Onsdag hadde 31 studenter fra hele landet eksamen på årsstudiumet i offentlige anskaffelser, fulgt av eksamensmiddag på Molde campus.
Årsstudiumet i offentlige anskaffelser er et samarbeid mellom NHH, NTNU, UiBergen og HiMolde. Denne uka ble første del av årsstudiet avsluttet med undervisning, eksamener og festmiddag i Molde.
They made history: In their very first league match the players of Moldestudentenes Fotballklubb defeated Eide og Omegn FK 3 with 7-1 (4-1). The freshly formed team now heads the table in division 6.
By RAPHAELA OSSBERGER (text) and ROAR VESTAD (photos)
Thursday, it finally got serious for the team of Moldestudentenes Fotballklubb when referee Sayed Hojat Hedayati from RIval at 19:20 sharp blowed the starting whistle at Lubbenes Kunstgressbanen in Molde.
But there was no sign of beginner nervousness. The players around team captain Trym Brakstad took the control over the match from the very beginning and had their first big chance after 15 minutes after a corner kick, but Eide’s goalkeeper Brage Hammerbukt was on the right position. Just in the counter maneuver Eide checked the skills of Molde’s goalie Martin Jansrud – again it was the keeper who won the battle.
From then on, the match gathered pace, but mainly took place in front of Eide’s goal. In minute 18, Mads Kristiansen finally perfected a well-created play to make the 1-0 for Moldestudentenes FK. The 50 spectators at Lubbenes KGB, mainly fellow students of the players at HiMolde, became witness of the first official goal for the team in its young history.
The team in blue jerseys kept on defending very clever; the defense around Erlend Bransdal and Truls Vestnes was almost permanently positioned at the half-way line. The former then succeeded with scoring the 2-0 in minute 27.
The team of Eide did not even get the chance to assimilate when everything went quickly and the score changed to 3-0: Again, Molde managed to occupy the penalty box in front of Eide’s goal, and Marcus Jørgensen poked the ball home (29.).
This should not be his last goal of the evening. Only ten minutes later, he again did not miss the chance to score after three Molde players tricked Eide’s defense, and he only had to bowl the ball into the net – 4-0.
Despite this clear lead, Moldestudentenes MFK continued pushing hard, not only with the ball, but also verbally; they spurred on and issued directions to each other over and over.
However, seconds before the half-time whistle, Eide’s Kristian Myklebust Lysgård took advantage of a lack in concentration in Molde’s defense to net the 1-4, which also was the half-time score.
“We never lose”, Molde’s coach Erik Skjørsæther had said earlier this season – seemed like his players were to prove him right in the first competitive match in Norway’s division 6.
In the second half, Skjørsæther changed his team on several positions. What did not change, was the playing power between the two teams; Molde still did not hand over the reins over the match. Only one minute after the restart, Molde hit the goal post.
In minute 53, referee Sayed Hojat Hedayati brandished the yellow card to Molde’s Ola Strugstad after a tough foul to Tage Listaul, who shortly afterwards had to leave the field hobbling.
Again and again Eide’s players tried to encourage each other – completely in vain. Even though the game is more leveled at this point, it is almost only Molde that bowled one offense after the other. Eide’s goalkeeper Hammerbukt even had to be replaced after getting a bloody nose.
Still, it took until minute 69 to the next goal: After foul on Jamie Sagstuen, Molde’s team captain Trym Brakstad curled the free-kick via the crossbar inch-perfect into the right upper corner and made it 5-1. This was the final decisive move of the match.
Nevertheless, Molde did not seem to have enough for the evening. Again Brakstad checked the skills of Eide’s substitute keeper Listaul, who could only spill the ball, and Sebastian Olafsen succeeded in the second attempt (76.). Finally, Jamie Sagstuen ensured the final score with his goal to 7-1.
Despite this superior performance, where Molde won the majority of the tackles and succeeded with commitment and effort, head coach Erik Skjørsæther was still not completely satisfied: “We could have done much better – everywhere. If the opposing team had been better, we definitely would have lost today. So we have to improve for the next matches.”
Moldestudentenes FK’s next chance will be the home match against Isfjorden /Åndalsnes 2 on Friday, 4th May.
Lineup Moldestudentenes Fotballklubb:
Martin Jansrud, Håkon Berland, Truls Vestnes, Erlend Bransdal, Jørgen Kjenne, Henning Hellebust, Trym Brakstad, Espen Gustavsen, Mads Kristiansen, Marcus Jørgensen, Lars-Andreas Sigdestad
Substitutes: Anders Skodje, Sebastian Olafsen, Ola Strugstad, Jamie Sagstuen, Tobias Wingard, Vegard Svenning, Alexander Skredlund
Goals:
1-0 Mads Kristiansen (Truls Vestnes) (18 min)
2-0 Erlend Bransdal (Trym Brakstad) (27 min)
3-0 Marcus Jørgensen (29 min)
4-0 Marcus Jørgensen (39 min)
4-1 Kristian Myklebust Lysgård (45 min)
5-1 Trym Brakstad (69 min)
6-1 Sebastian Olafsen (76 min)
7-1 Jamie Sagstuen (Sebastian Olafsen) (77 min)
Yellow card: Ola Strugstad (53 min)
Referee: Sayed Hojat Hedayati (Rival)
Her er soundtracket til Åpningsuka i august: Julie Bergan, Hkeem, Kjartan Lauritzen og Dårlig Vane.
Åpningsuke-sjef Victoria Ness og styret har nå gått ut med artistene som kommer til Molde for å spille for studentene, og for folk flest.
Onsdag 15. august holder Julie Bergan åpningsshowet på Rådhusplassen i Molde sentrum. Hele byen er invitert til denne konserten.
– I år setter vi opp busser for studentene fra campus til sentrum, opplyser Ness, som med dette vil forebygge at studentene er for trege med å avslutte vorspielene før åpningskonserten.
Julie Bergan bør være kjent for de fleste, hitlåta Arigato er spilt 74 millioner ganger på Spotify.
De øvrige konsertene er det bare studenter med ukesbånd som slipper inn på.
Først ute i denne rekken er Hkeem, som spiller på Kulturhuset mandag 20. juli. Hkeem er mest kjent for hitlåten Fy faen, som snart er spilt 35 millioner ganger på strømmetjenesten Spotify.
Onsdag 22. august er det rapperen Kjartan Lauritzen som står på scenen i Kulturhuset. Hans største hit så langt er Fredag, som er spilt over fire millioner ganger på Spotify.
– Han er en artig karakter, som er flink til å skape liv, sier Ness.
Sist, men ikke minst, er det duket for mer norsk hiphop med rapgruppen Dårlig Vane på Kulturhuset fredag 24.august. Rapgruppens store hit er Gikk i Bakken, med over seks millioner Spotify-spillinger.
– Denne bookingen er litt annerledes enn de andre, og kanskje litt overraskende for noen, sier Ness.
Ellers melder Ness at det blir både neonparty og togaparty på campus under Åpningsuka.
– Togaen kommer tilbake! Det er mange som har etterlyst det, sier Ness.
Åpningsukestyret har arrangert konkurranse knyttet til årets artister som et ledd i fadderrekrutteringen, og har i den forbindelse delt ut fire gratis ukesbånd til vinnerne.
I kveld er det Fadder-Kickoff og festligheter på campus. Temaet er Black & White. Moldes egen DJ Soonix kjører musikken.
Hva slags syn på læring og kunnskap uttrykker det når politikere i fullt alvor vil gjøre alle forelesninger offentlig tilgjengelig?
Forslaget har alt fått såpass poengtert kritikk fra fagfolk at det burde være enkelt å skrinlegge uten særlig videre diskusjon. Problemene er både prinsipielle, praktiske og økonomiske. Men siden fagfolk ikke ser ut til å ha noen spesielt høy stjerne i universitets- og høyskoledebatter for tiden, er det knapt noen grunn til å tro at fornuften alene vil sette bom for forslaget. Derfor ytterligere noen linjer noen av problemene her.
Jeg husker ikke så mye av de kanskje to-tre hundre forelesningene jeg hørte på i studietiden. Men jeg husker at jeg satt der, skjønt målet med tilstedeværelsen av og til var mer av sosial enn av faglig karakter. Den gang var undervisningsmengden pr. studiepoeng atskillig mindre enn i dag, vi skulle jo ha tid til å lese også. Vi fikk vel likevel med oss ett og annet som kom til nytte, noen ganger til eksamen, i sjeldnere tilfeller også senere i livet.
Det finnes monologforelesninger som er svært gode. Min sosiolog-kollega Gunnar C. Aakvaags forelesninger i moderne sosiologisk teori ligger for eksempel på YouTube, og vil være lærerike for enhver som er interessert i samfunnsvitenskap. Jeg har selv deltatt i forsøk hvor enkeltforelesninger er blitt filmet og lagt ut på nettet, noen av dem finnes kanskje ett eller annet sted på nettet ennå, for alt jeg vet.
Mange, inkludert politikere, mener imidlertid at nye tider krever nye læringsformer, og at den tradisjonelle forelesningen representerer en foreldet formidlingsmåte, fordi den passiviserer studenter. Studentaktiv undervisning gir bedre læring, har vært omkvedet i mange år.
Selv tror jeg troen på forelesningens død er overdrevet, skjønt med et par viktige forbehold. For det første er det for de fleste som hører på en forelesning nesten umulig å konsentrere seg godt i 2×45 minutter. Forelesninger flest er altså altfor lange. Læringseffekten øker utvilsomt hvis studenter umiddelbart får sjansen til å diskutere, anvende eller praktisere lærestoffet.
På to undervisningstimer bør derfor – etter mitt syn – maksimalt halvparten bestå av tradisjonell forelesning. I heldigste fall bidrar studentene med spørsmål, motforestillinger og nyanseringer som øker læringseffekten for alle, inkludert foreleseren. Skjer ikke det, bør man uansett sette av tid til interaktiv undervisning. Det tror jeg mange har erfart at de lærer mye av.
For det andre har mange forelesninger en utprøvende karakter. Særlig overfor mindre studentgrupper, ofte på masternivå, blir skillet mellom forelesning og seminar mindre tydelig. Foreleseren kan bruke en undervisningstime på å prøve seg fram, kanskje vet han ikke helt hvor han ender opp når han starter. Kanskje er studentenes respons en viktig del av selve undervisningen.
Selv husker jeg mange forelesere som formidlet på denne måten, uten noen klar konklusjon, og uten at hverken forelesere eller studenter var helt sikre på hvor det kom til å ende. Mange av disse forelesningene husker jeg som spesielt givende. Ikke bare fordi vi lærte noe, men også fordi vi fikk sjansen til å observere en professor i kamp med sitt eget stoff; vi fikk et innblikk i kunnskap i selve tilblivelsesprosessen. Det ferdigtygde kan man jo uansett lese seg til.
Men ingen av disse to forelesningsformene – den som legger opp til kontinuerlig respons og diskusjon, eller den som har en mer utprøvende form – egner seg særlig godt offentlig. Å se en forelesning på nettet som domineres av spørsmål og kommentarer fra studentene (kommentarer som kanskje ikke en gang er hørbare for seeren), gir svært begrenset informasjonsverdi, og dessuten er det stor risiko for at flere vil vegre seg mot å stille spørsmål. Forslaget begrenser altså forelesningens potensial for akademisk dialog.
For det andre vil den mer utprøvende forelesningen på sin side se merkelig ut for seere som hverken har forutsetninger for å forstå konteksten eller for selv å komme med innspill. Foreleseren kan fremstå som langt mindre overbevisende enn han/hun i virkeligheten er. Selv holder jeg av og til en del sekvenser i forelesninger på denne måten, men jeg ville helt klart vegret meg mot det dersom den skulle bli liggende på YouTube i årene som kommer. Det er ikke til nytte for noen.
Forslaget om å gjøre forelesninger offentlig tilgjengelig bygger derfor overraskende nok på at kunnskap er noe som er gitt en gang for alle, og som læreren ved å gå igjennom en viss mengde pensumlitteratur overfører til mer eller mindre lydhøre og formbare studenter. Både studentene og de som ser forelesningen på nettet konsumerer en kunnskap som de ikke kan stille spørsmål ved.
Vissheten om at man så å si foreleser for evigheten vil dermed påvirke måten forelesningen legges opp på. Det blir flere enetaler, mer opplesning fra på forhånd skrevne manus og mindre kunst- og tenkepauser og spørsmål.
Sagt på en annen måte: Foreleseren må ofte være mye bedre forberedt, med de konsekvenser det har for hvor mye ressurser som må settes av til undervisning. Forslaget innebærer at forelesningen blir som et studio hvor man leser inn en på forhånd definert tekst, ikke et læringslaboratorium.
Det er både overraskende og interessant at politiske miljøer slik ønsker å legge til rette for undervisning som monolog, stikk i strid med parallelle antakelser om hvordan digitaliseringen legger til rette for at den gode undervisningen i stadig større grad blir interaktiv. Jeg tror for min del ikke forelesningen helt har utspilt sin rolle, men den kan fort gjøre det om den flyttes fra auditoriet til internett.
–> Kjetil Kåre Haugen, Odd Williamsen, Arve Hjelseth og Steinar Kristoffersen er spaltister i Panorama.
Åpningsuka is coming closer and closer, and the program for 2018 is almost entirely fixed. However, the most important contributors are still missing to some extent, namely the buddies (“fadder”) for the new students.
By RAPHAELA OSSBERGER (text & photo)
Even if it is still more than three months to go until this year’s Åpningsuka, it’s getting really serious now for the organizing team around leader Victoria Ness.
Last week, they finally announced who is going to perform at the beginning of next semester, and it will be no less a figure than the Norwegian chart-stormer Julie Bergan who will stage the opening show at Molde’s town square on 15th august.
Read more about the entertainment program and the artists here: http://panorama.himolde.no/2018/04/27/apningsuka-er-musikkfest-julie-bergan-pa-radhusplassen/
Other than in previous years, the focus will be more on activities and socializing rather than two weeks of only drinking.
“Parties and drinking are of course still important for the opening week, but it should not be the only thing. We plan to have a good balance of partying and other activities. So ideally the students socialize on a party on the one day and get to know each other, because they tend to be more open when they drink; and then they ideally also talk to each other again on the next day without drinking”, Espen B. Solvang explains.
The shutdown of Kompagniet posed an unforeseen challenge to the organizing committee.
“First, we wanted to host everything there, just as the years before. But then Kompagniet closed, and we had to find another location. But also this problem could be solved. Now we got Molde’s ‘Gamle Kulturhuset’ as event location, which is actually much better in many ways; it is closer to the university and the stage is more spacious”, Espen says.
Where they still have to work on is the organization of the buddy groups (“fadder”).
“So far, 18 groups of four buddies each registered for the opening week. We aim for around 100 buddies in total finally, so it would be great to find between 20 and 30 students who are willing to participate as buddy for the new students”, says Oda Glærum, who is responsible for the buddies.
Especially international students are highly requested to engage as fadder, because apart from one international group it is only Norwegian students who has registered.
To make it more attractive to engage as buddy, the organizing committee hosted an official “fadder kick-off” party last Friday night for those who already registered. The local DJ Soonix catered for the adequate music and the right atmosphere in Smuget. And of course, the future buddies already started ‘practicing’ for the opening week.
For the more serious preparation of the buddies regarding their role during the two weeks in August, the organizers will hold a workshop for them just before the kick-off of the opening week.
The classification of the ‘buddy children’ will be done according to the study programs and the nationality.
“We do not want to have a pure group of exchange students because the internationals connect through ESN anyway. So we will try to find a good solution were everyone feels integrated, the very young Norwegians who then just graduated from high school as well as the students who come from far away”, Espen highlights their considerations hereby.
“We also do not want to have only one nursing student in a group of logistic students; we try to have at least three students of one program in a group, then the students feel more comfortable”, Oda adds.
In return for their commitment, the buddies will be invited to another party in August, and they will receive an official ‘fadder’ certificate which approves their social commitment.
Students who are interested in becoming a buddy can still register here: https://easyfact.no/reply/qiimwmyzxr
So far, the organization of the upcoming Åpningsuka 2018 is up and running – and: “We still have some secrets regarding the program, so the students should stay excited!”
STAD (Panorama): The last weekend in April, iFri organizeded a trip to the surf camp at Hoddevik beach on Stadlandet in Selje. How did HiMolde students survive surfing in ice-cold water?
By ANETA GRABMÜLLEROVA and BENJAMIN MOEYERSONS (photo)
Even though there is still plenty of snow covering the mountains all around, 18 of us, brave students of HiMolde, decided it was a perfect time to go surfing. To do the sport, that is associated with summer, beach, palms and bikini.
Well, that picture is almost correct, but the bikinis were hidden under 6 millimetre thick wetsuits and there are no palms in Norway. Apparently, 5 Celsius degrees ‘warm’ water and about the same air temperature are perfect conditions for surfing in Norway.
After a five hours drive from Molde, we found ourselves at the Lapoint Surf Camp at Hoddevik, a picturesque white sand beach hidden in a valley with just couple of houses, isolated from civilization. Even before the cars were unpacked, some of us were already skating to the beach to check out the waves.
Early in the morning the following day, we received our equipment – a thick wetsuit with a hood, neoprene gloves and shoes, and – of course – boards. After a brief lesson on how to hold the board so it doesn’t punch us in the face when we fall off, we were all set to catch some waves.
MORE PHOTOS: Check out the Facebook-album.
It is easier said than done. It took us a couple of hours of patience and practice before some of us managed to stand up for the first time. Surprisingly, it wasn’t the cold water, but exhaustion, which forced us to get out of the water eventually.
However, what we didn’t know yet, was that the worst part was about to come.
“This was the worst thing about the entire surfing, getting in and out of the wet, cold, and sandy wetsuits, it’s really not easy,” laughed one of the Norwegian students, Jan Sindre Heltne.
“Luckily, when we returned to the house, the sauna was warmed up for us. It was very cozy, especially when we turned on some music,” said Heltne.
Our instructors claimed there is nothing like a beer after surfing, but those who still didn’t have enough by the end of the day, headed off to the beach again for sunset surfing. In the evening, both Norwegian and international students gathered to share the excitement and drink some beers.
“We soon found out that we should ban speaking Norwegian, it was a insanely good idea, only then everyone was included. The atmosphere was great and we had a lot of fun,” said Heltne.
During the weekend, there were two more lessons and free surfing for those who still had some energy left. After those hours of persistent efforts consisting of fighting through the waves, climbing up to board and popping up at the right moment, most of us managed to catch at least a few waves. The more talented ones even tried some tricks, such as riding backwards. Even though the surfing season at Hoddevik is now – before summer – nearly over, hopefully we will be back in the autumn to keep developing our surfing skills.
A huge thanks belongs to iFri for making this event happen, and to Lapoint Surf Camp for their great hospitality and patience with us!
Er jobben til styret bare å drifte høgskolen, eller vil vi at de skal ha perspektiver ut over det?
Av KAI A. OLSEN, professor i informatikk
Høgskolestyret skal ha møte 08. mai. Styresakene er ikke så veldig spennende. Dette gir inntrykk av ”business as usual”. Ikke engang en samarbeidsavtale med NTNU vil ha noen innvirkning på hvordan vi former høyskolen.
Her kommer derfor noen forslag til punkt 30/18 – Eventuelt:
• I år har vi god søkning til studiene. Skal vi ta dette ut i høyere opptakstall eller skal vi isteden satse på å høyne kvaliteten? I dag kommer høyskolen langt ned på listen over studentkvalitet målt i gjennomsnittlig opptakspoeng, så kanskje vi skal forsøke å begrense opptaket for å forbedre dette tallet?
• Skal vi lykkes i fremtiden må vi ansette flinke folk. Det er ikke lett når vi har få søkere til hver stilling. Hva kan vi gjøre for å øke tilfanget? Skal vi bruke samme lønnsrammer som mange andre, eller skal vi fortsatt lyse ut stillinger med lav lønn?
• Noen av våre doktorgradskandidater er meget flinke. Selv om det kan settes spørsmål med hvor lurt det er å ansette egne kandidater, så er det vel slik at om vi først skal ansette en av disse bør vi finne den flinkeste. Hva gjør vi? Kanskje det ville være lurt å ha en plan for hvordan vi skal få de flinkeste til å bli?
• Akademisk innavl er et stort problem ved norske undervisningsinstitusjoner. Det vil også være et enda større problem for de små enn de store. Hva gjør vi med dette? Om vi må ansette egne kandidater har vi da en plan for hvordan de skal komme ut i verden og møte nye miljøer, altså for å redusere de negative sidene av innavl.
• Høyere undervisning og forskning er internasjonal. Hva gjør vi for å bygge tette relasjoner til universiteter ute i verden. Har vi en strategi og en plan?
DEBATT: Nærhet, habitus og videotape
• Høyskolen bruker svært lang tid på ansettelser. Det gjør det enda vanskeligere å rekruttere de beste. Hvorfor skal vi bruke år på dette? Jeg har sittet i utallige komiteer, og det er ingen grunn til at dette skal ta mange år. Sist hadde vi 31 søkere, men fikk unna en rapport på to måneder.
• Ikke alle vitenskapelige ansatte ved høyskolen forsker. Det må være greit, men hva gjør vi for at disse skal kunne utføre en 100 % jobb?
• Min erfaring er at den hjelpen studentene får i laboratoriet er viktig. Her har vi brukt studenter som har tatt kurset tidligere. I utlandet bruker en ofte PhD-kandidater til denne hjelpelærerjobben. Hva kan vi gjøre for å heve kvaliteten?
• Samarbeid med næringslivet er viktig for en høyskole i distriktet. Kort vei til lokale bedrifter er ett av våre fortrinn. Hva gjør vi for å stimulere ansatte til å sette i gang tiltak her?
• Det å skrive forskningssøknader er en stor jobb. Det er også viktig for høgskolene. Vi blir også målt på hva vi klarer å skaffe av eksterne midler. Hva gjør vi for å stimulere ansatte til å gjøre denne jobben, og til å administrere prosjektene om de er så heldig å få midler.
• Det viser seg at frafallet øker når vi tilbyr video av forelesningene. Hva kan vi gjøre for å motvirke dette?
ARVE HJELSETH: Hva er en forelesning?
• Er framtiden vår å lansere stadig mer av undervisningen på nett (da i konkurranse med resten av verden), eller ligger framtiden i å tilby et godt studiemiljø på campus (der vi ikke har konkurrenter i Molde)?
• Hva kan vi gjøre for at studentene kommer til forelesningen, at de deltar i øvinger m.m. og at de får et godt utbytte ved å være student her?
• Vi har, som andre, et stort frafall. Hva kan vi gjøre for å redusere dette?
• osv.
Nå er jeg redd for at det ikke plass til noen av disse sakene på kommende styremøte, kanskje ikke på noen av de neste heller. Det ser ut som om styret ønsker å konsentrere seg om drift.
In order to satisfy our continuously growing horde of international readers, I present my latest annoyances in English this time.
FROM THE TOP OF THE HILL
Earlier this year, the article Er intelligente personer mer disponert for psykiske lidelser? in Forskning.no claimed that intelligent people are more disposed to mental illness than those who are less intelligent. According to my own experiences and my distinguished colleagues’ constant claims, such a hypothesis cannot be correct.
In fact, my colleagues never fail to tell me that I am both crazy and stupid most of the time.
As a consequence, this Norwegian article trigged some further studies. It turned out that this article was a commentary based on another article – High intelligence: A risk factor for psychological and physiological overexcitabilities – published in Intelligence recently. The main point of the article is (obviously) some research indicating that the old “mad professor” myth is true.
This myth is well known among “folk flest”, as the Progress Party likes to name humans. The fact that it is possible to be too smart for your own good is something we all have heard about. The interesting thing here is, of course, that smart researchers (if you publish in a journal named Intelligence, you ought to be smart, or what?) claim they can “prove it”.
As always, if my own experience contradicts such claims, I have to react. This time, with a short commentary, always ironical, always a little humorous. Here you can read my answer to both Norwegian journalists and IQ researchers:
Is MENSA membership a reasonable proxy for high IQ sampling?
As to football: Finally, my prayers have been heard. A new striker has been bought. Can Leke James, the former AaFK-player, be our “Salvatore” this season. Time will show.
Cheers MFK!
–> Kjetil Kåre Haugen, Odd Williamsen, Arve Hjelseth and Steinar Kristoffersen are Panorama columnists.
Moldestudentenes Fotballklubb continues on the winning ways: After a superior 7-1 victory last week, the team defeated Isfjorden/Åndalsnes 2 by 3-0.
By RAPHAELA OSSBERGER (text) and BENJAMIN MOEYERSONS (photo)
The spectators at MSFK’s home ground Lubbenes Kunstgressbanen had not even taken their places when the ball already crossed the goal line for the first time in this match against Isfjorden/Åndalsnes 2. It was defender Tobias Wingaard who made his team celebrating just two minutes after referee Bjørn Magne Myklebust had blown the starting whistle.
This goal seemed to be the wake-up call for Isfjorden/Åndalsnes, whom subsequently pressed for the equalizer and brought the defense of MSKF frequently into difficulties. But also MSFK had several chances for extending the lead, especially through a header in minute 10 which closely shot off target, and a long shot by Mads Kristiansen (15.).
Conversely, the team was quite lucky only one minute later, when a header from Isfjorden/Åndalsnes hit the goal post.
On the other side of the field, MSFK did better in putting the ball into the net: Jamie Sagstuen worked his way towards the goal area via the right flank and crossed to the left. where Mads Kristiansen did not give any chance to Gudmundur Pall Hreidarsson in the goal of Isforden/Åndalsnes – 2-0 (17.).
Only three minutes later, Mads even had the chance to score a second time; however, the angle was too acute and the ball missed the goal.
From there on, the match continued as toing and froing, with more or less even scoring chances for either team. Moldestudentenes FK once again appeared as rather ball-winning in the duels, but without capitalizing on it, neither by shooting from distance nor by headers – the ball simply did not find his way into the goal.
RELATED: Superior victory for Moldestudentenes FK
In minute 40, it was only the goalkeeper’s fingertips that averted the third goal for MSFK.
On the other side, shots from Isfjorden/Åndalsnes first only hit the goal post and immediately afterwards the crossbar. Therefore, the first half was finalized with the preliminary result of 2-0.
After the break, both teams changed their teams on several positions; for MSFK now also the two-time goal scorer from the first match, Marcus Jørgensen, entered the field.
Still, it was again Mads Kristiansen who created the first two real scoring chance in this second half, and that within a few seconds; however, in both situations it was the goalkeeper who was more successful. In the following, both teams tried to create scoring chances, but reached the end of the line latest at the opponent’s goalkeeper.
And so it lasted until minute 77, when Molde finally managed to make the game safe: Topscorer Marcus Jørgensen outplayed goalkeeper Hreidarsson and only had to send the ball into the net. Scoring three goals in two matches, Marcus is now also the leader in the division’s scoring charts.
After that, MSFK even had the chance to score a fourth goal; after Lars-Andreas Sigdestad outplayed the entire opposing defense, he passed to Sebastian Olafsen who only had to roll the ball into the empty net, but missed the ball. Only seconds later, the ball already seemed to be behind the goal line after a shot by Lars-Andreas Sigdestad again, but the goalkeeper managed to parry with a watchable flying save.
Finally, Isfjorden/Åndalsnes still got a chance to score when referee Myklebust awarded them with a penalty kick (89.). However, MSFK-goalkeeper Martin Jansrud guessed the corner and saved his team of getting a last-minute goal against. The fans at Lubbenes KGB gave him cheers with “Jansrud! Jansrud!” shouts.
Thus, the match ended 3-0 for MSFK; a victory, that then was deafeningly celebrated in the team’s locker room.
With six points after two matches, MSFK continues heading the table in their division.
The next match is scheduled for coming Thursday, 10th of May, against Fiksdal/Rekdal /Tomrefjord 2, again at Lubbenes KGB.
Lineup Moldestudentenes Fotballklubb:
Martin Jansrud, Morten Skaar, Truls Vestnes, Tobias Wingaard, Andreas Aarra, Henning Hellebust, Trym Brakstad, Alexander Skredlund, Mads Kristiansen, Sebastian Olafsen, Jamie Sagstuen
Substitutes: Jørgen Kjenne, Nicklas Brandal, Marcus Jørgensen, Håkon Sandvik, Lars-Andreas Sigdestad, Espen Gustavsen, Anders Skodje
Goals:
1-0 Tobias Wingaard (2 min)
2-0 Mads Kristiansen (17 min)
3-0 Marcus Jørgensen (77 min)
Yellow card: Tobias Wingaard (57 min), Espen Gustavsen (78 min)
Referee: Bjørn Magne Myklebust
Friday afternoon, iStudent organized a farewell dinner on campus for all volunteers who will soon graduate from HiMolde to honor their commitment to the student community.
By RAPHAELA OSSBERGER and BENJAMIN MOEYERSONS (photo)
“Tusen hjertelig takk!“
With these grateful words HiMolde’s rector Steinar Kristoffersen concluded his speech to around 30 students who gathered in the canteen for a fancy dinner. But they were not just any students; they were students who have been dedicating a considerable part of their lives over the last two or more years to the student community at Høgskolen i Molde. This by being active members in one or several of the student organizations. In appreciation for their efforts, iStudent invited them for a final dinner with burgers and chocolate cake.
In his speech, Steinar Kristoffersen emphasized the importance of being a volunteer: “You should write that in your CV as a very relevant experience for your future life. It makes you stand out, and you should really highlight that!” Another benefit he mentioned was the importance of the friendships and communities that are created and intensified by being part of a student organization.
As visible sign for the appreciation for their commitment, each volunteer was called to the stage and received a certificate from iStudent and a white rose as remembrance for the time at the university in the City of Roses.
For the students this event was one of the last ones as active members of HiMolde’s student community and thus a nice opportunity to meet again and talk about current thesis topics, plans for the future, or simply to wallow in the memories about their time spent together in one of the student organizations.
For most students, the dinner was probably not a “farewell” but rather a “see you soon” event – because just as rector Steinar Kristoffersen said, the friendships established though the student organizations will last.
On ESN Moldes’s Facebook page and moldestudenten.no it was published that ESN Molde would give students controversial awards for being sexy, horny or drunk, but ESN leader Timothy Nemytov says the awards will be in categories that are «positive and funny».
By ANETA GRABMÛLLEROVA and ARILD J. WAAGBØ
ESN Molde board member Alejandro Bauzá, who is organizing the party with the obvously controversial awards, started out defending the categories.
“What I think will be the highlight of the night though is the Erasmus Oscar contest. We are thinking about awarding students in four different categories; the best dancer, the drunkest students, the sexiest student and the horniest students,” explains ESN Molde board member Alejandro Bauzá from Cuba. “The winners are going to be elected by the ESN board from the international and Norwegian students.»
«Don’t you think some students might find the awards offending or harassing?»
«It is nothing serious, it is just about having fun. It is not supposed to be offending or harassing. However, I think we need to discuss it with the ESN board if we should keep those categories,” realizes Alejandro Bauzá. “We don’t want to humiliate anyone and if it is not okay, we can just change or cancel it.”
ESN Molde board leader Timothy Nemytov of Belarus says the categories sexy, horny and drunk was used as jokey examples, and that they should not have been published on Facebook or moldestudenten.no.
– I think we must have misunderstood each other on the board, and we will pick new categories for the Erasmus Oscars. The categories will be positive and funny. Personally, I don’t like serious awards, and we will give awards that make people laugh and feel entertained, Nemytov says.
The Spring Party will be in the spirit of memories of the time the students had here in Molde this semester. The students are encouraged to wear white shirts, so the students can write names and notes for each other and keep the T-shirt as a good memory.
“Unfortunately, we haven’t got the t-shirts yet. They were supposed to be sold in the bookstore, however we haven’t received them yet. We are trying to solve this as soon as possible,” says Alejandro Bauzá.
“The plan for Friday is simply to make a great party,” says Alejandro Bauzá. “The party will start at 9 pm. There is going to be DJ Daniel Schempp, previous Erasmus student, who flies back from Germany to play some great music.”
Part of the party is also going to be an exhibition of pictures collected from students from the entire semester.
“We managed to collect about 70 pictures so far. It will be nice reminder of all those great experiences this semester has brought,” says Alejandro Bauzá.
Professor Svein Bråthen, dekan på Avdeling for logistikk, opplyste på dagens møte i høgskolestyret ved HiMolde at NTNU er mer positive til samarbeid med høgskolen enn før.
– Det har blitt mer interesse fra NTNUs side etterhvert, og vi har vært litt forsiktige, sa Bråthen, da han orienterte om avdelingens arbeid med en samarbeidsavtale med NTNU.
Etter planen skal en samarbeidsavtale med NTNU behandles på høgskolestyrets strategisamling de siste dagene av august.
Anette Kristin Myrstad, som er ansattvalgt styremedlem, spurte Bråthen om Avdeling for logistikk har orientert seg mot Trondheim eller Ålesund når det gjelder NTNU-samarbeid.
– Vi går mot Trondheim, mot moderskipet, svarte Bråthen.
Professor Harald Martin Hjelle, som også er ansattvalgt styremedlem, tilføyde dette om avdelingens arbeid mot NTNU:
– Vi veiver ikke med fusjonsflagget, og møter stor velvilje.
Arne Jakobsen, eksternt styremedlem, lot seg begeistre over det han hørte, og omtalte det som «en liten forelskelse». Han ga uttrykk for at et samarbeid mellom NTNU og HiMolde vil styrke Norge logistikkfaglig.
I Bråthens orientering pekte han på en rekke områder for faglig samarbeid, som f. eks. HiMoldes seminarekke i logistikkfag samt bytransportmodulen i samspill med NTNUs masterstudier, samarbeid om doktorgradsutdanning i transportøkonomi, en «eksperter i team» «landsby» med f. eks. bærekraftig bylogistikk som tema, bytransport, e-læringssystemer og digital pedagogikk, helselogistikk, og optimering og planlegging.
Svein Bråthen ble forøvrig senere i styremøtet kallet til stillingen som dekan for avdelingen i tidsperioden høsten 2018 til sommeren 2020. Se Bråthens presentasjon under, som også tar for seg studietilbudet i Kristiansund:
Svein Bråthens presentasjoner på styremøtet (PowerPoint)
Ottar Ohren, som har steppet inn som dekan på Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap, pekte særlig på innovasjon og entreprenørskap som et fagområde det bør jobbes videre med når det gjelder samarbeid med NTNU, og sa at det er avtalt å etablere en erfaringsbasert master i helseledelse sammen med NTNU.
Studietilbudet i Kristiansund sto, som nevnt, også på dagsorden, og Ohren sa at det kan være aktuelt å starte et årsstudium i bedriftsøkonomi i Kristiansund. Dette skal behandles på avdelingsstyremøtet 16. mai.
Ohren nevnte også muligheten for å sette i gang en bachelorutdanning i rettsvitenskap, siden dette tilbudet per i dag ikke fins i Midt-Norge, men understreket også at avdelingen er skeptisk til en full etablering av dette i Kristiansund.
Ottar Ohrens presentasjoner på styremøtet (PowerPoint)
Førsteamanuensis Hans Petter Iversen, som er stedfortredende dekan for Heidi Haavardsen på Avdeling for helse- og sosialfag, orienterte høgskolestyret om flere samarbeidsprosjekter med NTNU: universitetslæreres syn på tverrprofesjonell læring, unge eks-fangers syn på hjelp og støtte etter fengsel, døve brukeres syn på velferdstjenester og effekten av styrketrening for eldre.
Orienteringen var basert på et notat fra Heidi Haavardsen:
Dekan Heidi Haavardsens notat om NTNU-samarbeid (Word)
Iversen sa at avdelingen vurderer å starte opp et ny desentralisert deltidsutdanning i sykepleie i Kristiansund fra høsten 2019, basert på erfaringene fra den pågående deltidsutdanningen i Sunndal. Han understreket imidlertid at det er utfordringer knyttet til å skaffe nok praksisplasser til studentene i kommunene.
Den nye deltidsutdanningen i vernepleie i Kristiansund – som starter til høsten – fikk hele 245 søkere. Iversen sa at avdelingen trolig kommer til å ta inn 60 studenter på programmet.
Beinta í Jákupsstovu og Turid Aarseth ble professorer – og Bjørn Guvåg ble dosent – på høgskolestyrets møte tirsdag.
Beinta í Jákupsstovu (66) ble ansatt som professor i samfunnsendring/samfunnsvitenskap. Jákupsstovu har jobbet ved høgskolen i 31 år. Les mer om hennes arbeid på Cristin.
Turid Aarseth (60) fikk opprykk til professor i vilkår for profesjonsutøving i helse- og sosialtjenesten. Aarseth har vært ansatt ved høgskolen i 32 år. Les mer om hennes arbeid på Cristin.
Bjørn Guvåg (65) ble ansatt som dosent i organisasjonsfag. Guvåg har jobbet ved HiMolde i 38 år, og på Cristin kan man lese mer om hans arbeid.
Videre ble Carlos Sousa ansatt som professor i markedsføring og strategi. Sousa er portugiser, og jobber i dag som professor ved Durham University i England.
Alex Krumer ble ansatt som professor i Sport Management – sportsøkonomiske emner. Krumer er israeler, og jobber i dag som postdoktor ved Universitetet i St. Gallen i Sveits.
Gissur Erlingsson ble ansatt som professor i samfunnsendring/samfunnsvitenskap. Erlingsson er islender, og arbeider i dag som førsteamanuensis ved Linköpings universitet.
Også Stig Ole Johannessen ble ansatt som professor i samfunnsendring/samfunnsvitenskap. Johannessen er i dag professor ved Nord universitet og OsloMet.
Se intervjuene med studentene som vil inn i styret til Høgskolen i Molde. Temaer: Studenthus, videoundervisning m.m.
Studentkandidatene til høgskolestyret (menn)
Tirsdag klokka 10 til 14 er det valg i Molde og Kristiansund av studentrepresentanter til høgskolestyret. Se intervjuene med de mannlige kandidatene: Markus Lilleheil, Michael Larsen, Øyvind Magnussen og Sebastian Gustafsson.
Publisert av Panorama HiM 14. mai 2018
I følge NRK [1] forpliktet Norge seg til å øke forsvarsutgiftene til 2% av BNP på NATO-toppmøtet i 2014 i Wales. Ettersom 10 år fra 2014 innebærer 2024, og vi nå allerede har nådd 2018, er det kanskje ikke så overraskende at media begynner å interessere seg for saken.
Statsminister Erna Solberg (H) måtte derfor forsvare manglende 2%-måloppnåelse i NRKs Politisk kvarter forleden. Her oppe blant fotballtabeller, toppscorerlister og gamle utgaver av «Shoot» og «Goal» lar vi oss igjen overraske av den politiske diskusjonen og ikke minst medias rolle. Politisk kvarters anker var øyensynlig kun opptatt av om hvorvidt Høyre hadde lovt å oppfylle et slikt mål, og om det faktisk skulle oppfylles innen 2024.
Elefanten i rommet her er selvsagt ikke måloppnåelse eller ikke, men snarere målet selv. Hvem er det som har fått det for seg at Norge skal bruke 2% av BNP på forsvar? Så vidt jeg har forstått det er BNP et mål på et lands samlede produksjon av varer og tjenester og sånn sett kanskje en rimelig ‘proxy’ for verdiskaping. Hvordan kan det ha seg at de verdiene et land genererer skal definere behovet for å forsvare seg mot fiender?[2] Å oppfylle et slikt mål vil jo måtte innebære at i tids-tilstand A med få fiender skal en bruke akkurat like ressurser som i tids-tilstand B med voldsomme trusler, gitt at BNP er likt i A og B.
Vi skal ikke påberope oss å være eksperter på annet enn forsvar i fotballen, men her er det en åpenbar brist i logikken. Det å la forsvarsutgifter utgjøre en andel av inntektene vil jo bety at vi i Norge skal bruke mye per penger (altså kjøpe mange flere tanks og fly – omlag 10 ganger så mange – ettersom vårt BNP er omlag 10[3] ganger høyere) enn for eksempel Serbia – gitt at trusselbildet er likt for de to landene. Til overmål vil nok mange mene at Serbias forsvarsbehov (for øyeblikket) kanskje til og med er større enn Norges – forstå det den som kan.
Om vi skulle overføre en slik strategi på fotballen vil det eksempelvis kunne bety at MFK skulle definere at en fast andel av billettinntektene skulle brukes til å kjøpe nye spillere, totalt uavhengig av tabellsituasjon, muligheter for europeisk kvalifiseringsspill og faktisk eksisterende lagsammensetning.
Dette er selvsagt det reneste idioti. Det å koble forsvarsutgiftene som en fast andel til BNP kan kun gavne en aktør: Forsvaret.
Det faktum at NATO, Trump, Stoltenberg og resten av gutteklubben kan lansere slike forslag er knapt nok overraskende. Mer overraskende er det dessverre at journalistene ikke synes å forstå hva dette dreier seg om. Her må en selvsagt stille helt andre spørsmål enn de vi får servert i Politisk kvarter.
Hvor kommer 2% fra? Hvorfor ikke 1,9437%? Hva er logikken i å bruke en fast andel av BNP på forsvar, burde ikke det dynamiske trusselbildet definere forvars- og ressursbehovet?
Kanskje det ikke bare er lærerutdanningen som er moden for revisjon?
Det er selvsagt umåtelig fristende å knytte forbindelsen til den hjemlige fotballen og hjemmelagets mildt sagt bleke forsvarsmessige prestasjon mot laget fra Bodø. I følge den lokale ekspertisen røk man på en klassisk feilvurdering av sone kontra mannsmarkering på det famøse innkastet på overtid i andre omgang. Enkelte vil kanskje hevde at slike tabber bør ikke profesjonelle fotballspillere gjøre.
Vi, den ypperste fotballekspertisen, er imidlertid uenige. Vi fristes til og med til å sitere den trønderske landsfader, Nils Arne, «den viktigaste fotbaljlkampen e aljlti denj som kjæm» Slik er det selvsagt også for MFK. Vi får glemme gårsdagens fadeser og se fram mot morgendagen, allerede 16. mai kommer drammenserne på besøk. Det er gjerne bedre med en dram i timen enn en time i Drammen, på tross av stadig byfornyelse der nede.
Heia Molde!
[1] Høyre vil bruke to prosent av BNP på Forsvar innen 2024.
[2] Jo da, en kan argumentere for at rike land kanskje kan ha flere fiender enn fattige land, men lett tilgjengelig empiri vil nok bekrefte det motsatte. Krig og konflikter har en lei tendens til å manifestere seg der folk er som fattigst.
[3] Se Liste over land etter BNP.
–> Kjetil Kåre Haugen, Odd Williamsen, Arve Hjelseth og Steinar Kristoffersen er spaltister i Panorama.
Katrine Bjørnbakk (26) og Øyvind Magnussen (24) skal representere studentene ved HiMolde i høgskolestyret i studieåret 2018/19.
Det er klart etter dagens valg i Molde og Kristiansund, i følge valgstyret ved høgskolen.
Øyvind Magnussen var studenvalgets klare vinner, med 78 stemmer i ryggen. Magnussen er fra Bergen. Han har tidligere tatt en bachelorgrad i logistikk ved HiMolde og er nå i gang med en mastergrad i logistikk.
Han får følge inn i styret av Katrine Bjørnbakk, som fikk 56 stemmer. Bjørnbakk er fra Mo i Rana, og er andreårsstudent på bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon.
Deres varapresentanter blir Victoria Ness (46 stemmer) og Sebastian Gustafsson (24 stemmer).
Hedda Nes fikk 25 stemmer, men Gustafsson ryker forbi henne på grunn av bestemmelsen om kjønnsmessig balanse i valgkretsen, Videre fikk Michael Larsen 14 stemmer og Makus Lilleheil 12 stemmer. Det ble totalt avgitt 143 stemmer i valget.
Det var også valg av ansatte til avdelingsstyrene i perioden høst 2018 til sommer 2020. Her ble resultatet slik:
Faste medlemmer: Else Jørgensen, Hans Gunder Inderhaug, Aud Jorun Orøy, Hans Petter Iversen og Signe Bugge.
Faste medlemmer: Turid Aarseth, Lisa Hansson, Knut Peder Heen, Hallgeir Gammelsæter og Svein Ivar Halvorsen.
Faste medlemmer: Halvard Arntzen, Johan Holmgren, Katerina Shaton, Ingrid Uthaug og Merete Ludviksen.
Friday was a great opportunity to take a break from exams, enjoy the sun, drink some beer(s) and dance to the beats by DJ Daniel Schempp! iFri, MSH and ESN catered for a social end of the semester.
Brilliant sunshine and almost 20°C outside temperature – but most students at HiMolde just know that by hearsay due to being too busy with exam preparation and wrirting theses. Therefore, iFri and MSH initiated an exam break event at Kringstadbukta to bring them out of their ‘study caves’.
The organizers around iFri leader Mari Bøe prepared BBQ grills and sausages – what works better for that than free hot dogs? Snacks and soda, chilled music and the good mood of the students supplied the rest. To lose the tensions caused by hours-long stitting in front of the laptops and books, they prepared fun competitions like egg-throwing and limbo. The prospect of winning valuable prizes such as cinema vouchers and backpacks provided by various shops in Molde encouraged every participant to do his best.
In the evening, ESN kicked off the last party of the semester. Students were encouraged to wear white t-shirt, which they soon turned into collection of signatures, signs and little notes that will remind them of the great time they have had during their semester abroad. Previous German exchange student DJ Daniel Schempp travelled once again back to Molde to create cheerful atmosphere and make the crowd dance.
“I took a break from studying and it’s amazing,” laughs German exchange student Matthias Lange and ads: “We are not celebrating the end of semester, we are celebrating the entire semester. During those months here we went on amazing trips, we were hiking, stayed at cabins. We all had a great time,” recalls Matthias Lange.
For many international exchange students these are last couple of days of their semester abroad. Exhibition of photos collected from students was a nice reminder of all those great memories they have gained during the five months here in Molde.
“I love the exhibition, we collected many pictures, and I am glad people wear those white t-shirts and everyone enjoy it,” says the organizer of the Spring party and ESN vice-president Nikola Krahulcová.
Some of the students did not hide a sentiment that the semester is nearly over. “I feel very sad, the community here is small, but very nice and people are very kind. I might cry tomorrow,” admits Fraser Sturgess. However, those white t-shirts full of signs and notes from their friends will always remind them of the great time they have had here. “For many of us, it was the best semester of our lives. We had a lot of opportunities to spend time together and make friendships for life, but now let’s party for one last time!” says Belorussian student Vlad Lapets.
– Vinn-vinn for studentene og Glamox, sier divisjonssjef Knut S. Rusten.
Rusten, som leder Professional Building Solutions-divisjonen (PBS) i Glamox, sier at de øyeblikkelig tente på SKIFT-prosjektet med Høgskolen i Molde da de fikk det presentert.
SKIFT er en grasrotbevegelse som er startet av fagansatte og studenter ved høgskolen, og har samarbeid med næringslivet som ett av sine fem hovedpunkter for å løfte studieprogrammene.
– Reelle markedsdata fra næringslivet kommer studentene til gode, og vi i Glamox får hjelp til å løse våre utfordringer. Det er kjekt at vi har engasjerte folk på høgskolen som tar et slikt initiativ, sier Rusten.
RELATERT: Øker innovasjonsfarten
På tampen av april var Rusten på Molde campus og holdt foredrag for førsteårsstudentene på bachelorprogrammene i logistikk og øk-adm om hvordan Glamox bruker matematikk i arbeidet med sortiments-, produksjons- og lagerstyring.
Se første time, og andre time, av forelesningene med Rusten.
I løpet av forsommeren og høsten vil Glamox få en levering fra SKIFT-prosjektet i form av matematiske modeller som skal gi selskapet bedre salgsprognoser og effektivisere lageret.
– Prognosene vil være basert på våre egne tilbudsdata til kunder, noe vi ikke har gjort før. Målet er å få mindre kapitalbinding i lagerhold, og å gi kortere ledetid for kundene våre, sier Rusten.
RELATERT: – Kampen står om energibruk
Han opplyser at selskapet har rundt 200 selgere over hele verden som hver dag skriver ett til to tilbud til kunder, med typisk 10 til 20 tilbudslinjer med forskjellige varer. Det er disse dataene som ligger grunn for de nye modellene som nå utvikles i SKIFT-prosjektet.
– Jeg syns det er kjempeinteressant, erklærer Rusten.
Glamox, som produserer lys- og varmekilder, har cirka 350 ansatte i Molde og 1300 på verdensbasis. I 2017 omsatte selskapet for 2,615 milliarder kroner, og fikk et driftsresultat på 293 millioner kroner (EBIT).
Hvis du var i nærheten av et mannskor på nasjonaldagen i går, fikk du sikkert med deg noe av sangen som begynner med «For Norge, Kjempers fødeland, vi denne skål vil tømme!».
Sangen «Norges Skål!» ble av Henrik Wergeland kalt for «en norsk Marseillaise»; altså en parallell til den franske nasjonalsangen som ble skrevet 20 år seinere. For denne uoffisielle norske nasjonalsangen ble skrevet i 1771 av student Johan Nordahl Brun fra Trondheim, til bruk i det norske selskap i København, der sunndalingen og seinere Eidsvolls-mann Jonas Rein var blant medlemmene. Sangen ble oppfattet som revolusjonær og ble forbudt. Forfatteren ble seinere i livet biskop i Bergen og var blant de mest danskvennlige i 1814. Han sto bak vedtaket om at Christie og de andre Eidsvolls-mennene fra Bergen møtte med bundet mandat: de skulle stemme imot enhver tilnærming til Sverige.
Sønner av Norge
Denne sangen avløste den forrige som Norges nasjonalsang i 1820, og var i bruk inntil Bjørnsons tekst erobret nordmennenes hjerter ved grunnlovens 50-års jubileum 1864.
Teksten handler om de frie nordmennenes store bedrifter i kunst, vitenskap og krig til alle tider og priser den norske naturen. Forfatter er Henrik Anker Bjerregaard, som samtidig skrev teksten til den lystige operaen Fjeldeventyret.
Ja, vi elsker (parafrase)
Men så til saken! Har du tenkt over hva versene i fedrelandssangen vår egentlig forteller om? Her har jeg laget en innholdsdeklarasjon! Forfatter Bjørnson hadde virkelig studert historieboka grundig.
1
Norges værharde kyst stiger opp over horisonten når vi kommer hjem med skip. Vi minnes vår stolte historie. Sangen oppsummerer Bjørnsons ømme kjærlighet til fedrelandet og hans beundring for landets historie.
2
Harald Hårfagre samlet Norge i slaget ved Hafrsfjord ved Stavanger i år 872, ved sin militære overlegenhet over danskene. Håkon den gode som seiret i slaget i år 955 på Rastarkalv der Frei kirke nå står, seiret to ganger med en langt mindre hær enn angriperne, men falt i slaget mot danskene på Fitjar på Stord, seks år etter Rastarkalv, og ble hyllet av Øyvind Skaldespiller, som sa: «det skal gå en evighet før Norge igjen får slik en konge».
Olav den hellige døde for kristendommen på Stiklestad i 1030. Fra Norges fjellheim krevde kong Sverre Sigurdson, som selv var utdannet som prest, men lyst i bann, i året 1194 å få bestemme over kirken i Norge, på Pavens bekostning.
3
I 1612 ble Norges militære sårbarhet avdekket av svenskrekrutterte leietropper som tok sjansen på å gå gjennom Norge på vei til Sverige for å delta i Kalmarkrigen. Krigen handlet om verdenshandel og rettighetene til Nord-Norge. 400 skotske soldater som skulle gå fra Romsdalsfjorden gjennom Gudbrandsdalen, ble på det nærmeste tilintetgjort av lokale bønder.
Peter Wessel, født i Trondheim, snarrådig og dristig dansk-norsk sjøhelt, ble adlet under navnet Tordenskiold. Under krigen i 1716 ødela og erobret han en svensk transportflåte i Dynekilen ved Strömstad. Dette førte til at svenskene oppga beleiringen av Fredriksten festning, og mistet sin rolle som stormakt. Den svenske hæren ble vist vei hjem.
Kvinnene har ofte gjort stor innsats i forsvaret av Norge. De varslet da skottehæren kom gjennom Gudbrandsdalen og Anna Colbjørnsdatter viste stor krigslist under Den store nordiske krig, da hun lurte de svenske soldatene på Norderhov prestegård ved Hønefoss i 1716. Anna har etterkommere i Kristiansund.
4
Befolkningen i Halden satte i 1716 fyr på byen sin for å hindre svenske Karl XII i å ta kontroll der. Dette verset ble tilføyd til sist, som en reaksjon mot forslaget om endringer i grunnloven med sikte på mer fullstendig union med Sverige i 1870.
5
Under Napoleonskrigene ble handelen blokkert av britiske krigsskip. Når det samtidig var dårlige jordbruksavlinger, ble det sult og sykdom. I januar 1814 ble odelsretten til Norge overført fra Danmarks til Sveriges konge. Men Norge erklærte seg selvstendig og fedrene på Eidsvoll vedtok grunnloven før krigen mot Sverige brøt ut. Den endte snart med våpenhvile.
6
Etter 1814 har Sverige ikke ført krig. Nedrustningen og forbrødringen begynte. De skandinaviske land bør forsones og arbeide sammen. Bjørnson mente at Norge og Sverige sammen burde hjelpe Danmark mot Tyskland i 1864. Det er unikt at internasjonal empati berøres og at ordet skam brukes i en nasjonalsang. Og det er interessant at melodien til Ja, vi elsker ble skrevet av Rikard Nordraak da han studerte i Berlin høsten 1863. Den er originalt skrevet for mannskor.
7
Bjørnson var opptatt av menneskerettigheter. Blant hans store saker var kampen mot fattigdom og klasseundertrykkelse, hans arbeid mot rasisme, for de små nasjoners rett til selvbestemmelse og for likestilling og ytringsfrihet. I dag kan Bjørnson lett misforstås i retning av norsk selvdyrking, men da han diktet ”Ja, vi elsker», var det som talsmann for en nasjon som fremdeles var i en påtvunget union med Sverige etter århundrene under dansk styre. Hans kamp for Norge må forstås som del av hans totale engasjement for frihet for alle land og folk.
8
Vi står på skuldrene til de utallige generasjoner som har stridd for å løfte folket fra nød til velstand. Om nødvendig vil vi kjempe for å bevare fred og frihet.
They come in hundreds on the 17th of May, and yet each one is unique: the Norwegian bunad. Reason enough for Panorama to take a closer look at this phenomenon and go on a vunad hunt through Molde.
By RAPHAELA OSSBERGER and BENJAMIN MOEYERSONS (photo)
In Norway, no year respectively no National day passes without raising the question which bunad is the most beautiful one. Especially the media apparently loves to come up with rankings about the more than 400 different versions of the Norwegian national costume. In recent polls, the blue-colored Nordlandsbunaden – most common in the regions of Nordland, Troms and Finnmark and consequently rarely represented around Molde – took the lead in those rankings.
Still, considering that incredible and multitudinous number of bunads that are paraded on the 17th of May, we finally agreed that it is sheer impossible to decide about which one is the most beautiful. And of course, each wearer is convinced that his/her bunad is the most beautiful one since everyone connects a certain story or even history with it. What day is better qualified for that than the Norwegian National day when each and every Norwegian (or at least almost) wears his or her own traditional costume.
We started our ‘hunt’ already in the morning when Molde’s kindergarden and school kids performed their parade through the town. Final result of this initial observation: a whooping of 17 different bunad versions. The most prominent one is obviously the local Bolsøybunad. It consists of a blue skirt and a top part in the same color with flowery embroidery ornamented with silver brooches. Also the Malobunad consisting of a red top and a blue skirt is seen very often. This one, the similar Nordmørsbunad, the Bolsøybunad and the black bunad from Sunnmøre represent the Møre and Romsdal region.
RELATED: Norges skål!
Later in the day we meet Kristin who wears the latter one and explains: “What I like most about my bunad is actually the color. You could also have it in blue, but I like black more.”
Whilst Kristin even wears her cape on this day to protect herself from the wind, men wearing the male version of Sunnmørsbunad sweat even in these conditions.
“I was really happy when I heard that it would only be 11°C today, but even that is way too hot for this dress!”, says Henrik in his Sunnmørsbunad when he arrives at HiMolde to celebrate the day together with his fellow students.
Here, the number of different Bunads multiplies since the students come from all over the country; like Ingvild who comes from Fanahammeren in Hordaland and wears the Fanabunad which has a black skirt with a white apron and a red-blue top decorated with tiny pearls. “I really like all the details and the colors.”
Although each bunad is supposed to represent a certain region of Norway, there are also nationwide costumes which are similar to the bunad but not the same.
“I wear a so called ‘festdrakt’, it does not belong to a certain region”, Astrid explains. “My grandma had such one; therefore I also wanted to have it. I actually wear it several times a year, not only on 17th May but also for confirmations, baptism and things like that.”
Considering all the beer that is drunk and all the cake and hot dogs that are eaten on that day, some unexpected and especially unpleasant adversities are likely to damage one or another bunad – what can be a middle catastrophe considering the monetary price and non-material value of the dress. Some insurance companies detected exactly this as additional business and therefore offer a special 24-hour insurance for your bunad that covers any damage that happens on the 17th of May up to a certain amount.
RELATED: Bunad – the ever popular dress for special occasions
“I have such one! I even asked again if that is valid for my bunad because you never know what happens”, Maren wearing her green-turquoise version of the Nordmørsbunad. And she is definitely right, such jewels need to be taken care of what applies to all of the finally 29 versions we spotted on that day.
Unfortunately it was not possible to answer the most interesting question, namely what one wears underneath the Bunad. But that is probably a topic to be discussed at a later hour on that day …
