan finne tydelige signaler i forslaget til nye retningslinjer for kvalitet i høyere utdanning på regjeringens hjemmeside, som for øyeblikket er ute på høring. Den forteller at det kan bli svært utfordrende å stå alene som mindre vitenskapelig høgskole eller høgskole, og samtidig beholde eksisterende doktorgradsprogram og et variert utvalg av mastergradsprogram.

HiMoldes fremtid som akademisk institusjon på høyt nivå, med stor betydning for regionens kompetansegrunnlag, avhenger derfor at vi nå tar signalene fra Kunnskapsdepartementet på alvor. Med basis i de spisse og internasjonalt kjente fagmiljøene som høgskolen besitter, blant annet innen logistikk, må vi tilnærme oss relevante fagmiljø hos andre institusjoner for å utforske mulighetene for felles synergi og styrking av regional kompetanse gjennom fusjon.

Da er ikke strukturprosessens restetorg nødvendigvis riktig sted å lete.

Sparebanken Møre rekrutterer gjerne folk som er tett på det som skjer i fylket.

Det opplyste Jan Karsten Skjong, som er fagansvarlig for personal i banken, da han sto på stand på Karrieredagen på Molde campus i dag.

– Lokalkunnskap er en viktig kompetanse for oss, sa Skjong.

Han opplyste at Sparebanken Møre ønsker å være med på å støtte elever og studenter i fylket.

– Det er viktig for oss at vi har godt fungerende utdanninger og at de som tar utdanningene blir ressurser i næringslivet i Møre og Romsdal. I sesongen 2014/15 hadde vi for eksempel to traineer som gikk ut fra HiMolde, og i høst rekrutterte vi traineer fra både HiÅlesund og HiMolde, sier Skjong.

Se bilder fra Karrieredagen på Panoramas Facebook-side.

Sparebanken Møre har 386 årsverk og 30 kontorer i fylket.

15. februar går fristen ut for å melde seg til frivillig arbeid for Idrettens fredskorps i regi av Norges idrettsforbund. Det kunne Maria Opheim, som tidligere har tatt årsstudium i idrett ved HiMolde, opplyse.

– Aktuelle kandidater er 20 til 28 år med idrettsfaglig bakgrunn og som brenner for idrett. Arbeidet er nyttig erfaring, og frivillig arbeid tar seg pent ut på CV-en, sier Opheim.

Hun fortalte at arbeidet ikke er lønnet, men at alle kostnader er dekket. Idrettens fredskorps jobber i Zambia og Zimbabwe, og sender hvert år ut 10-15 frivillige.

– Jeg skulle jobbe med håndball i skolen, og endte opp som landslagstrener for Zambia og fikk være med på African Games, sa Opheim.

Personalsjef Marit Vien Nerbøvik i Glamox fortalte at hun har stått på stand for bedriften på Karrieredagen på Molde campus hvert år siden 2011. Bedriften med nær 400 ansatte i Molde har permittert 34 ansatte fra produksjonen, men har ikke innført rekrutteringsstopp.

– Vi er her for å gjøre bedriften kjent og vise at vi har et stort omfang av forskjellige typer stillinger her i Molde. De som studerer økonomi og logistikk på høgskolen kan være fremtidige arbeidstagere hos oss, så vi vil at de skal vite om oss, sa Nerbøvik.

Canadian integration specialist Julien S. Bourrelle says that moving to Norway has been the most challenging experience of his life. «I fucking love Norway,» he exlaimed during his Career Day presentation.

By NANCY LE and JOCELYN TAKNÆS (photo)

After much time spent evaluating Norwegian culture, Julien published the book «The Social Guidebook to Norway» and also founded the Mondå project, which is aiming to make Norway more integrated. Wednesday, Julien came to HiMolde and had an extraordinary presentation Karrieredagen – hosted by student organizations Start HiM and Karriereforum – about Norwegians: who they are, what their typical characteristics are, and how you deal with them were revealed clearly and cleverly.

«Norwegians are like coconuts». They are a little shy and hard to approach at first glance. However, if you are able to break the shell, there is a sweetness inside.

1. Open the conversation with a specific topic

The most simple topic is “What do you do?” Norwegians rarely talk with others if they don’t have any specific topics to talk about. Joining a quiz game is also another good choice (Kompagniet in Molde has quiz nights on Wednesdays).

2. Join in any frame activities

One of the easiest ways to find friends in Norway is joining sport clubs, dance clubs, hiking groups or organizations. These are places Norwegians are willing to socialize and again you have a common topic to talk about.

3. Use compliments

Sentences that Norwegians use to compliment others can be strange to foreigners. Some examples are “Your eyes are very blue” or “You have a new hair cut”.  You can give compliments in your way, but acknowledging how Norwegians give compliments is necessary because it is a sign that they are interested in you and want to talk to you more.

4. Accept pain and sufferance

Norwegians love nature. They may ask you to take a «morgenbad», or a morning plunge into cold water. Or they might invite you for a cross-country skiing trip that lasts three days with only cold food for meals. This is the pain and sufferance. However, they are ways we can build trust and respect with Norwegians.

5. Smile and use body language

A smile can break the distance between people.

«It is not about diversity. It is about benefiting from diversity”.  Acknowledging, conforming and adapting is a good path for international students to stay in Norway. However, for Norwegians, awareness of cultural differences is also useful in understanding behavior from another culture.

Språket vårt, som vi uttrykkjer kjærleik og humor med, kan også nyttast som ufint maktmiddel. Slik er det berre. Men det er ein fordel om flest mogleg er klår over korleis ord og språk kan misbrukast, for då kan ein avdekkje dette og unngå å bli offer for maktbruken.

Språket vårt er viktig – vi kommuniserer og uttrykkjer identitet med det – både gjennom form og innhald. Oppi alt dette er språk også makt, fordi vi kan manipulere andre med måten vi bruker språket på. I 1973 kom boka «Språk er makt» ut. Forfattaren var professor i psykologi, Rolv Mikkel Blakar.

I Wikipedia finn vi at Blakar ville synleggjera at det ikkje finst «nøytrale mønster» i språket, og at tema i boka er kvinneundertrykkjande språkmønster, «forskjellsbehandling mellom bokmål og nynorsk i mediene, og språklige mønster som uttrykk for klasseståsted eller underforstått politisk ståsted».

Hausten 2015 kom det ei ny bok, med tittel «Ord er makt», skriven av Sara Gunnerud og Wegard Harsvik. Dei tilhøyrer venstresida, og skreiv i ein kronikk om boka si i Dagbladet 31. august 2015 om korleis høgresida bruker ord bevisst og målretta for å vinne større terreng.

Då eg las denne kronikken, tenkte eg på min eigen reaksjon då eg tidlegare den sommaren høyrte direktøren i NHO Møre og Romsdal bli intervjua på lokalnyheitene. Torill Ytreberg uttalte då i samband med temaet kommunesamanslåingar at det blir viktig med «utviklingsorienterte» og «endringsvillige» ordførarar etter valet, når prosessen skal førast vidare.

Eg brumma litt om dette i ettertid, for det ergrar meg grøn at det skal bli sett likskapsteikn mellom det å vera utviklingsorientert og endringsvillig og det å vera for massive kommunesamanslåingar.

Kommunekartet NHO la fram som eit ønskemål bestod av 77 kommunar i heile Noreg, og berre tre kommunar i Møre og Romsdal. Dei ordførarane som tykkjer dette er ein dårleg idé er (ifølgje NHO) tydelegvis nokre sidrumpa vrangpeisar, som ikkje er villige til eller i stand til å tenkje utvikling og endring.

Slik eg kjenner ordførarane i kommune-Noreg, heng ikkje offensiviteten deira saman med synspunktet på kommunestruktur. Og fleire enn eg let seg provosere av forteljinga om at det kjem til å gå ad undas med landet vårt dersom vi framleis skal ha eit mangfald av kommunar. I internasjonal samanheng er norske kommuner faktisk ganske store allereie. Med NHOs framlegg ville norske kommunar vera i Europa-toppen kva gjeld innbyggjartal per kommune, og i geografisk storleik absolutt i toppen.

Poenget er jo at det ikkje er kommunestrukturen i fylket og landet vårt som er dyr, men busetnadsmønsteret. Og det går an å snu på det, og heller sjå det som eit gode at vi har spreidd busetnad og at vi tek heile landet i bruk, i et land kor ressursane ikkje er samla rundt Oslo-gryta, men langs kysten og i innlandet over heile det langstrakte landet vårt.

Når eit intervjuobjekt bruker orda slik Ytreberg gjorde, er det svært sjeldan å høyre at journalistane stiller spørsmål ved ordbruken, sjølv om det ligg ein tydeleg politisk agenda bak. Dei kunne i oppfølgingsspørsmålet sagt: «Meiner du med dette å seie at dei ordførarane som ønskjer at kommunen deira skal halde fram som eigen kommune ikkje er opptekne av endring og utvikling?» Dei kunne også ha spurt om følgjene av kommunesamanslåing i dei delane av den nye kommunen som får størst avstand til kommunesenteret, kor mykje utvikling og positiv endring kan dei vente seg der?

Når media ukritisk bringer begrep vidare som det ligg ein tydeleg politisk agenda bak, kan dei bidra til å fremje denne politiske agendaen. Og når det som skal vere den nøytrale pressa også sjølve byrjar å bruke ord med ein politisk agenda bak, kan ein verkeleg seie at ord har blitt til makt og maktmisbruk.

«Language is the dress of thought», eller «språket er tanken sitt antrekk» på norsk, er eit sitat av den kjende britiske forfattaren Samuel Johnson. Og han har heilt rett, for språket er avgjerande for korleis vi ynskjer å framstille tanken vår. Det er vi som kler opp tankane våre med den språkbruken vi meiner passar best eller tener oss mest. Dette gjeld sjølvsagt for meg også, som stortingspolitikar som helst vil få det som eg vil i politikken.

Det er ikkje alltid like enkelt å koma på det i kvardagen, men derfor er det desto viktigare å kle av språkdrakta til personar med makt, om det så er folk i NHO, statsrådar, stortingsrepresentantar eller kjendisar med sterke meiningar. Det er ikkje alltid det vi finn under er like rett, fint og bra som det gir uttrykk for å vera. Målet må vera debattar og meiningsytringar som er mest mogleg ærlege både i innhald og form.

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.

Den foreslåtte alliansen mellom høgskolene i Molde, Volda og Lillehammer fikk sitt endelige avslag med det samme kunnskapsministeren kom tilbake fra pappaperm, og HiMolde har igjen rykket tilbake til startstreken i forhold til strukturkartet for UH-sektoren.

Av MORTEN SVINDLAND, stipendiat ved HiMolde

Riktignok så vedtok styret i forbindelse med alliansevedtaket i fjor at hvis alliansen ikke fikk sin velsignelse, så ville det fremholde sin opprinnelige posisjon om å være en selvstendig institusjon fremfor å gå i fusjonsprosesser. På allmøtet for ansatte 3. februar så poengterte rektor Gammelsæter at det ville være «rart hvis man ikke fremholdt dette opprinnelige standpunktet» nå som allianseplanene ble skrinlagt av Kunnskapsdepartementet.

Mitt personlige motsvar på allmøtet til dette var at det ville være rart ikke å revurdere sitt standpunkt nå som landskapet i UH-sektoren ser ut til å gå inn i en sluttfase. Denne sluttfasen utarter seg i den retning hvor selv andre høgskoler i distrikts-Norge som Volda og Sogn og Fjordane, som har fremholdt en selvstendighetslinje, kan risikere å bli utsatt for tvangssammenslåing hvis de ikke på eget initiativ finner fusjonspartnere som kan bidra til å møte nye krav til lærerutdanningene. Om ikke høgskolens strategi endres, kan HiMolde bli stående igjen som én av svært få høgskoler som ikke har valgt å inngå i en større konstellasjon.

LES MER: Selvstendighetsspor til besvær

Jeg har siden startskuddet for over et år siden argumentert for at høgskolen bør innta en proaktiv holdning til strukturprosessen og i forhold til søken etter relevante fusjonspartnere. Selv om det har blitt uttrykt støtte til dette synet internt blant flere ansatte, så har det nok likevel vært klart at organisasjon som helhet har hatt et flertall som har ønsket å forbli en selvstendig institusjon.

Ut i fra et fullsatt allmøte og diskusjonen som fulgte rektors fremlegg nå som alliansen fikk tommelen ned, så ser det ut til å være et stemningsskifte ved at flere og flere har blitt kritisk til HiMoldes selvstendighetslinje. Dette med tanke på at ingen tok til orde for selvstendighet, samtidig som flere ansatte uttalte at nå må man være villig til å ta en reell debatt om fusjon.  Det ser ut som alvorets time omsider kan ha innhentet institusjonen. I siste time kan nok også være en betimelige beskrivelse, ettersom Kunnskapsdepartementet har uttrykt at man ikke kan holde frem for alltid med strukturdebatten, og at prosessen går inn for landing til sommeren. Skal HiMolde kunne ha en medvirkende rolle i forhold til eventuell fusjon og potensielle fremtidige fusjonspartnere, så er høgskolen inne i en kritisk fase.

Jeg har tidligere – på et allmøte i fjor – tatt til orde for at man burde utføre en spørreundersøkelse blant de ansatte for å danne seg et bilde av hva ansatte faktisk mener vedrørende høgskolens selvstendighetslinje. Utgangspunktet for at jeg har fremholdt dette, er at det i fora ved høgskolen kun er et fåtall som har uttrykt sitt synspunkt vedrørende strukturdebatten. Det kan derfor sies at ledelsen ved høgskolen ikke med sikkerhet vet hvor stor støtte de faktisk har for valgt strategi. Mitt forslag om en spørreundersøkelse i fjor ble blankt avvist av rektor på allmøtet.

Onsdag tok jeg igjen til orde for en spørreundersøkelse, blant ansatte med henvisning til at det har blitt foretatt en avstemning blant ansatte ved Høgskolen i Sogn og Fjordane vedrørende fusjon. Igjen var mottakelsen vedrørende en spørreundersøkelse temmelig lunken fra rektor. Spørsmålet mitt blir da: Hvorfor ønsker man ikke en spørreundersøkelse blant ansatte velkommen?

Fusjon eller selvstendighetslinje for Høgskolen i Molde er noe som berører alle ansatte, og hva som blir det endelige utfallet styret lander på vil kunne få store konsekvenser for organisasjonen sett i et lengre perspektiv. Da skulle man tro at ledelsen mer enn gjerne ønsket en spørreundersøkelse som kan fungere som et rådgivende verktøy for styrets beslutninger. I denne saken er mer informasjon bedre enn for lite informasjon når avgjørende beslutninger skal fattes. Dette også sett i lys av at ansatte har fått for lite informasjon, om i det hele tatt noe, vedrørende hvordan de nye kvalitetskravene vil slå ut for HiMolde, og hvilke potensielt alvorlige følger dette kan medføre for ansatte og studenter hvis man velger å fortsatt fremholde en selvstendighetslinje.

LES MER: KD sier nei til den foreslåtte høgskolealliansen

Min klare oppfordring til ledelsen blir derfor at det utføres en enkel spørreundersøkelse hvor det spørres om ansatte ønsker at styret skal åpne opp for å diskutere fusjon. Dette tatt i betraktning at rektor på allmøtet onsdag mer eller mindre lukket døren for dette. Å fatte beslutningen om å gå inn i fusjonsforhandlinger, og eventuelt med hvem, ligger selvsagt ikke i ansattes mandat. Likevel vil det alltid være klokt for et styre når det skal diskutere strategi i et stadig endret landskap å ha alle alternativer åpne før man begynner debatten. Hva er man redd for? Kan det hende at vinden har snudd og at det ikke er samme støtte som man tidligere har trodd for en selvstendighetslinje?

«Forretningsideen» for distriktshøyskolene var kortere næringslivsrettede studier. Det var en suksessoppskrift fra starten fram til ut på 90-tallet. Da skjedde det noe.

Av KAI A. OLSEN, professor i informatikk ved HiMolde

Studielengden ble etter hvert normert til tre og fem år. Institusjonene fikk rett til å opprette de bachelorstudiene de ønsket. Kombinert med sterk sentralisering mistet vi store deler av studentmarkedet. Allerede da var det klart at dette førte til store utfordringer for en høyskole i distriktet. På informatikk var effektene av en endret verden synlig allerede midt på 90-tallet. Vi fikk svakere studenter, dårligere eksamensresultat og store frafall. Det ble vanskelig å opprettholde høy kvalitet på studiet. Vi skrev derfor brev til rektor og styret om at noe måtte gjøres, også med konkrete forslag til hvordan vi kunne møte utfordringene.

Ingenting skjedde. Høyskolen valgte å ikke ta tak i utfordringen. «Business as usual» var mantraet. Går vi ti år fram, til 2005, hadde de negative effektene vi hadde på informatikkstudiet spredd seg til de fleste av studiene. Fortsatt tok vi ikke inn over oss at verden var endret. Ti år etter det fikk vi beskjed av statssekretæren at vi ikke var gode nok. Ikke engang når vår eier påpekte problemene reagerte vi. Reaksjonen var det samme som når ansatte forsøkte å påpeke problemene – ingen endring. Nå har vi fått brev fra ministeren om at noe må skje. Da forsøker vi å late som om brevet ikke var ment for oss, at vi fortsatt kan stå stille.

LES MER: Kunne det vært en idé å spørre oss?

Nå er det å ikke forstå at endringer i omverden fordrer endringer internt, en ikke uvanlig sykdom. Innen IT har vi mange eksempler. Produsenter av stormaskiner og minimaskiner trodde at deres forretningsmodeller skulle fortsette inn i fremtiden. Kodak sin suksess gjorde dem blind for overgangen fra analog til digital.  Plateselskapene tjente godt med å selge musikk på CD og insisterte på at dette var forretningsmodellen inntil piratene tvang gjennom streaming-løsninger. Det kan være ønskelig å forsøke å opprettholde en tapt modell noen år til. Ulempen er at en kan miste kontrollen over endringene. Høyskolen kan komme i en lignende situasjon.

Jeg har sympati for ideen om å stå alene. Men denne beslutningen må i så fall bare være første ledd i en beslutningskjede. Det neste er å finne ut hva vi skal bruke denne friheten til. «Alene» er altså ikke nok – vi må vise til resultater. Hva om vi hadde jobbet så godt at vi publiserte mer enn Universitetet i Oslo, at vi hadde mange vellykkede industriprosjekter og fornøyde og dyktige studenter? Hva om vi hadde innledet et nært og godt samarbeid med gode universiteter ute i verden? I så fall tror jeg Departementet ville latt oss være i fred. Det er vanskelig å argumentere mot suksess.

LES MER: Selvstendighetsspor til besvær

Dessverre har vi ikke utnyttet vår aleneposisjon. Vi publiserer langt mindre enn universitetene, har få industriprosjekter og kommer dårlig ut på studenttilfredshet. I praksis har vi ingen god «forretningsmodell». Da er det bare en løsning. Det er å se på fusjonspartnere.

Slik jeg ser det vil det være en tragedie om vi må slå oss sammen med en annen liten høyskole. Ikke bare vil det være lite å oppnå faglig sett, men reiseavstander vil gjøre det særdeles vanskelig å oppnå noe som helst. Ikke vil ansatte dra til Volda eller Sogndal for å undervise, og ikke vil studentene akseptere å ta deler av studier der. Fordelen med å komme inn under en universitetsparaply er at vi da får noe nytt. Et samarbeid med en større og bedre institusjon kan hjelpe oss å løfte nivået. Risikoen er at vi da blir underlagt styret ved en institusjon der vi sannsynligvis ikke vil ha representanter. Men vi får da håpe at dette styret også er interessert i å ha en kvalitetsinstitusjon i Molde.

Vi er allerede sent ute. Det kan tenkes at fusjonsdørene mot universitetene er lukket. Likevel må det nå være en sentral oppgave for ledelsen å få en vurdering av mulighetene. Med dette i bunn kan en så utrede hvilket alternativ som er best. Forhåpentligvis er det fortsatt valgmuligheter.

NRK P3s programleder Tuva Fellman kom fredag ettermiddag til Molde campus for å lære om fotball.

Formålet var – ifølge henne selv – å lære så mye om fotball at hun begynner å like det.

– Vi hadde snakket om det før, at vi skulle presentere for studentene hva forskningsgruppen for sport management jobber med. Så da vi fikk henvendelsen fra Tuva Fellman, bestemte vi oss for å åpne et planlagt møte i gruppa for både studenter og P3, sier høgskolelektor Geir Oterhals, studieleder i sport management.

Fellman og HiMolde-studentene fikk høre disse presentasjonene:

• Harald Dolles: Value capturing in football: Linking football «products» with consumer groups
• Geir Oterhals: «Showcasing the stars of tomorrow!»: The case of Norwegian National Youth Football Teams
• Birnir Egilsson: Talent development and migration
• Solveig Straume: Norway Cup – Kan store internasjonale fotballturneringer for barn og unge bidra til sosial utvikling i sør?
• Kjetil Haugen: Uncertainty of outcome and varying fan preferences – a game theoretic approach.
• Erlend Vik: You’ll never walk alone: En kvalitativ studie av fotballens supporterkultur, og dens funksjoner i en ny modernitet
• Oskar Solenes: Toppfotballens betydning for vertsregionen: En studie av Molde Fotballklubbs betydning for Molderegionen
• Bella Nujen: Hvorfor er fotball så interessant?

Om Fellman ble fotballfrelst av forskningspresentasjonene kan du sjekke ut i videoen under.

An old Chinese saying goes like this: A lonely stranger in a strange land I am cast; I miss my family all the more on every festive day.

By AMBER HUANG, text and photo

Family union is the eternal theme of Chinese New Year. However, few Chinese in Molde will be able to spend this important moment with their family because of study or work.

Chinese New Year, or the Spring Festival, is the most important holiday for Chinese people and one of the most influential festivals in the world. Excitement and happiness are palpable this time of year, and they reach their peak on lunar New Year’s Eve (February 7th this year).

Rosa Yingru Han, who graduated with a MSc in Operation Management last year, will spend her 11th Chinese New Year in Norway.

«I don’t remember how I celebrated the Chinese New Year my first year in Norway. But when I did my bachelors in Bergen, maybe in 2006, I participated in the New Year activity organized by Bergen Chinese Student Union. They had arranged many creative programs and traditional Chinese food. I miss my hometown so much, but unfortunately I don’t have a vacation during this period. I have to work,» Rosa said, with regret and nostalgia. «This year I will prepare more Chinese food and share them with my colleagues. With them, I’m not alone. I hope I could pass the joy to everyone and start working in a rising spirit.»

Student Phillis Huang, MSc of SCM, busy with master thesis this semester, said: «I miss my family very much. I will have a video chat with my family when it’s 12 o’clock in China, so that I don’t feel lonely, and it is always good to say Happy New Year in the very beginning of the new year. That will bring luck and fortune. I would like to join the celebration of Chinese church, because I enjoy the atmosphere when people get together. Of course they will also offer us delicious Chinese food.»

«It is the first time I celebrate the Spring Festival overseas», student Cassie Yang, MSc of SCM, said. «This morning I had a video chat with my family, at that time they were having the reunion dinner. This is the only festival atmosphere I can feel. And I have several big assignments to finish, so I will just celebrate this festival simply with some friends, like having a dinner together, making more Chinese food.»

Speaking of food, no Spring Festival is complete without it. In ancient time, people could not always get good food when they desired, which is something that does not apply to society today. Often, people faced the risk of famine. The best time to celebrate was when food was available in plenty, which was possible in spring near the beginning of the lunar New Year. This was mainly why the Spring Festival acquired such great importance among Chinese people. For Chinese students, to eat an abundance of food on New Year’s Eve is the first idea when feeling the nostalgia of home.

Happy Chinese New Year!

Ti toppledere i næringslivet i molderegionen sendte i dag et brev til styret ved HiMolde der de skriver at høgskolen ikke bør stå alene, men gjøre som HiÅlesund og fusjonere med NTNU.

Panoram gjengir her brevet fra Kristoffer B. Jenssen, Odd Tore Finnøy, Rune E. Marthinussen, Terje Korsnes, Børge Gjeldvik, Stein Berg Oshaug, Lars Stenerud, Gunnar Gjeldvik, Richard Myhre og Vebjørn Heggdal til HiMolde-styret i sin helhet:

Styret ved Høgskolen i Molde

v/ styreleder

Molde, 9. februar 2016

Høgskolen i Molde og NTNU – en fremtidsrettet løsning

Høgskolen i Moldes betydning for næringslivet

Høgskolen i Molde er en sentral medspiller for bedriftene i det regionale næringslivet i Romsdal. Høgskolen er tilbyder av viktig kompetanse innen flere fagdisipliner, med logistikk som spydspiss, og leverer velkvalifiserte kandidater til regionalt næringsliv og offentlige institusjoner. Høgskolen i Molde sitt eksterne samarbeid har hatt en svært positiv utvikling, som i den senere tid har gitt flere felles prosjekter for å sikre innovasjonsevne og konkurransekraft. Flere av disse involverer samarbeid mellom forskere fra fagmiljøene i Molde og Trondheim. Molde Campus, med Høgskolen i Molde, Møreforsking, Kunnskapsparken og iKuben, har utviklet seg til å bli et kraftsentrum for innovasjon og utvikling. Det siste tilskuddet er innovasjonslaben «ProtoMore», som ble besøkt av statsministeren denne uken.

Strukturendringer innen høyere utdanning

Det siste året har det skjedd store endringer i universitets- og høgskolesektoren i Norge. Regjeringens fokus på økt kvalitet innenfor høyere utdanning og forskning mener vi er viktig. Gjentatte signaler fra Kunnskapsdepartementet har ført til at de fleste utdanningsinstitusjonene har valgt å slå seg sammen til større enheter. I vår region ble kartet endret da NTNU i fjor vedtok å fusjonere med Høgskolene i Ålesund og Gjøvik. I disse prosessene har Høgskolen i Molde hatt en primær strategi om å stå alene, og i følge forrige ukes oppslag i Romsdals Budstikke kan dette virke som en fortsatt ønsket strategi. Dette mener vi er en uheldig og lite fremtidsrettet utvikling.

Se til NTNU

I det nye landskapet innen høyere utdanning vil strategien om å stå alene ikke bidra til å styrke regionalt næringslivs behov for kompetanse på høyt nivå. Mange bedrifter og institusjoner i Romsdal har allerede et samarbeid med NTNU, og vi ønsker at Høgskolen i Molde inkluderes tettere i dette.  Vi mener derfor at NTNU bør være den naturlige fusjonspartneren for Høgskolen.

LES MER: Slå sammen Høgskolen i Molde med NTNU

LES MER: Hvor går (står) Høgskolen i Molde?

LES MER: Kunne det vært en idé å spørre oss?

I tillegg til vitenskapelig kvalitet på undervisning og forskning, skal en utdanningsinstitusjon bedømmes etter regional betydning. En fusjon med NTNU vil være en viktig faktor for ytterligere å øke Høgskolen i Molde sin betydning for det regionale næringslivet. Vi registrerer blant annet hva som er i ferd med å skje i Ålesund etter at Høgskolen der ble en del av NTNU. I samarbeid med verdensledende bedrifter satses det nå betydelig på forskning og utvikling, og interessen for skolen er økende. Dette gir også studentene bedre tilgang på relevante prosjekter og et spennende, jobbrettet løp i utdanningen sin.

Vi forutsetter at også Høgskolen i Molde kan fortsette å være tett på næringslivet for å styrke regional verdiskaping, og bidra til å løse de utfordringene vi står overfor.  Vi vil derfor oppfordre styre og ledelse ved Høgskolen i Molde til å utforske mulighetene for å bli en del av den pågående fusjonsprosessen ved NTNU. Sett i lys av det høye akademiske nivået som Høgskolen i Molde innehar, vil dette etter vår mening også styrke aktuelle fagmiljø ved NTNU, og det vil skape grunnlag for ytterligere samarbeid mellom akademia og næringsliv.

Med vennlig hilsen

Kopi sendt:

Romsdals Budstikke

Panorama

Temaet var omstilling da statsminister Erna Solberg (H) møtte gründere, arbeidstagere, næringsliv, organisasjoner og ordførere  i Molde Kunnskapspark i dag. 

Erna Solberg ble tatt i mot av iKuben-leder Hilde Aspås da hun ankom Molde campus klokken 12 tirsdag. Hun fikk først hilse på de ansatte i Kunnskapsparken, deretter møtte hun flere av gründerne som holder til i Kunnskapsparkens lokaler. Hilde Aspås og protomester Carl Christian Semb ga også statsministeren en omvisning i den nye prototypelaben på campus: ProtoMore.

Se flere bilder fra statsministerens besøk på campus på Facebook.

Lav oljepris, med redusert aktivitet i oljesektoren og relaterte næringer, var bakteppet da representanter for arbeidstagere, organisasjoner, bedrifter og offentlige myndigheter fra hele fylket fikk anledning til å gi statsministeren sitt syn på omstilling og utfordringene de står overfor i dag.

Etter møtet fortalte Solberg til Panorama at hun var veldig fornøyd med å få å se den satsingen på innovasjon, utvikling og Industri 4.0 som finner sted på Molde campus.

Återigen är nedläggningen av Högskolan i Molde och överföring av verksamheten i annan regi, uppe för diskussion. Högskolesektorn i Norge är inne i förändringsprocess och det är möjligt att det bästa alternativet för forskningen och undervisningen i Molde till slut kommer att vara att upphöra som självständigt lärosäte.

Av JOHAN HOLMGREN, førsteamanuensis ved HiMolde

Det är dock viktigt att påpeka att detta är långt ifrån självklart och beroende av framtida politiska beslut. En viktig poäng är också att om vi skall lägga ner Högskolan i Molde och fortsätta under annan flagg, så bör vi vara ärliga med orsakerna till det.

Ett argument som hörts i diskussionen är att kvaliteten på verksamheten skall öka om vi blir en del av en större enhet. Många av oss som arbetar på högskolan har tidigare arbetat på stora universitet och vet därför att storlek inte är en garant för kvalitet. Forskning bedrivs av individer, forskare som arbetar på egen hand eller i forskargrupper. Vid många stora universitet finns utmärkta forskare som är mycket produktiva och det finns de som inte publicerat något på lång tid. Storlek är ingen garanti för ökad kvalitet eller volym i forskningen.

LES MER: Næringslivsledere vil ha fusjon med NTNU

Den viktigaste förutsättningen för att bedriva god forskning är finansiering. Som självständig Högskola är det Kunnskapsdepartementet som i första hand kontrollerar och beslutar om dessa förutsättningar. Som en del av NTNU (som förefaller vara ett vanligt föreslaget alternativ) är det ledningen i Trondheim som kontrollerar dessa förutsättningar. Det är inte uppenbart vilket alternativ som är bäst.

När det gäller kvaliteten i utbildningen bestäms den i huvudsak av tre ting: god finansiering, goda lärare och studenter som är engagerade i sin utbildning. När det gäller finansiering är förutsättningarna liknande de som gäller för forskningen – det är långt ifrån uppenbart vilket vägval som ger bäst förutsättningar, men om regeringen och Kunnskapsdepartementet accepterar att ha kvar en självständig forsknings- och utbildningsmiljö i Molde är det naturligtvis möjligt. När det gäller övriga faktorer finns ingenting som tyder på att de skulle förändras om verksamheten i Molde styrs på distans.

LES MER: Kunne det vært en idé å spørre oss?

Ett tredje argument som framförts i diskussionen är att samarbetet med det lokala näringslivet skulle stärkas om forskning och utbildning i Molde styrdes från Trondheim. I ett brev publicerat i bl.a. i Panorama, pekar ett antal näringslivsföreträdare från regionen att de redan idag har samarbete med Högkolan i Molde och med NTNU. Det är alltså uppenbarligen möjligt att redan idag involvera expertis från Trondheim vid behov. Faktum är att det inom akademien är mycket vanligt med samarbeten mellan olika högskolor och universitet i projekt. Eller rättare sagt: samarbeten mellan individuella forskare med anknytning till olika forskningsmiljöer. Det finns därmed inget som hindrar lokala näringslivet och forskare från Högskolan i Molde att samarbeta med andra forskare.

På senare tid har det i media i det närmaste framstått som att ledningen står ensam i sin önskan att bevara Högskolan i Molde. Det bör i detta sammanhang påpekas att rektorn är vald av de anställda –  med tydlig majoritet – och att de anställda har valda representanter i styrelsen.

Efter val är det inte ovanligt att de som er missnöjda önskar bryta ut enskillda spårsmål och ställa dem till omröstning. Detta är oftast ett dåligt alternativ till de normala beslutsvägarna, men om det överhuvudtaget skall vara möjligt krävs att alternativen är mycket tydliga. När det gäller beslutsprocessen är det också viktigt att stå fast vid den akademiska friheten och fatta detta beslut baserat på de framtida förutsättningarna för forskning och undervisning, och inte på påtryckningar från näringslivet.

Avslutningsvis vill jag återupprepa att det är fullt möjligt att behålla Högskolan i Molde som självständig institution så länge det finns tillräcklig finansiering av verksamheten. Bollen ligger hos regeringen och Kunnskapsdepartementet.

Strukturprosessen er avsluttet for de fleste små høgskolene, men som flere ansatte har påpekt oppleves ikke det å være status for oss.

Av STEINAR KRISTOFFERSEN, førsteamanuensis ved HiMolde

Ledelsen gir uttrykk for å være fornøyd med situasjonen, og mener å vite at Kunnskapsdepartementet på en diskret måte støtter den ledelsen har valgt. Vi får se. Det er skissert en plan om å avslutte den politiske prosessen i løpet av kort tid, så muligens er det per i dag den eneste muligheten vi har. Det er likevel, med hjelp for eksempel av det lokale næringslivets unisone engasjement (senest i dagens RB), fullt mulig at vi fremdeles har et handlingsrom.

Jeg syns ledelsen skal benytte seg av dette handlingsrommet, i det minste til å agere på en måte som virker mer samlende enn det jeg oppfatter det som i dag. Nå diskuteres det heftig på nettet, i eposter, på pauserommet og i Panorama, men minst av alt på allmøtet, som i praksis er det eneste fora vi som ansatte er tilbudt til å komme til orde, presentere synspunkter, diskutere og utøve et minimum av medvirkning.

LES MER: Beslut på gode grundar?

Alenegang, allianser og fusjoner diskuteres nå enten i det helt offentlige eller helt private rom, og delvis på en måte som ikke er saklig. Det gir definitivt ikke prosessen den struktur og relevans som saken fortjener. Veldig få vil eller kan bruke allmøtet som arena for dette, særlig når det går for «åpen mikrofon» i et tilnærmet tabloid format. Jeg tror ikke det skyldes sjenanse.

Avdelingsstyrene og arbeidet der er i alt og ett ikke involverende eller synlige nok for dem som ikke sitter der. Når vi samles i grupper og komiteer, er det studietilbudet, interesser for fag og prosjekter og hverdagens praktiske problemer som får fokus.

På hvilken måte blir det som vi diskuterer der harmonisert og brakt videre oppover til styret som til slutt skal avgjøre veien videre for Høgskolen i Molde i saken, og vice versa?

LES MER: Næringslivsledere vil ha fusjon med NTNU

Når noen ønsker å se på muligheten for nye masterstudier, samtidig som departementet har retningslinjer på høring som tilsier at det med dagens strategi vil bli mye vanskeligere for oss å opprette dem, virker det som om organisasjonen og dens prosesser ikke er helt patente. Vi må ha som mål å arbeide med å utvikle vår egen strategi på best mulig måte. Jeg oppfatter ikke at dette er situasjonen i dag.

Det brukes mye energi på struktursaken uten at vi får fremdrift eller retning som vi kan være sikre på er gitt en mulighet til å reflektere de ansattes synspunkter. I verste fall blir dette omdannet til et knippe nye saker der personer og avdelinger står mot hverandre, med uklare eller i alle fall uproduktive argumenter. Det vil være skadelig for Høgskolen i Molde.

LES MER: Kunne det vært en idé å spørre oss?

Derfor etterlyser jeg en mer strukturert og samlende prosess, der de ansatte får bidra med synspunkter og oppleve reell innflytelse – samtidig og særlig med vekt på at dette skjer på en konstruktiv måte for miljøet – uten at vi mister fremdrift. Tid er akkurat nå et knapphetsgode. Hvis de ansatte opplever at arbeidsplassene her ikke er sikre, så vil trivsel og motivasjon trues.

Ledelsen bør etter min mening gripe denne muligheten til å sette konstruktiv fokus både på strukturdiskusjonen og de ulike alternativene vi står overfor der. Da blir det tid og lyst til overs for å jobbe mot å oppfylle kvalitetskriteriene, som uansett valgt eller tvunget alternativ, i veldig nær fremtid kommer til å bli langt tøffere enn de vi forholder oss til i dag.

Å gjøre sektorproblemer til Høgskolen i Moldes ansvar, eller å kreditere NTNU for den maritime næringens imponerende satsing på Ålesund, er feil diagnose. Derfor kan en fusjon med NTNU også være feil medisin.

Av HARALD M. HJELLE, førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde

Kunnskapsdepartementet – og sannsynligvis et flertall på Stortinget – mener at større enheter er det som skal til for å gjøre fagmiljøene mer levedyktige.  Det er vanskelig å belegge at det faktisk er en positiv sammenheng mellom institusjonsstørrelse og kvalitet i undervisning og forskning, men troen på en slik sammenheng er svært sterk. Ledelsen ved HiMolde har hittil ikke delt denne troen, og satset på frivillige allianser og selvstendighet. Dette er ikke gjort i blinde, Slik tenkning har bidratt til den tyngden som har sikret oss retten til å tilby master- og doktorprogrammer. Kollega Kai Olsens innlegg kan ses på som et tegn på at det nok er flere ansatte som også tenker at «nå får det være nok stahet – verden endrer seg, vi får gi etter og la oss fusjonere».  Og da er nok NTNU etter manges mening det beste alternativet – om de vil ha oss.

Næringslivsledernes utgangspunkt er at vi vil bli en enda bedre samarbeidspartner for dem, som en satellitt av NTNU. Dels belegges dette med å vise til hva den maritime næringen på Sunnmøre har fått til i Ålesund. Ja, det er uten tvil imponerende det de har fått til, en satsing som dels knyttet til det som var Høgskolen i Ålesund, dels til Norsk Maritimt Kompetansesenter og Ålesund Kunnskapspark. Dette har i vesentlig grad skjedd uten at høgskolen har vært en del av NTNU – og det viser at man kan få til mye med samarbeid og sterk vilje – også uten fusjon.

LES MER: Hvor går (står) Høgskolen i Molde?

LES MER: Kunne det vært en idé å spørre oss?

LES MER: KD sier nei til den foreslåtte høgskolealliansen

Kai Olsen viser til at «noe skjedde på 90-tallet», og at HiM ikke tilpasset seg det som skjedde. Ja, det har sannelig skjedd mye med både høgskolen og høyere utdanning generelt siden Distriktshøgskolen og Sykepleieskolen ble etablert. Ingen tvil om det. Mens høyere utdanning var forbeholdt de få som hadde gode nok karakterer til å konkurrere seg inn på høyere utdanning, har vi i dag om lag halve ungdomskullene inn i våre utdanningsløp. Det ville være rart om dette ikke skulle gå ut over kvalifikasjonene og gjennomføringsevnen til den gjennomsnittlige student. Men dette er ikke spesifikt for HiM – dette er sektorproblemer som angår både høgskoler og universiteter. Og jeg vil påstå at lille HiM har klart seg godt i konkurransen med de større og sterkere.

Institusjonen som startet som to små utdanningssteder med noen titalls studenter i hvert kull, har i dag over 2000 studenter og 200 ansatte. Ikke ubetydelig i en by på 26 000 innbyggere. Vi har siden 90-tallet foretatt en meget vesentlig oppgradering av kompetansen til de ansatte med bevisst satsing på blant annet doktorgradsløp og førstelektorprogram. Dette har gjort at vi har vært gjennom mange akkrediteringsløp hvor vi er vurdert av vitenskapelige komitéer som kompetente til å tilby masterutdanninger på alle våre fagområder og doktorgrad på to (logistikk og helse/sosialfag). Så det virker litt spesielt å hevde at HiM har stått på stedet hvil uten å ha fulgt med i timen.

LES MER: Beslut på gode grundar?

LES MER: En samlende ledelse

LES MER: Næringslivsledere vil ha fusjon med NTNU

Olsen mener vi burde imponere myndighetene med å ha vitenskapelig produksjon som overgår universitetene, men det blir et urimelig krav når en vet at disse institusjonene har veldig mye større bevilgninger til forskningsvirksomhet og tusenvis av stipendiatstillinger. Vi klarer oss imidlertid godt sammenlignet med sektoren for øvrig (som nesten utelukkende består av høgskoler som er større enn vår), og vi har en vitenskapelig publisering som ligger over gjennomsnittet for høgskolene, og på nivå med Norges Handelshøgskole.

Men for all del. Også jeg har gått noen runder med meg selv i det siste – er det ikke nå på tide å snu, og gå for en fusjon, eksempelvis med NTNU? Vil vi overleve som liten og selvstendig? Det er mye som tyder på at kravene som stilles til å drive med mastergrader og doktorgrader blir tøffere, og det er foreslått målekriterier som vil belønne store programmer. Det er ingen tvil om at dette vil få konsekvenser for oss. Vi vil måtte fokusere vår virksomhet enda mer, og antakeligvis legge ned programmer som har for svak rekruttering. Og kanskje blir vi også utsatt for enda strengere krav etter hvert.

LES MER: Selvstendighetsspor til besvær

LES MER: Slå sammen Høgskolen i Molde med NTNU

LES MER: Vi vet hva vi vil

Det springende punktet er om en slik fusjon er løsningen. HiM blir underlagt et styre i Trondheim hvor vi sannsynligvis ikke blir representert. Sannsynligvis blir vi heller ikke representert i fakultetsstyrene. Muligens kan logistikk sloss seg til et eget institutt med en viss selvråderett. De fleste beslutninger blir tatt i Trondheim – av organer som skal styre Norges største universitet. Om aktiviteten i Molde opprettholdes, vil vi utgjøre 4-5% av den store institusjonen i form av studenter og ansatte – og 2-3% av budsjettet. En mygg i de fleste sammenhenger.

Her er mulige beslutningsutfordringer som kan ligge på styrebordene i Trondheim:

• Vi har fått beskjed om å spare inn. Vi har studium X i Molde og studium Y i Trondheim som har samme profil. I Molde er det to søkere per studieplass, i Trondheim ti. Gjennomsnittskarakter for opptak i Molde er 3.9, i Trondheim 5.1. Hvilket studium skal vi satse på – og hvilket skal vi legge ned?
• Doktorgradsstudiet i logistikk har kun tre kandidater ut i året. Kravet fra departementet er fem. Enten må vi legge ned, eller så får vi fusjonere programmet med et studium i Trondheim. Noen av kursene blir lagt til Trondheim. Nye stipendiater bør kunne velge om de vil bosette seg i Molde eller Trondheim.
• Siden vi har redusert studietilbudet i Molde innen fag X, Y og Z har vi overtallige blant fagansatte og i administrasjonen. Det er vanskelig å si dem opp, men de kan vel tilbys å utføre sin jobb i Trondheim?

Hvordan vil styrearbeidet i Trondheim bli vurdert av eieren, KD? De har etablert ni kvalitetsindikatorer som de vil styre etter. Ingen av disse omhandler tilgang til høyere utdanning i distriktene. Direkte eierstyring, gjerne med tydelige og skjerpede krav, avløses av filialstyring fra en stor fusjonspartner. Om NTNU-organene sakte slanker ned tilbudet i «satelittbyene» vil det neppe bli påtalt av KD.

Skriften på veggen er tydelig for dem som vil lese: KD ønsker en sentralisering av høyere utdanning og forskning, kamuflert som en kvalitetsreform.

Det er derfor grunn til bekymring. Uansett. Det er veldig bra at det er lokalt engasjement for høgskolen, men jeg er usikker på om næringslivslederne og Kai Olsen har det rette svaret. Det finnes noen erfaringer fra regionaliseringen av både veg- og helsesektoren som en kanskje kan trekke lærdom av. Det kan heller ikke utelukkes at en og annen bedrift med eiere utenfor regionen kan ha gjort seg sine erfaringer med fjernstyring. Samtidig skal vi selvsagt ikke utelukke at en fusjon kan åpne for muligheter med positivt fortegn for høgskolen og dens omgivelser.

Men det ligger en fundamental usikkerhet i en slik beslutning som gjør enkle svar vanskelige. Vi skal ikke glemme at Høgskolen i Molde har vist seg meget livskraftig og med en betydelig endringsvilje. De egenskapene vil komme svært godt med, uansett hvordan denne ferden ender.

Den nye «MFK-prisen» skal stimulere til fremragende kvalitet på HiMolde-studentenes bacheloroppgaver i Sport Management.

– Prisen skal gis til den oppgaven som er best skrevet og gjennomført, sier stipendiat og faglærer Birnir Egilsson.

– Både prosessen og det ferdige resultatet vil bli vektlagt i bedømmelsen, tilføyer førsteamanuensis Solveig Straume, som er emneansvarlig for bacheloroppgaven.

LES MER: P3-Tuva på skolebenken

Det er en komité med medlemmer fra fagmiljøet på Sport Management og Molde Fotballklubb som skal peke ut den beste oppgaven. Egilsson sier at høgskolen har hatt et tett samarbeid med MFK siden 2004, og at klubbens økonomisjef – Ole Jakob Strandhagen – var veldig positiv da han fikk presentert forslaget til den nye prisen for et halvårs tid siden.

– Vi har hatt et godt samarbeid med høgskolen, og har har mange studenter i praksis hos oss. Traineer, som vi kaller det. Å ha en høgskole innen Sport Management nær klubben er en verdi i seg selv. I tillegg til oss, er det bare Sogndal og Oslo som har noe lignende, sier Strandhagen.

LES MER: Fikk drømme-praksis i Fotballforbundet

Han sier at MFK stiller seg bak prisen for å stimulere og motivere studentene. Det er ikke noe krav at vinneroppgaven skal handle om fotball.

– Et godt idrettsmiljø og gode idrettsorganisasjoner – at Molde er en idrettsby – er alltid positivt, sier Strandhagen, som opplyser at to bachelorstudenter og fire masterstudenter ved HiMolde hadde praksis i klubben i fjor.

Heder og ære er det mest sentrale elementet i den nye prisen, ifølge Egilsson.

– Studenten får det på CV-en, sier han.

I tillegg vanker det diplom og påskjønnelser i regi av MFK.

De to siste ukene har master- og bachelorstudenter ved HiMolde ringt rundt til norske bedrifter bedrifter og stilt spørsmål om risiko i bedriftenes verdikjede.

Rom A-070 – noen skritt fra IT-avdelingen – har i de siste to ukene nærmest fungert som et «call center» under operativ ledelse av studentene Sarah Wembstad og Gina Beate Sørland, som begge tar en mastergrad i logistikk.

Et titalls HiMolde-studenter på både bachelor- og mastergradsvnivå ringer rundt til innkjøpsansvarlige i bransjer som fisk, mekanisk industri og bygg, og ber dem svare på en spørreundersøkelse om risiko knyttet til leveranser i  bedriftens internasjonale verdikjede.

– Vi spør blant annet om de har virkemidler til å håndtere situasjoner der de ikke får varene de trenger, sier Sarah Wembstad.

Hun og Sørland skal skriver sin masteroppgave basert på funnene i undersøkelsen, og hun sier at det er nærliggende å sammenligne bransjene for å se om de forholder seg forskjellig til risiko i verdikjeden.

– Vi bør minst få inn over 50 svar. Helst over 100, sier Wembstad.

Studentene som ringer rundt får timelønn for arbeidet.

Det er førsteamanuensis Berit Helgheim som er masterstudentenes veileder. Også professor Svein Bråthen og førsteamanuensis Bjørn Jæger bidrar til prosjektet.

– Det er lærerikt for studentene å være med på et forskningsprosjekt som dette, og de får faktisk faglig innsikt ved å ringe rundt og få svar på spørsmålene i undersøkelsen, sier Helgeim.

LES MER: Fikk søknadsmidler til helselogistikk

Helgheim sier at avbrudd i produksjonen kan få store følger for bedriftene som rammes.

– Mange bedrifter bruker lean-metodikk. Da er det lite slakk i lenka og bedriftene blir mer eksponert for risiko. Med denne undersøkelsen skal vi blant annet forsøke å finne ut hvor de svakeste leddene i lenka er, sier Helgheim.

Hun håper på å få inn over 100 svar på spørreundersøkelsen, noe som kan danne grunnlag for flere vitenskapelige artikler.

– Undersøkelsen skal også gjennomføres i Portugal av forskerkolleger vi samarbeider med der, sier Helgheim.

På formiddagens ekstraordinære møte vedtok styret ved HiMolde at høgskoleledelsen skal sondere «mot mulige fusjonspartnere», noe som i realiteten betyr nye NTNU.

Videre påla styret ledelsen å fortsette dialogen med Kunnskapsdepartementet, samt å involvere ansatte og studenter i å diskutere fusjon eller selvstendighet ved hjelp av f.eks. informasjons- og debattmøter, samt en rådgivende spørreundersøkelse.

Saken er oppdatert med referat fra debatten forut for vedtaket.

Hele vedtaket:

«Høgskolestyret har mottatt meldingen om at kunnskapsministeren ikke støtter planene for en høgskoleallianse. For HiMolde vil det måtte bety at man enten står alene eller inngår i en fusjon. Dette vil være et svært viktig veivalg som styret vil diskutere på den planlagte strategisamlingen 8.-9.mars.

Styret er opptatt av hvordan man kan utvikle kompetansemiljøet i regionen, og hvilket veivalg som best realiserer et godt utdanningstilbud og forskning av høy kvalitet. For styret vil synspunkter fra studenter, ansatte, omgivelser og kunnskapsdepartementet være viktig å ha med seg inn i diskusjonen. Det er også viktig å avdekke hvilket mulighetsrom HiMolde faktisk har.

Styret ber om at ansatte og studenter involveres på en god måte, gjerne ved hjelp av informasjonsmøter, debattmøter og etterfølgende rådgivende spørreundersøkelse.

Styret ber ledelsen fortsette dialogen med KD, og at man i tillegg sonderer mot mulige fusjonspartnere. Dette for å gi høgskolestyret et best mulig beslutningsgrunnlag til strategisamlingen.»

Styrets sekretær, høgskoledirektør Gerd Marit Langøy, innledet debatten til den eneste saken på dagsorden – struktursaken etter KDs nei til høgskolleallianse – med å si at styret vil ha bedre tid til å diskutere fusjon eller alenegang på strategisamlingen i mars.

– Hva skal vi undersøke og hva skal vi avdekke før strategisamlingen? spurte Langøy, og foreslo blant annet å avvikle paneldebatt på campus om struktursaken og HiMoldes muligheter og veivalg.

– Fingeren i jorda

Styremedlem Terje Dyrseth grep ordet først og erklærte at «det er på tide å stikke fingeren i jorda».

– Vi har holdt på i flere år med dette. Vi må sjekke med NTNU og avdekke hva de mener om dette. Næringslivet er er jo så opptatt av det, og vi skylder dem å undersøke det nærmere, sa Dyrseth.

Dyreseth sa høgskolen ikke brenner broer i forhold til å stå alene ved å gå i dialog med både KD og NTNU. Han støttet også å gjennomføre en rådgivende spørreundersøkelse om saken blant høgskolens ansatte.

Hilde Aspås, varamedlem i styret, sa at det var viktig å sjekke ut mulighetene for fusjon med NTNU, mens styremedlem Berit Brendskag Lied sa at hun er «ganske skeptisk» til at høgskolen fortsatt skal stå alene.

– Større eller mindre kamel

Styremedlem Harald Martin Hjelle fastslo at Lillehammer- og Volda-sporet er dødt.

– Spørsmålet er om vi skal stå alene eller fusjonere med NTNU, for jeg har vanskelig for å se at vi har andre mulige partnere enn NTNU.  Jeg har betydelige betenkeligheter for begge deler. Valget står mellom å svelge en større eller mindre kamel, og jeg merker nå at det er stor usikkerhet i organisasjonen. Mange har tatt Kai Olsens svartmaling av høgskolen veldig tungt, sa Hjelle.

Hjelle sa at man bør vente med å kontakte NTNU til struktursaken er ordentlig klarlagt i både organisasjonen og styret.

– Vi må finne en partner

Styremedlem Arne Jakobsen sa at resultatene i det nylig publiserte Studiebarometeret for 2015 viser at høgskolen kan tjene på å få påfyll i form av en fusjon.

– Jeg heller mer og mer mot at vi må finne en partner, sa Jakobsen.

Solfrid Vatne, prorektor og styremedlem, sa at høgskolen ventelig vil få problemer på grunn av nye kvalitetskriterier for sektoren og viste også til at Studiebarometeret har avdekket at studenttilfredsheten ved HiMolde ikke er god nok. Hun ga støtte til videre dialog med KD og sonderinger overfor NTNU.

Terje Dyrseth var klar på at ledelsen ikke bør vente med å snakke med NTNU:

– Det er ingen vits i å pynte brura om brudgommen ikke vil ha henne. Vi kan få avslag på hvitt papir, men da slipper vi iallfall å jobbe mer med det sporet.

– Og angsten

Han fikk støtte av Berit Brendskag Lied:

– Det er lurt å ta kontakt med NTNU,.

De siste fynord i debatten kom fra Hilde Aspås.

– Vi må se på muligheter ved en fusjon, ikke bare på risiko – og angsten, sa hun.

Høgskoledirektør Langøy la deretter fram er forslag til vedtak. Med en inntatt presisering om at en spørreundersøkelse blant de ansatte skal være være «rådgivende», ble forslaget enstemmig vedtatt.

St.Valentine’s Day is celebrated on February 14th. On this day lovers all around the world mark this occasion as a day for sending poems, cards, flowers or candy……STOP!

By AMBER HUANG

«I choose to ignore it,» Mr. HB (HeartBroken, not his real name) said.

Even the most powerful glue in the world can’t mend Mr. HB’s broken heart.

«Now, I’m indeed a bachelor,» Mr. HB, a bachelor student in HiMolde, said with humor and sorrow.

«I loved her so much, but she said she felt less and less freedom. I respected her decision, if breaking up can make her happy again, I will just let her go.»

«I haven’t told my parents yet. They know I have a vulnerable heart and will become worried about me, which I don’t want. Also, I don’t want my friends know about this. Some of them will make fun of me. I was a little ridiculous. In the beginning, I tried to pretend I was still in love after breaking up by making fake photo in which my girlfriend – now ex-girlfriend – and I walk by the sea hand in hand. I had been hesitating for a long time on whether I should post it on Instagram. Finally, I gave up because it was a cheat to my friends. I don’t want to hurt those who care about me anymore. I will tell them the truth at the proper time.»

 «I will just avoid all the things related to love, which will attack my heart. I will live positively again, after a long time to recovery. So, Valentine’s Day, I choose to ignore it.»

Mr. HB gives these suggestions to all singles and broken boys and girls who still have no plans for Valentine’s Day:

Walk into the nature

Fishing by the sea, jogging in the forest or climbing the mountain. In Norway, it’s never hard to find a tranquil place. If you don’t want to go to the city centers full of couples, then walk into the nature by your own and find your inner peace. Finding your inner peace might actually help you find the one!

 Explore cyberspace, but try to avoid any social media

I don’t think cybergames teach us to escape from reality. In contrast, they bring wonderful entertainment to us. Some great games will enlarge our vision, because of magnificent world views. So, imagine you are Alice and explore your wonderland. I also suggest that you don’t touch all the social media, like Facebook, Instagram and so on. It is unavoidable that some couples will show off photos. They are very anxious to tell all the people in the world how romantic they are. Maybe you will see your ex, if you did not delete her or him. To get rid of this embarrassment, and get a peaceful day, stay off social media.

Single Party

Friendship is more reliable than love. Just call your single friends and have a feast at home together. Never go to restaurants today, because couples have occupied those places.

 Buy yourself a gift

We know exactly what we need. It’s not flowers or chocolate. Valentine’s Day is good time for shopping because this festival has become a big commercial event and many shops offer discounts. Just pick the things you like and make your wish list come true. What is more important, this gift can be an encouragement for your independence. Even without her or him, we have ability to live better.

 Clean the room and get rid of old stuff

If you just want to stay alone, clean the room can kill your time. Wash the dirty clothes you threw in the corner, get rid of all the useless stuff and clean your room. You will become relaxed and positive after you optimize the environment that you live in.

Mørke skyer samler seg i horisonten og driver ustoppelig over vårt kjære utkikkspunkt. Det er ikke nødvendigvis den faktiske værsituasjonen vi tenker på, selv om den for så vidt godt kan beskrives slik, snarere den geopolitiske himmelen.

Lave oljepriser, arbeidsledighet, krig, nød, flyktningekatastrofer og elendighet; for ikke å snakke om et hjemmelag som framstår litt ribbet etter høstens jubelresultater, er nok metaforens egentlige innhold.

Desto hyggeligere er det da å observere en mulig tilvekst som antydet i bildet ovenfor. Undertegnede, som oppdaget Gudjohnsen-nyheten tidlig, fikk en umiddelbar følelse – dette er for godt til å være sant. Noe min FB-kommentar med all tydelighet bekrefter. Dette er nemlig ingen «hvem-som-helst»-tilvekst. Eiður Smári Guðjohnsen (som hans egentlige navn faktisk er) har spilt for kremen av europeiske toppklubber, og vunnet heder og ære i både Premier- og Champions League.

I henhold til nær historie har han (ifølge informerte kilder nær toppen av Haugen) også spilt en betydelig rolle i kunststykket å kvalifisere Island til sommerens EM-sluttspill – en formidabel prestasjon for en nasjon med 300.000 innbyggere.  I tillegg til å være mestscorende på det islandske landslaget med 24 mål på 60 kamper, kan han kanskje til og med fylle noen vel store hull som midtbanespiller på hjemmelaget. Mange er kanskje ikke klar over at han startet sin internasjonale karriere som midtbanespiller, ikke spiss.

Det er fristende å sitere vår kjære informasjonssjef (Jens P.), som i tidlige morgentimer kom jublende inn på mitt kontor og utbrøt: «Dette er jo som om vi skulle få Zlatan på laget om 5 år!»

Fødselsdato indikerer imidlertid en spiller som kanskje har avsluttet de beste årene, men Eiður er jo fortsatt ung, sammenlignet med f.eks. Daniel Berg Hestad.

Er alt så rosenrødt som argumentasjonen foran indikere? Nei, det er som alltid et men eller to. Våre islandske kilder indikerer at Guðjohnsen har tydelige planer om å legge opp etter sommerens EM-sluttspill, og at interessen for en kontrakt med MFK lengre enn fram til sommeren ikke er særlig stor. Det er jo slett ikke sikkert at OGS og hans aldeles utmerkede apparat vil bruke noen millioner på en så vidt kortsiktig kontrakt; det er jo tross alt høstsesongen som normalt har de viktigste kampen i gamlelandet. Da avgjøres både serie og cup. Når det i tillegg (fra flere kilder) antydes at det foreligger tilbud fra flere klubber og at det dermed er sterk konkurranse om vår islandske venns underskrift, føler vi på toppen av Haugen en snikende frykt komme. Frykten for at også dette initiativet ender i null og niks.

Slike fryktelige følelser har gjerne en tendens til å avføde handling. Og, som sagt så gjort, på kort varsel samlet vi alle gode krefter til en lyn-diskusjon med headingen: Hva kan vi gjøre for (om mulig) å øke sjanse for at den islandske helten allikevel velger MFK?

På underlig vis ble løsningen hjulpet fram av FrP – av alle! Hvordan kan dette henge sammen? Jo, i helga ble vi vitne til historieskriving. For aller første gang i historien – vi må selvsagt ta forbehold om at Fra toppen av Haugen-teamets hukommelse er korrekt her – ble vi (målløse) vitner til «minister-demonstrasjonstoget». Vi kan i alle fall ikke huske verken i Norge eller andre steder at en enkelt minister har fått sitt eget demonstrasjonstog. De fleste vil nok både erindre og vite hva vi tenker på; den noe selsomme seansen i Oslo på søndag, der innvandringsministeren ble hyllet av en (riktignok noe broket) forsamling. Noen vil kanskje mene at en minister som trenger egne demonstrasjonstog kanskje ikke har gjort riktig alt riktig, men slike bagateller bekymrer oss lite.

Dette er jo en strålende ide! La oss samles om et felles demonstrasjonstog til ære for denne hedersmann av en fotballspiller. Om hans underskrift eventuelt skulle komme så vidt sent at kampene mot Sevilla må spilles uten ham, tar vi med stor ro og fatning. Bare navnet og en kontraktsmessig tilknytning til MFK vil alene medføre at alle spanjoler (og spesielt de med tilhold i nærheten av Sevilla) vil skjønne at vi mener alvor. Ikke rent få vil sette bacalaoen i halsen, og vi kan se fram mot både nær og en noe fjernere framtid med hevet hode og optimistisk blikk.

Heia Molde!

(Red. anm.: Haugen skrev denne saken i god tid før dagens nyhet om at Gudjohnsen signerer og blir MFK-spiller.)

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.

Fredagens vedtak i høgskolens styre markerte et tydelig sporskifte for Høgskolen i Molde. Selv om vedtaket i prinsippet holder alle muligheter åpne, var debatten som utspilte seg i Møterom 1, veldig tydelig.

Med unntak av en taler, så langt jeg kunne registrere, så ikke styrerepresentantene på selvstendighet som en realistisk strategi for fremtiden. Styrets leder, rektor, kommuniserte ingen synspunkter som gikk imot dette, og han stemte for vedtaket som går inn for å sondere mot mulige fusjonspartnere. En kan dermed forvente at han følger lojalt opp styrets intensjon og vedtak, og legger til rette for en god prosess. En prosess hvor mulig fusjonspartner opplever dette som et reelt frieri, og hvor det ikke på noen måte legges føringer på den interne prosessen som styret ønsker. En antydning om å tre tilbake ville kunne gjøre det.

LES MER: Skal sondere mot NTNU

På styremøtet ble det påpekt at at det var viktig å fokusere på mulighetene som ligger i de ulike alternativer, ikke kun trusler som til nå har preget diskusjonen. Siden fusjon med NTNU var det som styret så på som det mest aktuelle alternativet, er det dette mulighetsrommet som nå må utforskes, om NTNU skulle være åpen for fusjon. NTNU representerer i dag en stor bredde av fagområder, hvor alle av høgskolens fagområder vil kunne finne spennende synergier.

I dag vedtas det ny fakultetsstruktur ved nye NTNU, og dette er en struktur som høgskolen ved en eventuell fusjon vil måtte få innpass i. Våre sterke fagmiljøer i en rekke disipliner som helse, logistikk, sport og økonomi vil kunne få gode betingelser for utvikling i den nye strukturen.

Til tross for at det store flertallet av talerne på styremøtet ikke så på selvstendighet som et aktuelt alternativ for høgskolen, skal mulighetsrommet for dette også diskuteres internt. Hvilke kvalitetskrav vi må forholde oss til, som f.eks. størrelse på utdanningsprogram, vil legge begrensninger på dette mulighetsrommet. Dette har etter min mening vært underkommunisert i organisasjonen. Skulle vi få krav som er i nærheten av de kvantitative kvalitetskravene som ble foreslått i forslag til ny forskrift for kvalitet i høyere utdanning, vil kun to mastergradsprogram overleve.

LES MER: Upresis diagnose kan gi feil medisin

Ut ifra de foreslåtte kriteriene for doktorgradsutdanning, har vi for få stipendiatstillinger og for lav gjennomstrømming i dag for å kunne opprettholde vår to doktorgradsløp. Skal vi fortsette å kalle oss vitenskapelig høgskole i logistikk (forutsatt at doktorgraden i logistikk møter de nye kravene), må hele høgskolen spisse seg rundt og ses i sammenheng logistikkfaget, som rektors forslag til overordnet mål i ny strategi indikerer.

Dette kan også gi mange spennende muligheter og rom for nytenking og endring som en ikke skal underslå. Spesielt spennende, men også utfordrende, blir det å samle fagområder med vesentlig forskjellig forskningsfilosofiske fundament og tradisjoner.

Den interne prosessen med de ansatte skal debattere begge alternativene, fusjon og selvstendighet. For å følge opp styrets vedtak er det viktig at dette gjøres samtidig som at sonderingene mot NTNU fremstår som reelle og ønsket. Fusjon var alternativet som styret indikerte som det beste for høgskolens fremtid. Det er det viktig å kommunisere i det offentlige rom.