Vi skal helst ikkje kaste mat, men vi gjer jo det likevel. Altfor mykje mat blir kasta. Det kan vi bli motlause av viss vi hugsar at folketalet veks og at behovet for meir mat veks i takt med dette.

Vi kan rett og slett ikkje halde fram med å hive matressursar i ei verd der det er mangel på mat. Også vi relativt rike menneske her nord kan koma i ein situasjon der vi ikkje lenger får kjøpt alt vi vil.

Eg kjenner likevel eit godt håp når eg ser TV-program som Matsjokket på NRK, der kapteinen på Kokkelandslaget entusiastisk viser fram korleis vi kan bruke det som ligg att i kjøleskapet i staden for å kaste det. Det var også veldig kjekt å sjå eit innslag på Dagsrevyen nyleg der kokk og soussjef Øyvind Tiller ved Britannia hotell tala varmt for å redusere matsvinn. Han forklarte korleis han sørgjer for at gjestane får kjempegod frukost på hotellet sjølv om det ikkje ligg enorme mengder forskjellig mat framme altfor lenge, slik vanleg er.

Med ein ny frukostfilosofi som fremjer kvalitet meir enn kvantitet, og som reduserer matsvinn effektivt, har hotellet i Trondheim klart å vinne sølv i kåringa av landets beste hotellfrukost berre halvåret etter at hotellet gjenoppstod etter ei større renovering.

Skal vi skjemmast for å kaste mat? Ja, det kan godt hende det hjelper på motivasjonen vår for å unngå å kaste så mykje mat. Men det viktigaste er kanskje nettopp det programmet Matsjokket gjer – å lære oss korleis vi på ein god måte kan bruke opp den maten vi trur er for gammal.

Skam er inne i tida i klimasamanheng. Såkalla «kjøttskam» er ein variant. Å påleggje oss å skulle skjemmast for å eta kjøtt og særleg raudt kjøtt er ganske absurd i eit land som Noreg. Skal vi vera ansvarlege må vi sørgje for å forsyne vår eiga befolkning med mest mogleg av den maten som trengst.  Vi må òg sørgje for å ha ein best mogleg matvareberedskap til framtidige krigar og økonomiske kriser som kjem til å påverke oss anten direkte eller indirekte.

Vi lever i eit land der gras- og beiteressursane legg til rette for husdyrhald i store delar av landet, medan kornproduksjon er stort sett avgrensa til berre somme delar av landet. Vi må derfor importere store mengder mat, og endå mykje større mengder mat må vi importere dersom vi legg ned husdyrhaldet. Vi bør definitivt auke bruken av gras- og beiteressursane her til lands heller enn å  la dei gro att.

I staden for å grava oss ned i skam for det eine eller det andre, er det betre om vi begynner å bli meir opptekne av å eta opp mest mogleg av den maten som blir produsert som nettopp menneskemat, i staden for at han går i søpla etter nokre vekers eller månaders formålslaust opphald i kjøleskapet vårt.

–> Kjetil Kåre Haugen, Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth og Jenny Klinge skriv fast i Panorama.

The culture of giving is quite popular in Norway. Especially in a small town like Molde, individuals and organizations give away new or old items they no longer need to those who can make use of them.

By SUMAN DURA (text & photo)

A great example of this is the upcoming “Gratisbutikken”. “Gratis” means “free”, and “Butikk” means “shop”.

The volunteer center will collect clothes and shoes from donors and provide them for free to those in need. Torunn Haldorsen, the head of the volunteer center in Molde, came up with this idea in February. Ten months later, her idea is finally coming into reality. With this initiative, she wants to make a difference in the community by encouraging people to be kind and compassionate.

The opening of the shop is said to be December 5th, and then it will remain open twice a week – Mondays and Thursdays. However, that is subject to change depending on the number of volunteers who sign up to help at the shop. For those who want to work at the free shop, there is no restriction as to age, gender or nationality.

Even those who cannot speak Norwegian are encouraged to apply. The job responsibilities include sorting clothes, washing, folding, placing them on the shelves and creating a welcoming environment in the shop for everyone. Along with contributing to the community, this will be an opportunity to get some work experience and language training.

Torunn added that there is no limitation to how many items a person can take, but it is expected that people will think of others too and take only what they need. This shall not be confused as a competition to the second-hand stores, but as an honest initiative to create a change and make difference in the community by sharing. It will also help the environment by reusing old clothes and shoes instead of throwing them away as waste.

Torunn has bigger plans for this shop. She intends to continue this for long-term. In her interview with Panorama, she told us that she is planning to collaborate with the high schools in Molde to recruit school students every year and make this a tradition. There is also the possibility to open another outlet at Nesset in future.

– This shall not be stereotyped as a shop only for poor people. Even designers who want to experiment and redesign clothes and shoes can benefit from this, as it will serve as a source of material for them, Torunn Haldorsen said.

The free shop is already generating curiosity among the general public. Around 20 participants attended the information meeting on  November 14th to know more about the free shop and sign up to work.

If you want to volunteer at Gratisbutikken, you can call 97081206 or send an email to torunn.haldorsen@molde.kommune.no.

Prøveordningen med flipped classroom-undervisning i matte karakteriseres som en suksess. Se hva som foregår i klasserommet!

Selvsagt har gleden vært stor etter seriegullet. Den knusende seieren mot Strømsgodset som avgjorde gullkampen, har resultert i gledessignaler av ulike slag.

Mitt personlige bidrag har dreid seg om en litt fiffig anvendelse av moderne teknologi. Litt tilfeldig, dog i forbindelse med et personlig jubileum, har jeg blitt den stolte eier av en Apple Watch. Denne (bokstavelig talt) håndholdte datamaskinen har, overraskende nok, imponert meg. Stadige påminnelser om bevegelser, trening, søvn og almen helsetilstand trodde jeg kanskje ville bli et irritasjonsmoment, men utrolig nok – den har blitt en kjær kamerat i hverdagen.

En ting jeg liker spesielt godt med denne innretningen er muligheten for å designe egne klokker. Med en slik mulighet var veien selvsagt ikke lang til en ide om å markere hjemmelagets seriegull med å designe en gullklokke. Dette tradisjonelle bevis på lang og tro tjeneste i jobben er øyensynlig gått helt av moten, men vi oppe på toppen kan neppe beskyldes for å følge trendene. Tvert imot vil nok de fleste anse oss som både umoderne og bakstreverske. Derfor kunne jeg ikke la anledningen gå fra meg. Litt enkel bilderedigering var alt som skulle til. Noen vakre bilder av Moldefjorden og en transparent MFK-logo viste seg å gi svært så dekorative klokker.

Videoene Hverdagsklokka og Gullklokka viser det endelige resultatet. Selvsagt måtte vi ha ei hverdagsklokke også. Sannsynligheten for repeterte seriemesterskap er nemlig neppe så høy som enkelt eksperter synes å mene.

Uansett, jeg er sjeldent fornøyd med egen innstas denne gangen[1]. Dette ble jo riktig bra. Faktisk så bra at omtanken for andre, andre med behov for å smykke seg med sin beundring og glede for de lokale helter i blått og hvitt, ble vekt. Klokkene kan nemlig bli dine – helt gratis. Ja, selvsagt ikke helt, en Apple Watch må nok til, og om en slik innretning ikke allerede er i ditt eie kan investeringen bli høy nok.

Uansett, ved å laste ned klikk her får du tilgang på råmaterialet for klokkelaging. Det er så enkelt som fem bildefiler, to for Hverdagsklokka og tre for Gullklokka. Disse må selvsagt legges slik at de kan aksesseres via den Iphonen som klokka er koblet til og anvende den klokketypen som kalles Bilder på ‘Apple Watch-en’ for at MFK-klokkene skal realiseres.

Selvskryt kommer kanskje fra hjertet, men det kan allikevel bli i meste laget. Det er andre som fortjener mye mer skryt – laget på Aker Stadion. Hvilken sesong har det ikke vært!

Som figuren ovenfor viser, har MFK hatt første plass i Eliteserien i 24 av de 28 kampene spilt til nå. Fra og med serierunde 4 har MFK holdt leder-posisjonen med ett unntak (Bodø/Glimt ledet i runde 19.). Seriestarten kan kanskje oppfattes som noe svak, men ett uavgjort resultat etterfulgt av 6 seire vitner på ingen måte om svakhet (se figuren under). Dette er overlegent og et aldeles fortjent seriegull.

Figurene ovenfor vitner om en kruttsterk sesong.

Et kuriøst poeng med årets gull er at dette er tidenes første MFK-gull med kun ‘Moldinger’ på toppen. De mer romsdalske medlemmene i teamet har vektlagt dette sterkt, med dårlig skjulte hentydninger til at det tunge kristiansundske innslaget i MFKs tidligere suksesser endelig er en saga blott.

Pipa fikk heldigvis en annen lyd når MFK ansatte O. E. Stavrum som direktør og er dermed tilbake i den ideelle situasjonen med romsdalsk og nordmørsk forbrødring på toppen. Dette er selvsagt helt i tråd med hva fra toppen av Haugens ledelse mener om saken – fogderi er høyst upassende. Vi lanserte jo som kjent for noe tid siden enda mer radikale tanker i denne spalten – se Slik løses sykehus- og fogderistriden for alltid.

Det er selvsagt fristende å leke litt med tanker om neste års Eliteserie. Da spiller igjen både AaFK, MFK og KBK på toppnivå sammen. Det hadde jo vært noe om vi kunne fått 3 lag fra fylket på toppen av tabellen? Dette synes kanskje ikke veldig sannsynlig, men AaFK har hatt tidenes OBOS-liga sesong og KBK gjør det vel fortsatt stadig bedre? Et hjemmelag (nesten) helt uten utenlandsk interesse for spillerstallen, samt tydelige signaler fra Røkke og Gjelsten om forsterkninger, kan kanskje gjøre en slik spådom – om ikke sannsynlig – så i alle ikke helt usannsynlig?

Heia Molde og god jul!

[1] Min salige far brukte alltid å si: «En skal alltid lytte til selvskryt, det kommer fra hjertet».

–> Kjetil Kåre Haugen, Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er spaltister i Panorama.

Lean er et begrep som mange arbeidstakere har møtt en eller gang de siste årene.

Lean-ledelse, Lean-tenkning, Lean-metode, Lean-filosofi, Lean-kultur, Lean-produksjon, Lean-planlegging, Lean-kommune, Lean-IT, ja til og med Lean-innovasjon, er begreper en møter i stadig flere sammenhenger. Det kan synes som at det meste skal være «Leant» for tiden.

Hva betyr så Lean? Slank er den direkte oversettelsen av ordet. Det bebuder at en ved å innføre dette konseptet skal oppnå en slankere og lettere tilværelse. Dette inntrykket forsterkes når en erfarer at en sentral del ved Lean-filosofien er at en skal fjerne «waste», eller sløsing som det heter på norsk. Ved å fjerne det som er overflødig i en organisasjon, skal den bli slankere, mer strømlinjeformet og mer effektiv. Det høres ut som noe bra. For hvem ønsker ikke å bli mer fit?

Det har da også vist seg at svært mange organisasjoner har ønsket nettopp det. Så mange at Lean har blitt betraktet som en global pandemi. Til tross for at det rapporteres om dalende interesse i utlandet, ser ikke interessen i Norge til å ha dabbet av. Tvert om, her har vi sett en ny bølge av Lean skylle inn over landet de senere år. Det har blitt startet flere regionale Lean-forum, som Lean Forum Nordvest i vår egen region. I tillegg til de regional Lean-forumer arrangeres det årlig en stor konferanse om teamet, Lean Forums årskonferanse, hvor også årets Lean-virksomhet og Lean-prosjekt kåres. Aktivitetsnivået synes høyt.

Lean-produksjon er et begrep som ble popularisert gjennom bestselgeren The Machine that Changed the World (Womack et al., 1990). Begrepet og dets innhold kom imidlertid ikke ut av intet. Samtidig med masseproduksjonens fall i Vesten utover 1970-tallet, opplevde japansk bilindustri sterk vekst. Spesielt ble fokuset rettet mot Toyota, som produserte raskere, mer fleksibelt og med mindre feil enn vestlig bilindustri. Toyotas måte å produsere biler på ble kalt Toyota Production System (TPS), og nå ønsket vestlig bilindustri å kopiere disse ideene under merkelappen Lean-produksjon. Womack et al (1990) beskriver Lean-produksjon slik: “Lean production is lean because it uses less of everything compared with mass production – half the human effort in the factory, half the manufacturing space, half the investment in tools, half the engineering hours to develop a new product in half the time.”

Lean stammer altså fra masseproduksjon i japansk bilindustri. Men i dag har alle typer organisasjoner tilsynelatende ukritisk tatt til seg dette begrepet, med tilhørende filosofi og verktøy. En forklaring på denne populariteten kunne ha vært at det er veldokumentert at implementering av Lean gir gode resultater. At det rett og slett er den beste måten å organisere arbeide på, uansett bransje og kontekst.

Det fins det imidlertid liten støtte for i vitenskapelig litteratur (Andersen og Røvik, 2015; Stentoft og Vagn, 2013). En grunn til dette kan være at det finnes mange ulike fortolkninger av hva Lean er, som gjør det vanskelig å måle og sammenligne de ulike tiltakene. Stentoft og Vagn (2013) hevder i sin litteraturstudie at det kan se ut som at en setter merkelappen Lean på nesten alle forbedringstiltak som handler om å effektivisere.

Om det ikke er dokumentert effekt, og konseptet dessuten er uklart, hva er det som gjør at så mange ledere ønsker å introdusere Lean i sine organisasjoner? En mulig forklaring som har vært lansert er at Lean rett og slett er en ledelsesmote, noe som ledere kler sine organisasjoner med for å oppnå legitimitet fra sine omgivelser (Benders and Van Bijsterveld, 2000). Ved å implementere Lean signalerer en at organisasjonen er moderne og endringsvillig. At en lever i tiden, og forventer effektivitet.

Mote eller ei, det er som regel et annet som skjer når organisasjoner setter i gang Lean-prosjekt. La oss ta offentlig sektor, hvor Lean i de senere år har opplevd økt popularitet. En studie gjennomført i en norsk kontekst (Holmemo et al., 2018), viser at det er store forskjeller mellom intensjoner og hva som faktisk gjøres når Lean innføres i offentlige organisasjoner. Ved hjelp av konsulenter innføres det en hard form for Lean, med fokus på implementering av teknikker og verktøy, som en mener skal gi økt effektivitet, uavhengig av kontekst. Flere har med god grunn betraktet denne harde formen for Lean som en ny-Taylorisme i forkledning.

Business Process Reingeneering (BPR) er en ledelsesmodell som har mange likhetstrekk med en hard form for Lean. Denne ledelsesmodellen var svært populær og nådde stor global spredning utover 1990- og 2000-tallet, godt hjulpet av konsulentbransjen. Ideen kunne ved første øyekast synes god, i alle fall i teorien. Ved å analysere organisasjonens aktiviteter steg for steg, ble forbedringsforslag på de ulike steg i prosessen foreslått, med mål om en helhetlig og effektiv prosess. Så ble hele organisasjonen redesignet i samsvar med dette, uten å ta hensyn til organisasjonens historie eller dens kulturelle kontekst. Senere undersøkelser viste imidlertid at ca. 70 prosent av endringsprosessene med BPR var feilslått (Clegg et al., 2016). Til tross for dette, selger denne typen ledelsesmodell fremdeles godt, men nå under nye merkelapper.

Økt effektivitet i offentlig sektor er blitt et viktig politisk mål. I forrige uke var regjeringens ABE-reform gjenstand for diskusjon i media. Dette er en reform som går ut på at det hvert år skal ostehøvel-kuttes 0,5-0,7 prosent i driftsbudsjettene til offentlig sektor. Reformen sier ikke noe om hvor det skal kuttes, utover at det skal avbyråkratiser og effektiviseres. Målet er å fjerne unødvendig sløseri som regjeringen åpenbart mener er et stort problem innen offentlig sektor. Å implementere Lean kan fremstå som en god vei å gå for å svare på kravet fra regjeringens ABE-reform. Som statsråd Monica Mæland sa på en Lean-konferanse for noen år siden: «Lean-metoden brer stadig om seg. Den sprer seg fra en sektor til en annen, og bidrar til å øke effektiviteten.» Det første har hun helt rett i, det andre er mer diskutabelt.

For om Lean skal være mer enn bare en merkelapp for organisasjoner, må det gjøres synlige endringer. Skal disse endringene gi den effekten som er lovet, det vil si økt effektivitet som Mæland sikter til, må endringsprosessene for det første være vellykket, og for det andre må de oppnådde besparelser overstige kostnadene ved å gjennomføre endringsprosessen og å holde endringene ved like. For det er ikke gratis å endre organisasjoner. Det skal gjerne leies inn konsulenter, internt skal ansatte utdannes i Lean-filosofi og tilhørende verktøy, og noen skal også bruke tid som interne konsulenter for å skape og vedlikeholde Lean-organisasjonen. Ansatte skal videre involveres i å kartlegge nå-situasjonen for å finne ut hvor en kan fjerne sløsing, utarbeide forslag til tiltak, og så gjennomføre endringene. Alt dette skal skje samtidig som organisasjonen skal ivareta sin daglige drift. I selve prosessen og etter gjennomføring skal det måles og rapporteres på mange områder, både på tavler, i rapporter og på møter. Det koster, og kan potensielt føre til økt byråkrati. I søken etter å fjerne sløsing, kan ny skapes. Et lite, men ganske illustrerende eksempel på det siste, var en e-post som alle ansatte ved Høgskolen i Molde fikk for noen år tilbake. Her ble en oppfordret til å rapportere inn såkalte tidstyver, herunder «meningsløs rapportering». Noen falt selvfølgelig for fristelsen å rapportere inn rapportering av tidstyv som tidstyv.

Ordet tidstyv indikerer at vi bruker tiden på noe som vi ikke opplever ikke er knyttet til vår kjerneaktivitet på jobben. Som å sitter på et kjedelig møte, rapportere, eller skrive reiseregning. I Lean-sammenheng er unødvendig tidsbruk en form for sløsing som skal reduseres. Unødvendig venting for pasienter og behandlere er et eksempel på noe som de fleste vil være enige i at det er fornuftig å minimere. Målet med å redusere tidsbruk kan imidlertid føre til at en ansatt får altfor liten tid til å utføre viktige oppgaver. Tid som ansatte i førstelinjen kan oppleve som viktig for oppgaven som skal løses, men som andre har definert som sløsing. Et godt eksempel på dette var da normtiden for hjemmesykepleien ble redusert i Bergen, noe som ikke bare gav dårligere behandling av eldre, men førte til stress og økt sykefravær blant de ansatte. Det er grenser for hvor slank en kan bli når det handler om å bruke tid på mennesker som skal ha behandling, omsorg og læring. En kan kanskje oppnå kortsiktige ressursbesparelser, men den langsiktige kostnaden kan vise seg å bli høy (Ekman, 2018).

Så kan en alltids spørre seg om det ultimale målet om en slank organisasjon er det ledere egentlig bør strebe etter og rette sin oppmerksomhet mot. Ifølge sentrale forskere i innovasjonsfaget er det nødvendig med noe «slakk» i organisasjonen for være innovativ og dermed oppnå langsiktig konkurransekraft. Det betyr at å sette organisasjonen på slankekur, eller å påføre organisasjonen mer å gjøre uten tilførsel av ressurser, ikke alltid er det smarteste en kan gjøre.

Med ønske om en wasteful og fet jul!

ANDERSEN, H. & RØVIK, K. (2015), Lost in translation: A case-study of the travel of lean thinking in a hospital, BMC health services research, 15401.

BENDERS, J. & VAN BIJSTERVELD, M. (2000), Leaning on lean: the reception of a management fashion in Germany, New Technology, Work and Employment, 15(1), 50-64.

CLEGG, S. R., KORNBERGER, M. & PITSIS, T. (2016), Managing & organizations : an introduction to theory and practice, Los Angeles, SAGE.

EKMAN, S. (2018), Offentlig ledelse som gearing og gældsspekulation: Hvordan besparelser og effektiviseringskrav lærer den offentlige sektor at love mere end den kan holde, Menneskelig udvikling, deltagelse og social forandring. Arbejde, hverdagsliv og civilsamfund i forskellige institutionelle sammenhænge, Frydenlund Academic.

HOLMEMO, M. D. Q., ROLFSEN, M. & INGVALDSEN, J. A. (2018), Lean thinking: outside-in, bottom-up? The paradox of contemporary soft lean and consultant-driven lean implementation, Total Quality Management & Business Excellence, 29(1-2), 148-160.

KRAFCIK, J. F. (1988), Triumph of the Lean Production System, Sloan Management Review, 30(1), 41-51.

STENTOFT, J. A. & VAGN, P. F. (2013), Evidence of lean: a review of international peer-reviewed journal articles, European Business Review, 25(2), 174-205.

WOMACK, J. P., JONES, D. T. & ROOS, D. (1990), The machine that changed the world, New York, Rawson Associates.

–> Kjetil Kåre Haugen, Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er spaltister i Panorama.

En distinkt kvinnelig sydsvensk røst var umulig å unngå å høre denne dagen: “Når har du tenkt å invitere kvinner inn i denne tabelltippingskonkurransen din, Haugen?!!»

Fra toppen av Haugen julesepesial av HAUGEN og BRYNJULF OWREN, JAN OLA STRANDHAGEN, MORTEN KRINGSTAD, HARRY A. SOLBERG, BJØRN GUVÅG, OLAV HAUGE, HALLGEIR GAMMELSÆTER, KNUT P. HEEN, LARS MAGNUS HVATTUM, ERLEND VIK, SØLVE MIKAL KREKVIK NERLAND og ANDRE BEKKEVOLD SANDE (medforfattere)

Dette må ha vært tidlig i år, kanskje i februar/mars, og «me-too-kampanjen» hadde satt alle oss menn i en viss alarmberedskap.

Jeg ble ganske så perpleks og lettere utilpass. Dette spørsmålet kom brått på, og jeg rakk ikke å forberede noe fornuftig svar. Jeg tror jeg fikk stammet fram noe à la: «Du etterlyser likestilling her, skjønner jeg. Nå er det ikke kjønn som er kvalifiseringsgrunnlag her, men fotballkunnskap og – aller viktigst – fotballinteresse.»

Jeg følte meg slett ikke vel etter å ha denne uttalelsen og innså raskt at her er det bare å legge seg flat. Jeg fortsatte: «Du har selvsagt rett, jeg har slett ikke tenkt i slike baner og skal selvsagt også sørge for å invitere fotballinteresserte kvinner til neste års tevling. «Bra!» kom det (fortsatt på svensk).

Det er heldigvis sjelden jeg blir tatt slik med buksene nede (ja ikke bokstavelig talt denne gangen – heldigvis). I slike situasjoner er det egentlig bare å legge seg paddeflat, eller om mulig, enda flatere.

Dagens innlegg dreier seg selvsagt om den årlige tabelltippingen – denne noe uhøytidelige konkurransen mellom akademikere i Molde og Trondheim om hvem som makter å tippe mest mulig riktig sluttabell i Eliteserien. Tidvis har laget her oppe på toppen til og med vært så frimodige å sammenligne vår uhøytidelige intern-akademiske kappestrid med de profesjonelle ­– journalister og fotballeksperter i media. (se f. eks. Norgesmester fra Molde, Dobbelt norgesmester og Seriestarten – hvem skal ut?, som for øvrig også inneholder alle de tippede tabellene.)

I forhold til tidligere år har deltagelsen økt betraktelig i år. Hvorvidt dette har ført til det åpenbare tronskiftet på tabelltoppen er det vanskelig å mene mye om. Tronskifte ble det nemlig. De to siste sesongers klare vinner, og i forfjor til og med kåret til uoffisiell norgesmester i tabelltipping, kollega Knut P., endte på en for ham (antagelig) skuffende 9. plass[1]. Vinneren burde framgå klart av tabellen over, og om en kaster et blikk på tabellen under, som inneholder eksperttips fra norsk media, synes også denne gangen det uoffisielle norgesmesterskapet å havne i Molde. Hele 0.6 MAD (eller – om man vil – feilplasseringer) lavere for den lokale vinneren vitner til og med om et suverent NM-gull.

En kan kanskje forledes til å tro at den lokale tabellen, som i det parallelle fotball-tilfellet har vært stabil[2]. Dette var ikke tilfellet i vår konkurranse. Som figuren[3] nedenfor antyder har det vært stadige endringer med ulike tabell-ledere.

Den store taperen i norsk media denne gangen er ærverdige Adresseavisen. Denne mediebautaen har benyttet store deler av sesongen til ramsalt kritikk av RBK i takt med utallige svake prestasjoner på fotballbanen. Det faktum at avisen selv med all mulig tydelighet demonstrerer svak fotballkunnskap blir jo litt morsomt. Var det noe med «bjelken i øyet» eller «stein i glasshus»? Samma det, Trondheim hadde tydeligvis en dårlig sesong både på og utenfor banen.

Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg tipper, er det noen oppskrift eller kun tilfeldigheter? Denne gangen bestemte jeg med tidlig for å slå på stortromma og gå ytterst vitenskapelig til verks. Den særlig interesserte leser kan jo ta en titt på: PREDICTING FOOTBALL TABLES BY A MAXIMALLY PARSIMONIOUS MODEL. Jeg må bare beklage all matematikken her, det måtte imidlertid til denne gangen[4]. Hvorvidt resultatene er tilfeldige i et gitt år gir denne artikkelen slett ikke svar på, eller kanskje allikevel? De to forfatterne av artikkelen befinner seg jo begge på seierspallen denne gangen.

Heia Molde – tusen takk for en perfekt sesong – innsatsen i de to siste kampene viste med all mulig tydelighet hjemmelagets profesjonalitet og kvalitet. Fortsett slik!

[1] Knut P. uttaler til hovedforfatter at «det er sluttabellen det er noe feil med, ikke tippingen min».

[2] MFK holdt jo som kjent (med unntak av en runde) tabelledelsen i alle runder fra og med runde 4.

[3] Den lilla stiplede horisontale kurven angir forventet MAD med rent tilfeldig tipping, populært kalt «apestreken». Som figuren antyder synes alle tipperne å ha ferdigheter utover et slikt nivå, selv om enkelte endte opp farlig nær.

[4] For de mindre matematisk kyndige, målforskjell i fjorårets tabell er nøkkelen.

–> Kjetil Kåre Haugen, Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er spaltister i Panorama.

Gassfabrikken på Nyhamna skal bli selvoptimaliserende ved hjelp av en dynamisk digital tvilling.

Det fortalte Rolf Einar Sæter, direktør for teknologi og forbedring i Norske Shell, da han onsdag holdt et foredrag på avslutningsseminaret for forsknings- og innovasjonsprosjktet  Manufacturing Network 4.0 på Scandic Alexandra i Molde.

En digital tvilling er i korte trekk en digital versjon av noe fysisk eller levende, les mer på Wikipedia.  Det er Kongsberg Digital som skal levere en testversjon av tvillingen i løpet av kort tid. Prisen for hele tvillingleveransen til Nyhamna er av Kongsberg Digital beregnet til å være på omtrent 100 millioner kroner.

Sæter sa i sitt foredrag at i Shell er fremtiden noe som skjer om seks til tolv måneder, og at målet med å bruke en digital tvilling i produksjonen er å få en fabrikk som kontinuerlig optimaliserer driften sin i sanntid ved hjelp av sensorer og databehandling.

– Men det må være en enegget tvilling! understreket Sæter.

Han sa at liberalisering av data fra produksjonen er en nødvendig del av tvilling-satsingen på Nyhamna, og at det blant annet er forventet at tvillingen skal kunne gi bedre varsling av feil før de oppstår.

Også Tore Roppen, direktør for forretningsutvikling i Prodtex, snakket varmt om å bruke digitale tvilling i industrien.

– Du trenger det kanskje ikke i dag, men du trenger det i morgen, sa Roppen.

Professor Jan Ola Strandhagen ved NTNU sa på seminaret at innsamling og analyse av data i industriprosesser nå kan skje på sekunder, mens det før tok mange måneder.

– Fra fire måneder til her og nå, oppsummerte Strandhagen.

Førsteamanuensis Marco Semini (NTNU) presenterte tall som viser at norsk verftsindustri for øyeblikket ikke tjener penger, og stipendiat Jo Wessel Strandhagen (NTNU) sa i sitt innlegg at verftsindustrien har utfordringer knyttet til mangelfull integerering av digital informasjon og at mye informasjon fortsatt er papirbasert.

Stipendiat Olumide Oluyisola (NTNU) fortalte om sine undersøkelser knyttet til produksjon av søtsaker ved Brynild, og sa at her foregår produksjonsplanleggingen fortsatt på Excel. Oluyisola sa at det må tas store skritt for at man digitalt skal se, analysere, maskinlære av og fininstille produksjonen.

Oluyisola er forøvrig den eneste gjenværende av de fire stipendiatene som opprinnelig var finansiert av Manufacturing Network 4.0. De tre andre har trukket seg fra doktorgradsutdanningen underveis.

Prosjektleder Ottar Ohren sier til Panorama at frafallet skyldes at de tre stipendiatene mistet motivasjon.

– Det ble kanskje tyngre enn de hadde sett for seg. Det å ta en doktorgradsutdanning er å gå i dypsnø, det er ikke opptråkket løype, sa Ohren.

Ohren er forøvrig den siste i rekken av ledere på prosjektet. Han tok over for Arild Hoff, som overtok for Thomas Vekve, som overtok for Lise Lillebrygfjeld Halse. Halse var det brukestyrte innovasjonsprosjektets første leder, og var med på å skrive søknaden som utløste prosjektstøtten på 20 millioner kroner fra Forskningsrådet.

Da Magne Gøran Lyngstad, direktør for produksjonsteknikk ved Brunvoll, hadde ordet på konferansen, fortalte han om hvordan thrusterprodusenten har begynt å hente data fra ti CNC-maskiner. Dataene sendes til en skybasert Smart Factory-løsning for analyse, læring og optimering, og flere maskiner skal etterhvert kobles på.

Lyngstad – med flere – slo et slag for YSK-utdanningen i Møre og Romsdal på konferansen onsdag. YSK-tilbudet, som gir elever i videregående fagbrev og studiekompetanse, er foreslått nedlagt her i fylket. Saken skal behandles på fylkestinget denne uka.

– Det vi trenger er ansatte med domene- og IT-kunnskap, sa Lyngstad.

Thomas Vekve, også fra Brunvoll, erklærte på seminaret at bedriften langt heller ansetter en ingeniør med YSK-utdanning enn en data scientist.

Pipelife-direktør Kjell Larsen var invitert til å snakke om industrielle utfordringer i Norge på seminaret. Han pekte særlig på at laveste pris avgjør offentlige innkjøp, mens miljøverdier blir ignorert.

Larsen fortalte også om et enormt etterslep på vedlikehold av infrastrukur knyttet til vann. Han varslet at det fremover vil komme sensorer i rørnettet, noe som er et steg på veien mot «smartvann».

Professor Svein Bråthen er med i et ekspertutvalg som skal lage prognoser for bompengeinntekter i Norge fram til 2030.

Dosent emeritus Bjørn Guvåg (67) hadde sin første arbeidsdag på høgskolen allerede i 1979! I dag feiret kollegene den ferske pensjonisten med kake, taler og gaver.

– Studentene har gitt meg mye, og vi akademikere er jo også en slags studenter. Vi skal være spørrende, nysgjerrige og opprørske, sa Guvåg, da han takket for oppmerksomheten.

Og apropos opprørsk, så kunne kirkenesværingen avsløre at han i yngre dager var assosiert med AKP(m-l), og er blant de som har lest mappa si etter å ha blitt politisk overvåket.

For enkelte av dagens kakespisende kolleger var det muligens en nyhet at en langhåret Guvåg i 1975 i svenskregistrert bil ble arrestert i Majorstukrysset i Oslo av norsk politi med maskinpistoler. Han var da, fortalte Guvåg, mistenkt for å stå i ledtog med Rote Armee Fraktion (Baader-Meinhof), som på det tidspunktet hadde tatt seg inn i den vesttyske ambassaden i Stockholm, der teroristene både holdt og drepte gisler.

Men Guvåg var verken medlem av AKP eller terrorist, og i 1979 kom siviløkonomen med utdanning fra Karlstad og NHH i Bergen  til Molde og DH-oppgaver for første gang. I 1982 ble han fast ansatt, og cirka 40 år senere er han altså dosent emeritus i organisasjonsfag.

– Det har alltid vært artig å gå på jobb, og jeg har hatt gode kolleger på høgskolen, sa Guvåg i dag.

RELATERT: Den siste forelesningen

ØS-dekan Kari Bachmann ga Guvåg skryt for at han var tydelig glad i studentene sine, som det har blitt mange av etter alle årene i UH-sektoren. Anslaget ligger på 6000-10000.

Gabriele Jünge, forskningsleder ved Møreforsking Molde og daglig leder i Lean Forum Nordvest, sa i sin tale at Guvåg ikke bare har vært flink med studenter, men også med næringslivet.

Professor Turid Aarseth karakteriserte Guvåg som både tøffing, Mor Theresa og matglad kunstnersjel, og avslørte at Guvåg en gang på 80-tallet hadde avfeid godt voksne studenter med eksamensangst med følgende ord: «Vi leker ikke skole!»

Det var altså tøffingen, ifølge Aarseth, som pekte på at Mor Theresaen kom til syne i Guvågs omsorg for kolleger og studenter.

– Du har aldri klaget over verken studenter eller undervisning, sa Aarseth.

Jeg tenkte å ta meg den frihet å bruke min siste spalte i år til å reklamere litt for en bok som kom denne uka, og som jeg også har ytt et beskjedent bidrag til.

Utrettelige Aksel Tjora har vært redaktør for antologien Universitetskamp, som har samlet 22 bidrag fra totalt 29 forfattere. På ulike måter forsøker bidragsyterne å drøfte både bakgrunnen for og konsekvensene av den tiltakende tendensen til at faglig virksomhet fortrenges av management-ideologi, luftige visjoner, kvantitativ målemani og styringsmodeller som ikke tar høyde for universitetets egenart.

Når jeg snakker med kolleger, har jeg en følelse av at ubehaget ved denne utviklingen er utbredt. Jeg tror ikke det er 29 dissidenter som skriver i denne boka. Jeg er trygg på at svært mange deler de bekymringene som uttrykkes, selv om det naturligvis finnes en rekke nyanser. Jeg har for eksempel slett ikke alle med meg i ønsket om valgte ledere på alle nivåer, eller i at mange av rapporteringssystemene vi er belemret med vel så mye handler om å tilfredsstille NOKUT som om å forbedre undervisningen.

Men om vi kan være uenige i det små, er svært mange enige i det store bildet som tegnes: Universitetets egenart utfordres av nye forventninger om alt de skal løse, og av manglende innsikt i de funksjoner som kommer under press som følge av manglende politisk-administrativ forståelse av denne egenarten.

Kritikken er heller ikke ny. Mye av universitetsdebatten har egentlig handlet om slike spørsmål i over 30 år. Deler av kritikken som reises i den nye boka kan leses som et ekko av motstanden som oppsto da UiO, anført av rektor Inge Lønning og Universitetsdirektør Kjell Stahl, forsøkte å betone målstyring og virksomhetsplanlegging sterkere i slutten av 80-årene. Striden var så opphetet mellom kollegiet og duoen Lønning/Stahl at førstnevnte ble sykmeldt og sistnevnte måtte gå av etter bare to år.

Et generelt trekk ved utviklingen etter denne konflikten er at kritikerne vinner en god del slag, mens de er i ferd med å tape krigen. På en måte drives kritikerne fra skanse til skanse, samtidig som de slår tilbake på enkelte frontavsnitt, nå og da. Innbitt motstand gjorde at det ikke ble noe av foretaksmodellen Ryssdal-utvalget foreslo for over 15 år siden, men debatten har kommet opp også senere. En del av våre eldste universiteter holder seg fortsatt med valgt rektor, men spørsmålet tas opp på nytt hver gang det er aktuelt og myndighetene har lagt ytterligere press på disse institusjonene ved å definere ansatt rektor som «hovedmodell».

Som nevnt er jeg fullt klar over at det er nyanser her. I vitenskapelige fagmiljøer er det for eksempel mange som nok alt i alt synes ansatt rektor er minst like bra, og enda flere ser på spørsmålet som for lite viktig til at det er verdt å bruke energi på. Men likevel er hovedinntrykket at forskningsmiljøene har vært kritiske til en rekke av «moderniseringsprogrammene» myndigheter og forvaltning har initiert. Det har imidlertid ikke vært nok til å hindre deres framvekst.

Tendensen har, tross små tilbakeslag, hele tiden vært den samme: Mer målstyring, mer vekt på strategisk ledelse og mer vekt på politiske og kommersielle interessenters forventninger til sektoren («samfunnsrelevans», som det gjerne kalles).

Nå er det selvsagt ikke overraskende at det politisk-administrative feltet i prinsippet kan se bort fra interessene til mange av aktørene som jobber i feltet. Det er et spørsmål om makt, og her foreligger det jo en utvilsom og legitim rett til å innrette institusjonenes virksomhet etter politisk definerte mål. Dette gjelder jo dessuten ikke bare universiteter og høgskoler, flere av konfliktene er de samme både i helsesektoren, politiet og flere andre institusjoner.

Likevel synes det for meg som om kritikerne av utviklingen ved universitetet har gode, til dels overbevisende, argumenter. Forskere flest er jo ikke latsabber som gjør så lite de kan for å få leve mest mulig behagelige liv. Derimot kan det godt tenkes at enkelte gradvis begynner å opptre mer strategisk i denne forstand, stilt overfor et virkemiddelapparat som i økende grad er basert på at de må kontrolleres.

Det er da heller ikke mange myndighetspersoner som åpent vil si at forskere (eller leger, politifolk eller andre) gjør så lite som mulig dersom de ikke gjøres til gjenstand for passende incentiver. Kanskje er jeg naiv, men jeg tror de fleste vil oss vel. Det er dessuten stort sett fullt mulig å få gehør hvis vi tar opp våre bekymringer overfor myndigheter, styrer og andre offentlige organer.

Men likevel etableres styrings- og reguleringssystemer på løpende bånd som i hvert fall delvis er basert på en fremmedgjørende logikk, med økende frustrasjon over rapporterings- og kontrollrutiner som resultat. Hvorfor er det slik? Hvorfor ender gode intensjoner i stadig mer av det samme, som gradvis truer med å utarme uavhengig forskning?

Jeg vil peke på fire mulige og sammenflettede årsaker. For det første er det grunn til å tro at institusjoner er underlagt en slags systemtvang. Systemer og reguleringsregimer er skapt med de beste hensikter, men gradvis lever de sitt eget liv og blir sin egen begrunnelse. En rekke kvantifiserte mål på utviklingen har denne karakteren. Det er sjelden vanskelig å argumentere for alle svakhetene ved slike målinger, men når det skal rapporteres, finnes tilsynelatende ingen alternativer, og institusjonene begynner i tillegg å tilpasse sin aktivitet til det som måles.

For det andre: Mange av utfordringene det ofte pekes på, bunner i utviklingstrekk som noe omtrentlig går under betegnelsen New Public Management (NPM) Jeg har alltid undret meg over at det knapt finnes en eneste politiker som forsvarer NPM. Likevel sprer selve tenkemåten seg nærmest ukontrollert. Kanskje har det samme årsak som over; det trengs noe som kan måles, og da ender vi opp der. Men kanskje skyldes det også at premissene for politiske reformer utarbeides i helt andre kunnskapsmiljøer, miljøer som har stor strategisk innflytelse, men som ikke nødvendigvis er så ivrige etter å diskutere strategiene sine offentlig.

For det tredje ser det for meg ut som om sjansen (eller kanskje vi bør si risikoen) for å gå inn for «modernisering» av sektoren øker hvis man selv er i en lederposisjon. Dette kan naturligvis rett og slett skyldes behovet ledere har for å sette fotavtrykk etter seg. Det fremstår kanskje som mer attraktivt å ha initiert omfattende endringsprosesser enn å ha styrt med stødig og stabil hånd. Det er de førstnevnte som huskes.

Men ledernes initiativer kan for det fjerde også skyldes at verden ser annerledes ut så fort man tilkjennes lederansvar, spesielt når selve lederrollen er blitt tydeligere. Det er for eksempel ikke urimelig å tenke seg at ansatte ledere oftere ha lojaliteten oppover enn nedover i systemet, noe som i så fall påvirker viljen til å ta beslutninger med begrenset støtte nedover i organisasjonen, men som det er lett å legitimere overfor politiske myndigheter.

Jeg tror alle disse forklaringene på ulike måter kan kaste lys over dette, men kanskje er den første mest fundamental. Det har vist seg med en rekke endringsprosesser i offentlig sektor at selv om de har fungert høyst variabelt, er det systemer som er svært tunge å snu. Det må nærmest politiske jordskjelv eller store skandaler til for å kaste om på store reformer som alt er gjennomført. På den ene siden er det mange som har prestisje knyttet til reformen, for det andre staker reformene ut veien langs en bestemt kurs, som det er vanskelig å komme ut av. Det er lite realistisk på kort sikt å snu de mest uheldige konsekvensene av den såkalte «kvalitetsreformen», selv om man skulle mene det hadde vært klokt.

Det er ikke opplagt at universitetet er på helt feil kurs, men det tenkes ikke systematisk nok på hvor vi vil ende opp uten motkrefter, kritikk, nyanser. Den foreliggende boka er et forhåpentligvis et bidrag til slik ettertanke.

–> Kjetil Kåre Haugen, Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er spaltister i Panorama.

After completing the fall semester at Høgskolen in Molde, it was time to say goodbye to Erasmus exchange students coming from countries as Germany, France, Italy and the Netherlands.

By RABAH TAIF

Friday night, a goodbye party for the exchange students took place at Molde campus. This December the party was organized by Jane Mumens from the Netherlands, one of the exchange students of this year and a member of ESN Molde (Erasmus Student Network). It was made mainly for the exchange students, aiming to celebrate their last few days in Norway after 5 months of studies and hard work. Friday night’s evening welcomed not only exchange students, but their friends and all other students from Høgskolen in Molde.

A semester full of joy, fun, new experience, friends and memories, new methods and international team building comes to an end.

Janne Hermens, head of the evening, and some other organizers, opened the party’s door for students at 21.00 pm, started by putting some coloured flags on the roof, pictures of the same party from previous years were stuck everywhere and a beautiful decoration for the farewell function.

Nice music was played, cheap beers were on the tables and a little game was organized while waiting for other students to gather. Students started gathering for real at around 23.00 pm, there were around 50 attending the party. They were putting white and pink T-shirts. All the students were dancing under lights and colours like crazy, responding to the nice music played by Lubhit Gambhir, an international second year master’s degree student at Molde University College.

Janne Hermens made a moving speech in which she mentioned the exchange students long and deep association with each other, as well as with the university. She wished her fellow students every success in the future, and she ended her speech by giving an honour certificate to each and every one of them. At that moment, Lubhit Gambhir played sad music, making everybody feel emotional about leaving Høgskolen in Molde after 5 months of studies, new friends and good memories.

Janne Hermens said: “For me, it was not merely a school, but it was a combination of culture, new friendship, experience and best moments.”

After Hermens speech, the students started writing their memories, drawing their signatures on each other’s faces and T-shirts. At the end, their T-shirts were all coloured and the function came to an end. They were leaving the party and the university with heavy hearts, casting their last looks at the university.

It looked as they were not really saying “goodbye”, but rather “see you later”.

Fem romsdalsbedrifter får tilsammen nær 44 millioner kroner av Forskningsrådet til forskning og utvikling.

Det fremgår av en pressemelding Forskningsrådet sendte ut i dag.

Thruster-produsent Brunvoll i Molde får totalt 18,5 millioner kroner: 12 mill. til «Trygg og energioptimal autonom seilas (Safe and Energy Optimal Autonomous Operations of Ships)» og 6,5 mill. til «Greener maritime activities: implementing the use of water based Environmentally Acceptable Lubricants in the ship industry».

Oshaug Metall, også i Molde,  får 4 mill. kroner til «Automatisert måling og sliping av propellblad».

Wonderland på Åndalsnes får 13,055 mill. kroner til «WONDerful Circular REST».

Maritech Systems i Molde får 2,2 mill. kroner til «Automated and optimized planning for traders of farmed fish», mens CreateView i Molde – også oppdrettsrelatert – får 5,910 mill. kroner til «GreatView – Utsikt til mer enn du ser!».

Se lista over bedriftene som får totalt 1,25 milliarder kroner

– Forskning og innovasjon blir stadig viktigere når vi skal omstille oss. Vi ønsker at flere bedrifter skal satse og investere for å utvikle fremtidens næringsliv. Pengene skal bidra til at bedrifter tør å satse på prosjekter som gir store verdier til samfunnet, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i pressemeldingen knyttet til tildelingene fra Forskningsrådet.

Forskningsrådet mottok totalt 352 søknader fra bedrifter i alle fylker. I utlysningen var bærekraft et viktig element.

– Det er ikke bare bedriftene selv som tjener på at det forskes mer. Det er viktig for hele samfunnet. Forskning og utvikling skaper ny kunnskap og nye løsninger som etter hvert blir tilgjengelig for andre bedrifter, og som kan skape gode økonomiske ringvirkninger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i pressemeldingen.

KRISTIANSUND (Panorama): HiMolde-styret vil ha et anbudsgrunnlag for høgskolens leie av studiested i Kristiansund.

Det vedtok høgskolestyret torsdag ettermiddag i et møte som for anledningen var lagt til «Springbrettet» toppetasjen på Helsehuset i Kristiansund sentrum, bare et steinkast fra tomta der Campus Kristiansund (CKSU) planlegges oppført.

Møtedagen for styret startet tidligere på dagen på Løkkemyra, i lokalene som nå rommer høgskolens rundt 300 studenter og 20 ansatte i Kristiansund. Her sa CKSU-prosjektleder Roland Mauseth at 25 til 30 private aktører med i størrelsesorden fra 1 til 100 ansatte har vist interesse for å flytte inn i det planlagte kraftsenteret for utdanning, forskning og innovasjon på Nordmøre.

– Det løsnet etter Campuskonferansen i sommer, sa Mauseth.

Han sa at det er forutsetning for å realisere CKSU at  Høgskolen i Molde er med, og roste høgskolen for innsats og leverte resultater i Kristiansund  så langt. Mauseth antydet en fremdriftsplan for CKSU-bygningen med første spadestikk i 2021, ferdigstillelse i slutten av 2022 og oppstart i 2023, og kunne forøvrig legge til at Sundbåten vil legge ruta innom CKSU.

Etter omvising i lokalene på Løkkemyra og på Rutebilstasjonen i sentrum – der CKSU er planlagt oppført, kom CKSU på høgskolestyrets bord i Helsehuset i form av en orienteringssak (PDF-format), der det blant annet er knyttet usikkerhet til om høgskolen får innvilget husleiestøtte fra Kunnskapsdepartementet, og om departementet krever at høgskolens leieavtale i Kristiansund skal konkurranseutsettes.

En Statsbygg-rapport (PDF-format) om Campus Kristiansund fra august i år «finner at det er det en risiko for at tidligere prosesser ikke har vært i tråd med lov om offentlige anskaffelser».

– Vi må trøkke på! Skal vi utvikle oss som Molde og Kristiansund, så haster det med å få i gang arbeidet på tomta, erklærte Pål Farstad, som er eksternt medlem i styret, da det ble åpnet for debatt.

Styrets leder, rektor Steinar Kristoffersen, konstaterte at høgskolen står i fare for å forsinke CKSU-prosessen, og at det potensielt kan medføre tap av omdømme.

– Det haster med å få fremdrift, sa Kristoffersen.

Haakon Bryhni, eksternt styremedlem, tok tidlig til orde for å komme i gang med anbudsarbeidet knyttet til HiMoldes fremtid i Kristiansund.

– Vi må være på, og vi må finne ut hva vi trenger  i Kristiansund, sa Bryhni.

Styreleder Kristoffersen var enig i at høgskolen uansett må finne ut hva som er «vårt behov», og styret samlet seg deretter bak dette vedtaket:

«Styret fastholder intensjonen i vedtak 35/19 der det bes om at det jobbes videre med å se på muligheten for at HiMolde, studiested Kristiansund, kan bli en del av Campus Kristiansund.

Styret ber om at det så snart som mulig utarbeides et anbudsgrunnlag, samtidig som det parallelt jobbes med muligheten for å få husleiestøtte.»

Se opplysnings-videoen om Campus Kristiansund-prosjektet:

PLASSEN (Panorama): Yesterday, learners of Norwegian language gathered for the last time in 2019 at the language café to immerse themselves in the atmosphere of Norwegian Christmas.

By UMID MIRZAEV (text & photo)

Christmas is a celebration shared all over the world, in countries with a wide variety of cultures, history, and climate. How do people celebrate Christmas? By tradition – of course, at home, because this is a family holiday. The traditions in many countries coincide, but each country has its habits, especially for the Christmas table.

The visitors got the opportunity to familiarize themselves and discuss Christmas in a Norwegian manner. The meeting began with the discussion of traditional Christmas food in Norway. Although meals may vary widely from south to north throughout the country, the Christmas dinner in Norway has some common features. The most popular Christmas dishes – “ribbe” (pork rib) and “pinnekjøtt” (lamb or mutton rib). Since Norway has long been famous for its fishing traditions, it is not surprising that fish dishes are also served on Christmas Eve: “lutefisk” (made from stockfish treated with lye) or “rakfisk” (made from trout and salted and fermented for 2-3 months).

During the coffee break, participants had the chance to try Christmas baked cookies prepared by teachers: “pepperkaker” (gingerbread) and “serinakaker” (cookies with sugar and almonds). It should also be noted that each participant received a small Norwegian Christmas present – a figurine of “nisse” (Norwegian Santa-gnome).

After the food discussion, the teachers encouraged participants to learn and sing together popular Norwegian Christmas songs: “På låven sitter nissen” (On the barn sits the gnome) and “Så går vi rundt om en enebærbusk” (Then we walk around a juniper bush). In the end the students formed the circle, held hands and started walking around the toy Christmas tree, smiling and singing these Christmas songs.

“Today’s meeting was very nice and made me feel happy and comfortable. We received gifts from the teachers and it means a lot to me. It was difficult for me to start learning Norwegian from scratch, but after joining språkkafé it became much easier, it motivates me to learn Norwegian. People here are very helpful, friendly and welcoming. I feel like I’m with my immediate family on Tuesdays during my Norwegian course” says Rabah Taif, an Algerian first-year master’s student in petroleum logistics.

We asked Øyvind Halskau, one of the volunteer teachers at the café – and professor emeritus of logistics at HiMolde – about his experience of teaching Norwegian and Christmas celebration in Norway.

– Øyvind, how long have you been teaching Norwegian and why you decided to teach it?

– I have been teaching Norwegian at språkkafé for two years. I think it is fun to teach Norwegian, because it is always very strange to try to teach foreigners your own language. You can discover things about your own language. To explain different expressions that is evident for me, but it is hard to explain them for foreigners. So that is very interesting.

– Can you share some tips for our international students regarding learning the language?

– Haha … (smiles). Like any foreign language, you have to try and accept that you make mistakes. Sometimes, we, Norwegians, laugh on your mistakes. But when I speak English, I am quite sure that polite Englishmen will not laugh at me, but he will understand even if I make big serious mistakes. The only way to learn the language is to use the language, to make mistakes and try, try, try.

 – What are the main features of Norwegian Christmas celebration?

– Uff … It is a very difficult question. I think it has been changed, but slowly. Very many youngsters are becoming vegetarians, since it is a kind of new religion: to believe in not eating meat. That has affected Christmas celebration. But I think giving presents, having family parties will still be very important for many-many years in Norway.

God jul! Merry Christmas!

Klarer du PKs julenøtt? I dag fikk 250 studenter i Molde, Kristiansund og Bergen den som oppgave på eksamen i matematikk.

Student Marte Hoksnes (22), bachelorstudent i økonomi og administrasjon fra Julsundet i Molde, sier at det «gikk greit» på dagens eksamen i MAT100.

– Det er aldri godt å si med matematikk, om svaret blir riktig. Hodet virker best de to første timene av eksamen, og så detter man litt av, sier Hoksnes.

Hun har tidligere tatt matematik for yrkesfag – 1P-Y og 2P-Y, og sier at matematikk på høgskolenivå er noe helt annet enn det hun har lært av matematikk tidligere.

– Det er vanskelig, sier Hoksnes, som anslår at hun har arbeidet med matematikk tilsvarende  to fulle arbeidsdager i uka denne høsten.

Det begynner å nærme seg juleferie for de fleste, og jeg vil gjerne benytte anledningen til å takk alle ansatte ved Høgskolen i Molde flott innsats og fine resultater i 2019.

Hva er det som har preget 2019 for Høgskolen i Molde?

Vi har lykkes i å sette studentene i sentrum. Det har flere årsaker. Strategien som ble vedtatt i mai, fastsetter vekst i studenttallet som et hovedmål for oss. Vi har arbeidet aktivt og målrettet med markedsføringen. Ved siden av informasjonsavdelingens utrettelige innsats med skolebesøk, messer, kampanjer i aviser og sosiale media, har flere av fagmiljøene selv hatt prosjekter for å gjøre tilbudene våre bedre kjent. Vernepleierne og SOL-masteren har lansert podcast. Sport Management har brukt sosiale media aktivt. Det har gitt resultater. Vi ser ut til å ha hatt ca. 13,5% vekst i studenttallet. Det er mer enn 10 ganger sektoren sett under ett, og ekstra gledelig i lys av at antall søkere til samordnet opptak for første gang gikk noe ned.

Vi har nettopp avsluttet en budsjettforhandling. Styret vedtok et budsjett som viste mindre vekst enn vi har vært vant til. Det er nok den nye normalen, og flere andre institusjoner har merket særlig kuttene som følger av ABE (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) bedre enn oss. Derfor har vi heller ikke forsømt mulighetene til å minne avdelingene om at den store veksten vi har hatt i årsverk, må resultere i at vi også får flere studenter som avlegger eksamen og får sine vitnemål hos oss. I år begynner vi å se resultatene av innsatsen for studentene, riktignok med stor usikkerhet i estimatet. Vi ser ut til å kunne håpe på 12% vekst i studiepoengproduksjonen sammenlignet med toppåret i 2015 og 20% sammenlignet med 2018. Dette er et resultat av knallhard og samvittighetsfull jobbing i avdelingene, og det fortjener anerkjennelse.

Det ligger mange flotte pedagogiske og faglige prestasjoner bak resultatene vi oppnår som institusjon. Et eksempel er emnet Anatomi, fysiologi og biokjemi, der Avdeling HS halverte strykprosenten fra i fjor. Dette er en nasjonal eksamen, og derfor en viktig kvalitetsindikator både for oss og studentene.

Foreløpige tall fra biblioteket tyder på at Avdeling ØS kommer til å nesten tangere antall publikasjoner fra de beste årene, som innebærer en økning på 50% fra i fjor. Men de gir mer enn 150% flere publikasjonspoeng. Det velger jeg å tolke som en formidabel kvalitetsøking for forskningen i avdelingen.

Avdeling for Logistikk har i 2019 startet flere nye studieprogrammer, blant annet Bachelor i IT og digitalisering og Bachelor i bærekraftig logistikk og sirkulær økonomi. Særlig det siste av disse betyr mye for hvordan vi som institusjon innfrir forventningene til oss i Kristiansund, der vi det siste året har hatt betydelig vekst i antall ansatte og studenter. Etablering av nye programmer er arbeidskrevende og lærerikt for alle som er involvert. Med økende forventninger til samarbeid med kommunene og arbeidslivet i regionen som en integrert del av programmene, vil dette helt sikker øke fremover. Jeg håper den positive effekten vi har som en avgjørende medspiller i arbeidet for regional utvikling, gjør at det også er givende.

Fra Avdeling LOG er det også gitt sentrale bidrag i statlige utvalg og utredninger. Det blir lagt merke til og understreker samtidig den nasjonale posisjonen de fremste faglige miljøene hos oss har. Styret og allmøtene ved Høgskolen i Molde har flere ganger bekreftet at vi skal opprettholde og styrke vår status som vitenskapelig høgskole i logistikk. Derfor er ekspertoppdrag som vi kan påta oss for eksterne samarbeidsparter, etater, direktorater og departementene, spesielt betydningsfulle.

Etableringen av nye programmer kan sikkert oppleves unødig formalisert, men jeg vet at det alltid viser seg å være verdt det når studiet skal startes opp, og vi vet at det riktige fagmiljøet er på plass og klart til å ta imot studentene med gode læringsutbyttebeskrivelser, fine valgfag og mulighet til utveksling og internasjonalisering. Som de fleste etter hvert har skjønt, er jeg også ganske engasjert i det forestående NOKUT-tilsynet av vårt kvalitetssystem. Selvfølgelig er det i den sammenheng veldig betryggende at rutinene er fulgt. Men det er ikke det viktigste. Vi gjør ikke kvalitetsarbeid for NOKUTs del. Gjennomtenkte modeller, innhold, emner og arbeidsfordeling på programmene er avgjørende forutsetninger for å lykkes med undervisningen, ikke bare for studentene, men også våre egne fagansvarlige og undervisere. Derfor er det verdt å legge dette arbeidet inn i programmene i forkant.

Mange nyansatte er ønsket velkommen til høgskolen i 2019, og det har vært en berikelse å få dere som medarbeidere ved høgskolen. Det er kjekt med nye ansikter i korridorene og auditoriene. Byen og regionen er glad for nye impulser og vi trenger alle å bli utfordret med ekspertise og perspektiver formet andre steder enn her. Takk for at dere valgte Høgskolen i Molde.

Det er dessverre også slik hvert år at det har vært nødvendig å si adjø til kolleger som enten finner arbeid andre steder eller går over i pensjonistenes rekker. Det er vemodig, men vanligvis på en veldig fin måte siden vi gjerne fortsatt holder kontakten med dere alle. Dessverre blir noen rammet av sykdom og ufrivillig holdt borte fra arbeidsplassen sin. Det er vanskelig for hver enkelt, og på individuelle måter. Dessverre er høgskolen ikke alltid i stand til å opptre med den hjertevarmen og forståelsen som en skulle håpe og forvente at vi kunne, i møte med ansatte som opplever at de er i en anstrengende situasjon. Det håper jeg at vi kan forbedre i 2020, og jeg vil veldig gjerne ha påminnelser og forslag som kan bidra til det, fra alle som i likhet med meg har vært så heldige at vi har kunnet gå på jobb hver eneste dag i 2019 og kanskje har lett for å glemme hvilket privilegium det er.

Jeg vil takke alle de som studentene sjelden, og jeg dessverre heller ikke daglig selv, er i kontakt med, men som gjør at det hele henger sammen. Vi har en solid og serviceinnstilt administrasjon som alltid stiller opp og bidrar til at studenter og fagansatte har et klasserom holdt av til dem, at planer og rapporter er skrevet og kvalitetssikret slik at nødvendige ressurser finnes tilgjengelig når vi trenger dem. IT-avdelingen er verdensmestere i tålmodighet når teknologien slår seg vrang, og sørger for at PC-er, nettverk, telefoner og programvare virker bare vi selv sørger for at strømmen er påkoblet. Takk for innsatsen i året som gikk også til biblioteket, som får strålende tilbakemeldinger fra både studenter og ansatte i alle sammenhenger.

Høgskolen i Molde har grunn til å gå inn i 2020 med godt mot! Det nye året starter med å fullføre dokumentasjon til NOKUT-tilsynet av det gode kvalitetsarbeidet vi gjør på høgskolen. Mens studenter og ansatte etter hvert går våren i møte, pågår rekrutteringsarbeidet for fullt – vi ønsker oss mange nye motiverte studenter! 2020 blir også året da vi fortsetter med å sørge for at alle studiene våre har god relevans for arbeidslivet og den fremtiden som venter oss.

I året som kommer venter vi også nye kolleger som vi gleder oss til å ta imot. Vi kommer til å vokse også i tiden framover, og må stadig forbedre oss på kvalitet, servicenivå og studentenes opplevelse av å bruke tida godt hos oss. Vi skal også være ansvarlig overfor miljøet og omgivelsene våre, og vil opptre omsorgsfullt overfor ansatte og studenter. Det blir nok å gjøre, og nok å tenke på. Si fra dersom vi ikke innfrir forventningene du har til oss!

Som rektor håper og ønsker jeg at vi går samlet inn i det nye året med friskt mot og tro på høgskolens visjon: Med kunnskap for bærekraft og innovasjon! Mens vi tar en velfortjent ferie og samler krefter til fornyet innsats for en kunnskapsbasert samfunnsutvikling, ønsker jeg for dere alle en fredelig jul og et riktig godt nytt år.

Hilsen rektor

Steinar Kristoffersen

Vi smiler gjerne når vi ser babyar og småungar smile til oss. Vi lagar grimasar til dei for å få dei til å le, og seier eit venleg ord.  

Vi gjer ikkje dette berre til ungar vi kjenner, men innimellom også til ungar som plutseleg ser på oss på butikken eller på bussen. Dei små blir såleis sett og får ein blid respons.

Dette bidreg til å gjera den oppveksande slekt tryggare på samfunnet rundt seg og tryggare på seg sjølve. Enn om ganske mange unnlet å smile og laga artige grimasar til den brune eller svarte babyen? Enn om endå fleire unnlet å smile til den vesle jenta som sit på bussetet rett overfor dei fordi ho både har ein framand bruntone i huda og attpåtil bruker hijab?

Eg liker ikkje hijab på småungar sjølv, og eg er meir enn skeptisk til religiøs fundamentalisme. Eg vil at vi skal halde fram med å ha ei kontrollert og ansvarleg innvandring. Eg forstår at dette er nødvendig for å kunne ta godt vare på dei innvandrarane som har kome og dei som skal få koma i framtida. Der det blir for stor ubalanse mellom opprinneleg befolkning og nye innvandrarargrupper, kan det forårsake framvekst av rasisme og konfliktar som ingen er tente med.

Når eg blir forbanna på nordmenn som ikkje oppfører seg fint mot innvandrarbarn eller barn av innvandrarar, er det fordi eg meiner det er fullt mogleg å vera eit godt menneske samtidig som ein ikkje er for fri innvandring. Og eg meiner hardcore innvandringsmotstandarar som spyttar etter jenter med hijab eller mot mørkhuda tenåringar, berre fordi desse går forbi dei på gata, gjer seg sjølve til eit større problem enn den innvandringa dei er i mot.

Eg vil heller ha blide og trygge ungar med ein annan etnisk bakgrunn saman med meg på bussen enn ein skulande og intolerant busemann med gusten hud som heller ville latt desse ungane brenne i helvete enn å ha dei i Noreg.

Polarisering og kalde frontar kan oppstå ved at somme tillet seg å vera rasistar og framandfiendtlege og behandle menneske med ein annan bakgrunn dårleg. Dette kan også skje ved at folk som er for å auke innvandringa mykje trur at alle som ønskjer restriktiv innvandring er rasistar og framandfiendtlege og omtalar dei deretter.

Som folkevalt for dette kalde landet i nord har det slått meg ofte at varmen vi viser kvarandre er viktigare enn temperaturen ute.

Det er fullt mogleg å ha eit varmt hjarte og oppføre seg på ein inkluderande og samfunnsbyggjande måte sjølv om ein ønskjer å oppretthalde ein balanse i samfunnet som tener både fleirgenerasjons nordmenn og nykomarar. Mange er derfor også, heilt uavhengig av synet deira på innvandring, gode menneske i møte med både ungar og vaksne med ein annan etnisk bakgrunn.

Sterkare integrering er eit mantra for mange. Dei som ikkje ser poenget med å smile og laga grimasar til den mørkhuda ungen som prøver å få augekontakt, tek paradoksalt nok frå seg sjølve sjansen til å bidra til den sterkare integreringa som dei gjerne talar så høgt om at må skje.

–> Kjetil Kåre Haugen, Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth og Jenny Klinge skriv fast i Panorama.

Det estetiske kan beskrives med matematikk! Her er løsningen på julens mattenøtt.

Les mer om det gyldne snitt på Wikipedia. Her er en PDF som viser hvordan ligningen – nøtta – blir løst.

Romjulstreff på Rådhuset

HiMolde-professor Svein Bråthen mener taxfree-ordningen bør avvikles av hensyn til klimautfordringene. – Det er en rar måte å finanisere infrastrukur på, sier han.

Før jul leverte et regjeringsutnevnt utvalg med Bråthen på laget en rapport om konsekvensene for arbeidstakere, flysikkerhet og miljø knyttet til globalisering og økt konkurranse i luftfartsindistrien. Hele rapporten, NOU (Norges offentlige utredninger) 2019: 22 – Fra statussymbol til allemannseie – norsk luftfart i forandring, kan leses på regjeringens hjemmeside.

Rapporten slår fast at sivil luftfart er en av verdens raskest voksende industrier. I 1981 ble det f. eks. gjennomført 5,5 millioner reiser til og fra Norge, et tall som har økt seks ganger til 33,6 millioner i 2018. Internasjonalt bidro sivil luftfart til utslipp av 895 millioner tonn CO2 i 2018, ifølge IATA. Dette tilsvarer ca. 2 prosent av globale CO2-utslipp. Mer effektive flymotorer og flere passasjerer per fly har imidlertid mer enn halvert drivstoffbruket per passassjerkilometer siden 1990, så utslippene har ikke vokst i samme grad som trafikken.

I dag kommer cirka en fjerdedel av Avinors inntekter fra taxfree-salg. Beregninger gjort av Vista Analyse i 2011 viser at norsk flytrafikk vil reduseres med 2,5 til 11 prosent om adgangen til avgiftsfri innførsel faller bort.

Det regjeringsoppnevnte utvalget delte seg i to hva gjelder taxfree-ordningen. Bråthen er blant de fem som mener taxfree-ordningen, inkludert avgiftsfri innførsel, bør skrotes fordi den påvirker reiseomfanget på en måte som er uheldig for klimautfordringene vi står overfor.

Til Panorama sier Bråthen at han syns ordningen er «en rar måte å finansiere infrastruktur på».

Et flertall i utvalget, inkludert Bråthen, tar også til orde for å erstatte dagens flypassasjeravgift med en mer treffsikker miljøavgift.

Ellers forslår utvalget å innføre virkemidler som kan redusere antall flyreiser, som f. eks. at CO2-merking med gjennomsnittstall for den aktuelle flyreisen kommer tydelig fram i det man kjøper flyreisen. Bråthen peker på at en slik ordning ikke er ulikt det mange forbrukere er kjent med når det gjelder merking av tobakksvarer som snus og røyk.

Utvalget foreslår også å avvikle Avinors ordninger for å belønne fylselskapene for trafikkvekst og etablering av nye ruter gjennom lavere avgifter. NRK skriver at Avinor de siste fem årene har brukt 330 millioner kroner på å sponse flyselskap for å øke flytrafikken.

Også HiMolde-stipendiat Falko Müller har bidratt til den aktulle luftfartrapporten. Han har gjennomført en undersøkelse som viser at konkurransen mellom flyselskaper i Norge – målt i konsentrasjon, ligger på samme nivå som i Norden og Europa. 71 prosent av direkterutene fra en flyplass i Norge til en flyplass i Europa hadde bare én operatør.

Utvalgets arbeid med NOU-en ble ledet av Sverre Quale, som tidligere har vært konsernsjef i Avinor.

Svein Bråthen skal for øvrig beregne framtidas bompenge-inntekter for regjeringen, noe som ble kjent i desember. Han har imidlertid ingen planer om å ta opp konkurransen med professor emeritus Arild Hervik hva gjelder antall produserte utredninger på oppdrag for regjeringen.

– Da har jeg startet 20-30 år for sent! ler Bråthen.

Arild Hervik har bidratt i 19 statlige ekspertutvalg, og i denne artikkelen har Panorama omtalt 17 av dem.

After numerous requests from international HiMolde students, the administration responded to the high demand and set up a free Norwegian language course for MSc students that begins on January 14th.

By UMID MIRZAEV (text & photo)

It is known that language is the key to getting into working life and being integrated into Norwegian society. From the beginning of the autumn semester, fresh master’s students expressed concerns about Norwegian class: other universities (Oslo, Trondheim) offer different courses depending on level, while Molde University held it only for the Erasmus+ exchange students.

Very soon, foreign students attending the Logistics and Sports management MSc programs will get the opportunity to immerse themselves in the atmosphere of the Norwegian language and become more competitive in the labor market. In the meantime, we spoke with people who made it possible to organize this course.

“The international MSc students asked us for many years to establish a Norwegian course because the exchange students had this language course as a part of their study plan. The international students wanted to have a Norwegian course because many of them work part-time, some of them want to work in Norway after finishing their studies. Another argument was that it’s difficult for them to be here for 2 years without understanding any Norwegian. They argued that exchange students were there for a short time and asked  why exchange students were the top priority instead of international students. This autumn we got the information that the teacher agreed to have two classes in the spring semester: one for exchange students and one for MSc students. The classes will be different: MSc students will not have any exams upon completing the course, while exchange students will get credit points in the end. I have to mention that there will be first-year master students from Logistics, Sports Management, and Petroleum Logistics,” says Ragnhild Brakstad, international coordinator of MSc students at HiMolde.

We also asked Berit Svendsvik, Head of Office at the Business Administration and Social Sciences department, and Tove Orheim, Head of Office at the Logistics department, to share their opinions about the upcoming language class.

“We started receiving more and more questions regarding the Norwegian course from international students. We thought that we need to do something about it. Marit Viken, the teacher of Norwegian, contacted us and offered her help because she also delivers language courses at the bachelor’s level. We had a meeting and decided to open this course. She is a very experienced teacher, she works at Molde voksenopplæringssenter (Molde Adult Education Center). We are very glad to offer this course for our master students,” says Berit.

RELATED: Norwegian classes on campus in high demand

RELATED: Learning Norwegian – alternative methods and success stories

LES MER: Lære seg norsk og fikk drømmejobben i Molde

“The goal of this course is to teach students about Norwegian culture and create a network between them. Students had to take the Norwegian course at Molde voksenopplæringssenter in the past, but our course is free, so it’s a win-win situation. The class is fully booked, we had only 25 seats, but we decided to take all 26 applicants,” says Tove.

Marit Viken, the teacher of the upcoming Norwegian course says: “I have in total 12 years of teaching experience, 5 years of them teaching at HiMolde. I used to teach Erasmus students, but this semester we will have two classes. We have only less than 40 hours of teaching, but this course will give a good start for further learning. The students will obtain the level A1. This level will allow them to communicate at the very basic level of the Norwegian language. I also would recommend to students use more Norwegian in daily life, because I know that many of them use only English. I hope that students will continue to study by themselves after completing this course”